Norge

De fleste bivirkninger er kortvarige. Forskerne ser nå på andre reaksjoner etter vaksinering.

– Vanligvis er kroppen vår veldig god til å regulere aktiveringen av immunsystemet etter vaksinering. Da dannes kun de responsene vi trenger for å være beskyttet, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo (UiO).

De fleste bivirkninger er milde og kortvarige. Forskerne ser nå på om andre reaksjoner etter vaksinering har sammenheng med koronavaksinene.

  • Bethen Steenbuch

Mange merker at de har fått en koronavaksine. Smerter på stikkstedet, feber og hodepine er vanlig. Det er milde og kortvarige bivirkninger.

Andre reaksjoner har også forekommet etter vaksinering. Blant annet er det meldt om mange tilfeller av blødningsforstyrrelser hos kvinner.

– Vi vil identifisere alle reaksjoner som kan ha en sammenheng med vaksinen, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland. Hun arbeider ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Universitetet i Oslo.

Vaksinene Pfizer og Moderna til bruk i Norge er såkalte mRNA-vaksiner.

Her svarer Grødeland på spørsmål om mRNA-vaksiner og bivirkninger:

– Vi ser nå nærmere på alle reaksjoner etter vaksinering med mRNA-vaksinene, sier Gunnveig Grødeland ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, UiO.

– Hvilke stoffer i mRNA-vaksinene kan gi bivirkninger?

– Det er eksempler på at PEG (polyetylenglykol) har gitt alvorlige allergiske reaksjoner etter vaksineringen. PEG finnes i tannpasta, hudkremer, flere matvarer og kosmetiske produkter. Det er personer med kjente og alvorlige allergier som har fått denne reaksjonen.
Alvorlige allergiske reaksjoner kan komme rett etter vaksinering. Det er derfor alle venter i lokalet en stund etter vaksinering. De med kjente og alvorlige allergier ble tidlig anbefalt å ta vaksine under forsterket beredskap (f.eks. på sykehus). Får man i verste fall et anafylaktisk sjokk, vil rask behandling sørge for at faren er over etter kort tid.

– Kan vaksinene gi de samme symptomene som sykdommen covid-19?

– Nei. Vaksinene kan ikke medføre hverken infeksjon eller den sykdom som sars-cov-2-viruset gir. Man kan derfor heller ikke få long covid etter vaksinering. Og man mister ikke lukt- og smakssans. Man kan få bivirkninger som feber, utmattelse og andre influensalignende symptomer. De går typisk over etter en til to dager.

– Kan det såkalte spikeproteinet som sendes inn med vaksinen, forårsake problemer?

– Nei, ikke så langt vi kjenner til i dag.

Det er forskjell på å bruke spike i vaksinen og på spikeproteinet i viruset. Å bruke kun en bit av viruset i vaksinen gir oss muligheten til å kontrollere bedre hvordan immunresponser dannes. Da kan vi også bedre forutsi hvilke bivirkninger som eventuelt kan komme.

– Kan vaksinene akselerere sykdom i kroppen?

– I utgangspunktet, nei. Men vaksinering har muligens økt inflammasjon hos personer som har en ukontrollert kronisk inflammasjon (som leddgikt). Det er observert i noen svært sjeldne tilfeller. Og det skjer veldig sjelden, også i personer som har slike kroniske sykdommer. Vaksinering er en viktig beskyttelse mot covid-19, også for denne gruppen.

– Kan fettkapselen rundt selve vaksinen gi bivirkninger?

– Ingen studier tyder på det. Og det er satt over en milliard mRNA-vaksiner så langt i verden. Menstruasjonsforstyrrelser og blødninger etter overgangsalderen er imidlertid sett flere steder. Her har vi ikke en klar forståelse av årsak ennå.

– Er det problemer som settes i sammenheng med stoffene i mRNA-vaksinene?

– Man har faktisk ikke funnet noen sammenheng ennå. Vi ser en del forbigående bivirkninger, spesielt etter vaksinering etter andre dose Moderna og Pfizer. I ekstremt sjeldne tilfeller får noen hjerte-/hjertepose -betennelse, spesielt etter Moderna-vaksinen. Derfor anbefaler man nå menn under 30 år å ta vaksinen fra Pfizer. Det er primært yngre menn som har fått slike betennelser etter vaksinering. Negative langtidsvirkninger er ellers ikke kjent for noen av mRNA-vaksinene.

– I Norge har man valgt å tilby én vaksinedose til aldersgruppen 12 til 15 år?

– Vi har sett at ungdom i noen tilfeller kan få long covid, i form av redusert smak og luktesans, selv etter en infeksjon de knapt merker. Det å gi kun 1 dose reduserer sannsynligheten for at det oppstår bivirkninger. Samtidig gir det beskyttelse mot eventuelle ettervirkninger fra infeksjon. Det er sjelden at ungdom i alderen 12–15 får slike ettervirkninger, og enda sjeldnere at yngre barn får det. Én dose vaksine kan likevel være en god ekstra sikkerhet for ungdom over 12 år.

– Hva er forskjellen på å vaksinere en 8-åring og en 12-åring?

– Det er noe individuelt og kommer an på barnet. Men jo yngre barnet er, desto mer forskjellig vil immunsystemet være fra en voksen person. Både en frisk 8-åring og en frisk 12-åring har svært liten sannsynlighet for å få alvorlig covid-19 etter en eventuell infeksjon med sars-cov-2. De vil begge sannsynligvis kun få mild eller ingen sykdom etter smitte. Den store forskjellen er at bevegelsesmønsteret til en 12-åring medfører økt smitterisiko. Og 12-åringen har muligens begynt å nå pubertetsalder. Biologien i kroppen vår jo begynner å ligne mer på voksne når man har gjennomgått puberteten. Det kan også ha betydning for immunsystemet.

Bivirkninger hos barn fra 12 til 15 år ga en tilsvarende bivirkningsprofil som i voksne under klinisk utprøving.

Les også

  1. Koronavaksinene gir oftere allergisk sjokk enn andre vaksiner

  2. 60.000 norske kvinner er med på å gi verden viktige svar om koronavaksiner

  3. 10.000 meldinger om mulige bivirkninger er ikke behandlet. Nå ansetter Legemiddelverket flere for å komme i mål.

Les mer om

  1. koronavaksine
  2. Koronaviruset
  3. Symptomer
  4. Vaksine
  5. Pfizer
  6. Moderna