Barneministeren: Vil snu om på institusjonsbarnevernet
– Vi må erkjenne at for mange barn ikke får god nok hjelp i barnevernet, sier Kjersti Toppe. I dag setter statsråden ned et utvalg som skal se på alt som kan endres på norske barnevernsinstitusjoner.
Den siste tiden har Aftenposten avslørt hvordan psykisk syke barn blir kasteballer mellom barnevern og helsevesen og ikke får den helsehjelpen de trenger. Mange av dem flyttes mellom barnevernsinstitusjoner landet rundt, slik at både helsehjelp og skolegang stadig blir avbrutt. Både i mediene og i rapporter er det dokumentert alvorlige hendelser knyttet til barnevernsbarn på institusjon, som dødsfall, ildspåsettelser og vold.
Det vil barneminister Kjersti Toppe (Sp) ha en slutt på.
– Vi kan ikke fortsette slik vi gjør nå. Min erkjennelse er at vi må se på hva vi vil med institusjonsbarnevernet, hvem som skal få hjelp der og hvordan rammene bør være. Utvalget har fått et offensivt mandat, der de skal vurdere om vi må snu opp ned på hele måten barnevernsinstitusjonene er organisert på, sier hun.
Bestillingen fra statsråden er å se på feltet med kritiske øyne og vise vei til nye løsninger.
– Slik det er nå, svikter vi de mest sårbare barna for ofte.
Vil unngå at barn flyttes Norge rundt
Barne- og familieministeren mener barnevernet særlig svikter barn med sammensatte problemer.
– Utvalgets mandat er å se på hvordan vi kan unngå at så mange barn flyttes til institusjon, og hvordan de som må bo på institusjon kan få bedre hjelp. Dette gjelder særlig psykisk helsehjelp, sier hun.
Det nye utvalget er satt sammen av et bredt spekter av fagfolk. En av deres viktigste oppgaver, er å se på hvordan man kan unngå at barn flyttes fra institusjon til institusjon over store deler av landet.
Skal få hjelp der de bor
Toppe vil ikke at flere barn skal lide samme skjebne som Liv Monika (18) og «Emma» (19). Liv Monika døde dagen etter 18-årsdagen sin etter å ha vært kasteball mellom barnevern og psykiatri. «Emma» er det barnet som er blitt flyttet mest av norsk barnevern: 15 ganger på under tre år.
– Utvalget skal se på hvordan vi kan redusere antall flyttinger og bruk av enetiltak. Vi må finne ut hvordan barna kan få bedre hjelp nær hjemstedet. Vi kan ikke fortsette å flytte barn landet rundt, sier Toppe.
Tanken er at det skal spilles mer på de ressursene som finnes i hjelpeapparatet og nærmiljøet, istedenfor at barn skal flyttes til institusjoner i andre deler av landet. Toppe ønsker at større deler av barnevernet skal drives etter prinsippene til Stillasbyggerne ved Ahus, som jobber med å bygge nettverk basert på de eksisterende ressursene i og rundt barnet.
Helsehjelp er et gjennomgående tema i utvalgets mandat. Dette gjelder særlig barn med sammensatte behov og omfattende behov for psykisk helsehjelp.
– Vi erkjenner at barn kan bli sykere i barnevernet, særlig når de flyttes rundt og ikke får tryggheten de trenger. Utvalget skal gjøre en kritisk gjennomgang av hvordan hele institusjonsbarnevernet er organisert, og hva som kan gjøres bedre for å gi ungene trygghet og riktig hjelp.
På alle sider av bordet
Utvalget har fått i oppdrag å se nærmere på dagens ordning. Der har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) en helt spesiell rolle. De har ansvar for institusjonsbarnevernet, samtidig som de er eiere og drivere av mange barnevernsinstitusjoner. Bufdir inngår også kontrakter med private institusjoner – og er samtidig fagdirektorat for barnevernsområdet.
– Denne ordningen skal utvalget se nøye på, sier Toppe.
I dag bor ett av tre barn på institusjoner drevet av kommersielle. Ministeren vil ha en endring på dette og har bedt utvalget legge til grunn at det skal skje en gradvis utfasing av kommersielle institusjoner, i tråd med Hurdalsplattformen. Samtidig skal andelen ideelle øke.
– Jeg vil ha statlige og ideelle institusjoner, som sikrer best mulig samarbeid med statlig helsevesen, sier Toppe.
Hun ble flyttet mellom 15 barnevernsinstitusjoner: - De visste ikke hva de skulle gjøre med en som meg
– Kan ikke vente til 2023 med å sikre hjelp
Utvalget skal levere første delinnstilling i mars 2023. Der skal de analysere styrker og svakheter med dagens ordning. Del to skal leveres som en offentlig utredning (NOU) i oktober 2023, med utvalgets endelige tilrådinger for ny organisering av institusjonsbarnevernet. Et eget ungdomsutvalg skal sikre at barnas stemmer blir hørt.
– Men arbeidet med å skaffe bedre helsehjelp til barnevernsbarn pågår parallelt med det, sier Toppe.
– Vi kan ikke vente til oktober 2023 med å sikre de sykeste barna hjelp.
