Norge hadde en egen plan klar for evakuering kun med norske ressurser – nå brukte de den

USA organiserte evakueringen av det norske feltsykehuset fra Kabul. Men personellet ble fløyet ut med et norsk Hercules transportfly, i tråd med Norges egen plan B for evakuering.

– Dette viste seg å være den raskeste måten å få personellet fra Afghanistan og hjem til Norge. Flyet kunne fly til Tbilisi, der de byttet over til SAS-flyet som fraktet dem til Norge, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Aftenposten.

Måten Norge skulle trekke seg ut av Afghanistan og Kabul har vært planlagt lenge. Evakueringen har vært koordinert med andre vestlige land. En evakuering, eller uttrekking, som Forsvaret sier, som opprinnelig skulle skje i kontrollerte former.

Men var det sikkert at man kunne gjøre det slik?

Arbeidet med en egen, nasjonal plan for norsk evakuering, en plan B, ble utviklet i vår, og ble siden endret flere ganger. Den skulle ta hensyn til at noe uforutsett kunne skje. En av dem som ivret for at Norge skulle ha en plan der vi ikke var avhengig av andre var forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Noe uforutsett skjedde.

I løpet av 11 dager tok Taliban kontrollen over Afghanistan. Inkludert hovedstaden Kabul. Plutselig strømmet tusenvis mot flyplassen for å komme ut av landet. De opprinnelige planene var ikke like relevante.

Omtalt som «Saigon»-plan

De allierte, med USA i spissen, la om sine planer. Norge har tilpasset seg dette, og delvis tatt i bruk sin egen nødplan. En plan som noen internt har brukt uttrykket «Saigon»-plan om.

Forsvarssjef Kristoffersen sier at opprinnelige planer ofte ikke overlever møtet med virkeligheten.

– Jeg har vært svært opptatt av alltid å ha en slik plan, en plan der vi ikke var avhengige av andre. Det var også politisk ledelse og Forsvarets operative hovedkvarter. I Forsvaret er det standard i all operasjonsplanlegging at vi planlegger for det uforutsette, sier Kristoffersen til Aftenposten.

Han understreker at alt har skjedd i nært samarbeid med USA.

Så sent som fredag ettermiddag var Forsvarets førsteprioritet å holde feltsykehuset i Kabul i gang. 50 personer ble behandlet her etter terrorangrepet torsdag.

– Når situasjonen ble som den ble gjorde spesialsoldatene seg klare, med flere ulike løsninger for å løse sitt oppdrag, sier Eirik Kristoffersen til Aftenposten.

– Det handlet først og fremst om en evakueringsoperasjon som støtte til Utenriksdepartementet, sier han.

Og slik ble det.

– Opprinnelig skulle feltsykehuset trekkes ut sammen med våre allierte. Men vi hadde hele tiden også en plan B, det å bruke norske fly for å hente ut sykehuset, slik vi har planer for gisselredning i utlandet, sier Kristoffersen.

– Det avlastet USA. Og det viste seg også å være den raskeste måten å få personell hjem. Dette fordi vi kunne fly til Tbilisi. Hadde de vært fraktet ut av et amerikansk fly hadde de blitt fløyet et annet sted, sier forsvarssjefen.

Nødplan med historisk bakteppe

I 1975 ble flere tusen mennesker nødevakuert med helikopter fra Saigon, under Vietnamkrigen. USA og Sør-Vietnam hadde lidd nederlag. Den nordvietnamesiske hæren var på vei mot hovedstaden. I situasjonen som oppsto ble mange fraktet ut fra taket på den amerikanske ambassaden.

Det er en lignende situasjon Norge, USA og en rekke andre nasjoner har stått i, i Afghanistan.