Mener opptaksintervjuer kan være som å skyte i blinde

Ap og SV er positive til andre metoder for opptak til høyere utdanning enn karakterer, slik flere har foreslått. Begge partiene vurderer å ta det med i partiprogrammet.

Krigsskolen har gjort store endringer i opptakssystemet sitt de siste årene. – I ytterste konsekvens kan det å ta inn feil kandidat medføre tap av liv, sier seksjonssjef Joar S. Vik.

– Om det ikke gjøres riktig, blir det som å skyte i blinde, sier Joar S. Vik, seksjonssjef ved Krigsskolen.

Med det mener han at det er nødvendig å vite om opptaksmetodene er treffsikre. Kan man ikke si det med sikkerhet, kan man heller ikke anta at ressursene som blir brukt gir bedre studenter.

Derfor vil Krigsskolen synsingen til livs – de beste resultatene får de ved å strukturere opptaksprøvene i størst mulig grad, ikke gjennom fri samtale med kandidaten.

  • Foreslår at skolekarakterer skal bli mindre viktige
    – Opptaksmetodene som er basert på personlige meninger koster penger, tar tid og bidrar til dårligere treffsikkerhet. I lang tid har vi festet for stor lit til at erfarne bransjefolk klarer å peke ut de beste kandidatene, men gjennom flere år med analyser konkluderer vi nå med at det ikke stemmer. Intervju fungerer for å velge ut fremtidige ledere, men det fungerer ikke for å forutse akademiske prestasjoner. Det gjør derimot karakterer fra videregående skole, sier Vik.

Derfor har Krigsskolen siden 2013 sluttet å bruke intervju til å bedømme hvem som vil gjøre det godt på skolebenken. Opptaket består for øvrig av fysiske prøver og personlighetstester i tillegg til kandidatens karakterer fra videregående.

For høyt frafall i Norge

Ap og SV synes likevel forslaget til Elevorganisasjonen, Studentorganisasjonen og Sosialistisk Ungdom er spennende.

– Å legge til rette for andre vurderingsformer ved opptak til høyere utdanning er noe vi vurderer sterkt å ta med i vårt valgprogram, sier Marianne Aasen, forskningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

Hun var tidlig ute på Twitter og skrøt av innspillet, og mener det må gjøres mer for å få de rette kandidatene inn på de rette studiene. Frafallet i høyere utdanning er stort i Norge, blant de studentene som begynte på et studium høsten 2001, stod hele 42 prosent uten en grad ti år senere.

– Det er en sløsing med masse ressurser, i form av studieplasser, -lån og tid, sier hun.

– Dagens system er ikke perfekt

Enda klarere i sin tale er SV-leder Audun Lysbakken.

– Vi ønsker å ta initiativ til en incentivordning for landets utdanningsinstitusjoner og oppmuntre dem til å forsøke nye opptaksordninger. Dagens system er ikke perfekt. Vi skulle gjerne sett at det ble gjennomført større forsøk med utvidede opptakskriterier, og om kunnskapsmininsteren ikke foreslår det, kommer vi til å gjøre det, sier han.

Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise skriver i en e-post til Aftenposten at han synes det er en del fornuftig i forslaget, men at en endring ikke kan være begrunnet med at det skal bli enklere å komme inn på bestemte studier.

– Hovedpoenget må være å gi skolene mulighet til å rekruttere mer spesifikt, ikke å innføre masse nye obligatoriske inntakskrav.

Tidkrevende prosess

Joar S. Vik er tydelig på viktigheten av å gå metodisk til verks ved slike forsøk. Selv om det betyr at de må vente lenge før resultatene er klare.

– Kandidaten bør ha stått i jobb i minst ett år før vi kan si noe om egnetheten i yrket. Det vil si at vi ikke har fullgode svar på hvorvidt en opptaksmetode for et bachelorstudie er god før drøye fire år etter kandidaten er tatt opp. Så det er en tidkrevende prosess, men hos oss har den gitt resultater.