Ikke aktuelt å stenge de andre trebroene etter kollapsen på Tretten

En lignende trebro kollapset i 2016. I en kontroll samme år ble Tretten bro friskmeldt av Statens vegvesen, selv om det ble funnet mindre avvik. Også i fjor ble Tretten bro inspisert.

I februar 2016 kollapset en limtrebro over nye E6 ved Sjoa i Gudbrandsdalen. Det skjedde da en tung lastebil kjørte over den.

Mandag morgen kollapset Tretten bru over Gudbrandsdalslågen. Også E6 ble sperret av den kollapsede broen. Det var en personbil og en lastebil på broen da den kollapset, men så langt er det ikke meldt om noen personskade.

Statens vegvesen opplyser til Aftenposten at de har satt krisestab etter hendelsen.

Det er ikke første gang en trebro av denne typen har kollapset.

17. februar 2016 falt en limtrebro ned over nye E6 da en tung lastebil kjørte over den.

Ble undersøkt i 2016

Etter ulykken i 2016 opprettet veimyndighetene en faggruppe som skulle kontrollere øvrige trebroer av samme type. Brotypen kalles en fagverksbro.

En av broene som ble gransket, var Tretten bru.

Et halvt år senere, i september 2016, leverte de en rapport. Faggruppen fant ingen alvorlige prosjekteringsfeil på de 12 fagverksbroene som de undersøkte.

Det ble funnet enkelte «mindre avvik», som førte til at enkelte punkter på noen broer ble forsterket.

Ikke aktuelt å stenge broene nå

Aud Margrethe Riseng har 30 års erfaring fra Statens vegvesen. I dag er hun samferdselssjef i Innlandet fylkeskommune, som i januar 2020 tok over ansvaret for oppfølging, vedlikehold og tilsyn av broen som mandag morgen kollapset.

– Vi hadde en hovedinspeksjon av broen i fjor. Så sent som i juni i år hadde vi det vi kaller en enkeltinspeksjon. Ingen av inspeksjonene ga grunn til bekymring. Hovedinspeksjon utføres av innleid rådgiver. Enkeltinspeksjonene tar vi selv, sier Riseng.

Hun sier at ulykken mandag morgen ikke bare er tragisk.

– Det var også veldig overraskende. Vi har mange trebroer i vårt fylke, sier hun.

– Er det aktuelt å stenge de andre trebroene inntil årsaken til kollapsen mandag er avdekket?

– Nei, det ser vi ikke som aktuelt nå, sier Riseng.

Frem til 2020 hadde Statens vegvesen og det som ble kalt Sams Veiadministrasjon ansvaret for oppfølgingen av fylkesveiene. Som følge av regionreformen ble ansvar for oppfølging og vedlikehold av fylkesveier overført til fylkeskommunene.

– Vi har et strengt regime for oppfølging, sier Riseng.

Fylkeskommunen har egne fagfolk til å følge opp broene. Dette er delvis tidligere ansatte i Veivesenet, delvis folk fylkeskommunen har knyttet til seg senere.

Da Aftenposten snakket med Riseng mandag formiddag hadde hun kommet seg frem til skadestedet.

Å se den kollapsede broen gjør et sterkt inntrykk.

- Dette er tragisk. Men vi har også hatt ufattelig flaks, sier hun.

Ikke bare er trafikken på E6 er stor. På broen som kollapset deler tungtrafikken plass med privatbiler og gang- og sykkelsti. Barn bruker den som vei til skolen.

Tretten bru etter kollapsen mandag.

Heller ikke Veivesenet vil stenge

Cato Løkken er øverste ansvarlig for broer i SVV region øst.

– Vi støtter Riseng i det med ikke å stenge broene, sier han.

Løkken sier at man har gått gjennom tilsvarende broer tidligere, noe som resulterte i enkelte anbefalinger og tiltak. Det skjedde etter kollapsen på Perkolo bro på E6 på Sjoa i 2016.

Det var ifølge Løkken ikke spesielle tiltak som gikk igjen som noe man måtte ordne med, ved broene.

– Har det på noe tidspunkt, i fagmiljøet du er en del av, vært uttrykk bekymring for denne type broer?

– Ikke som jeg kjenner til?

– Heller ikke da broene ble bygget?

– Nei. Det er grunn til å være trygg på at broene er bygget på en god måte, sier Løkken.

Han sier at broen nå først skal sikres. Det er i første rekke politiet som har ansvaret på skadestedet. Veivesenet gir faglige råd.

Norconsult bekrefter at de var involvert i prosjekteringen av broen.

– Kort tid etter at ulykken ble kjent opprettet vi en beredskapsorganisasjon som vil se på hendelsen sammen med Statens vegvesen, sier Hege Njå Bjørkmann, kommunikasjonsdirektør i Norconsult.

Bygget etter gammel regelverk

I 2010 ble det innført nytt regelverk for prosjektering av broer. Tretten bru, som sto ferdig i 2012, var blitt prosjektert etter det gamle regelverket, skrev GD i 2016.

Statens vegvesen sa i 2016 at de ville «gjøre enkle tiltak slik at de også tilfredsstiller det nye regelverket».

«Det anbefales å vurdere forsterkning av enkelte knutepunkter» på Tretten bru, står det blant annet i rapporten.

I 2016-gjennomgangen fant altså Statens vegvesen ingen alvorlige feil på Tretten bru. Men de kom til at det i henhold til gjeldende regelverk «var for lav sikkerhet mot enkelte sprø bruddmekanismer».

Det kom også frem at det var oppdaget for korte dybler et sted i konstruksjonen. Dybler er en konstruksjonsdel som brukes for å overføre belastning mellom ulike materialer.

Disse var ifølge rapporten bestilt utskiftet, men det ble understreket at de ikke liten betydningen for kapasiteten.

Rapporten slo samtidig fast at det ikke var uvanlig at eldre konstruksjoner ikke tilfredsstiller nyere regelverk.

Påpekte avvik

I 2017 gjennomgikk VG et utall norske broer. Avisen sjekket status for broene, inspeksjoner og påpekte en lang rekke svakheter.

Om broen på Tretten heter det i 2017 at «Ingen alvorlige skader som truer bærrevnen eller trafikksikkerheten er registrert».

Men, flere avvik ble samtidig påpekt. Ingen siste enkeltinspeksjon var registrert, slik det skulle vært gjort.

Hovedregelen er at dette skal skje hvert år.

Samtidig var en rekke tiltak knyttet til vedlikehold også registrert som avvik, blant annet knyttet til forbedring av drenering.

En lastebil befant seg på broen da Tretten bru kollapset. Lastebilsjåføren ble hentet ut med helikopter. Han var uskadet, opplyser et øyenvitne til Aftenposten.

– Ikke svakheter ved tre som byggemateriale

Statens vegvesen konkluderte i sin rapport med at det ikke funnet svakheter ved tre som byggemateriale i broer.

Kontrollgruppen «fant ikke svakheter ved tre som materiale brukt i Bruer». De fant ikke skader som viste overbelastning eller annet som reduserer broenes bæreevne.

Rapporten ble mottatt med lettelse fra treverksindustrien.

– Rapporten friskmelder både limtre som konstruksjonsmateriale og broer laget i limtre. Det er ikke funnet svakheter ved tre som byggemateriale i broer. De inspeksjonene som er gjennomført nå har ikke avdekket skader som reduserer broenes bæreevne. Det er heller ikke funnet tegn til overbelastning. Det vil si at limtrebroer er trygge, sa direktør Rune Abrahamsen i Moelven Limtre AS til Byggmesteren i 2016.