Norge

- Regjeringen har bestemt seg for å avvikle Forsvaret innen 10-15 år

Med den økonomiske kursen norske politikere holder i dag vil norsk forsvarsevne være avviklet innen 10-15 år, sier general Sverre Diesen og tidligere sjef for Forsvarest forskningsinstitutt (FFI).

Rammene som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har fått til planlegge morgendagens forsvar innebærer krymping av kapasitet og forsvarsevne, sier tre av landets ledende forsvarseksperter.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Det er i en kronikk i Aftenposten at tidligere forsvarssjef Sverre Diesen og tidligere sjef for FFI Paul Narum på dramatisk vis beskriver en falitt for det norske forsvaret.

De to har regnet på hvor mye forsvar Norge får for summene Forsvaret får, og hva det koster å holde de avdelingene og de våpnene Stortinget har bestemt at Forsvaret skal ha i drift.

To sentrale poenger er at:

  • Forsvaret har mistet en tredel av all sin kjøpekraft siden 1995. Dette fordi forsvarsmateriell— og drift stiger mye fortere i pris enn andre varer.
  • Det koster stadig mer å holde hver liten bit av Forsvaret i sving.

Får stadig mindre forsvar for pengene

Velger Forsvaret å øve mindre og holde færre av sine skip og fly i drift, for å overleve økonomisk, får man stadig mindre kapasitet for pengene som årlig stilles til rådighet.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har fått i oppgave å planlegge morgendagens forsvar. Rammene han har fått er langt unna det som skal til for å «stabilisere Forsvaret».

Sverre Diesen var forsvarssjef fra 2005 til 2009.

Da blir konsekvensene, ifølge de to:

«Når dette er forhold politikerne er fullstendig klar over, er det bare mulig å trekke én slutning: Regjeringen har bestemt seg for å videreføre en forsvarspolitikk som innebærer en avvikling av en nasjonalt basert forsvarsevne innenfor en tidshorisont på 10-15 år.»

Da vil den operative tilgjengeligheten av Forsvarets struktur være så dårlig, og misforholdet mellom ressursene vi bruker på forsvar og forsvarsevnen vi får være så stort, at det nærmest er meningsløst både samfunnsøkonomisk og beredskapsmessig, mener de to.

Økt samarbeid med andre betyr mindre norsk handlefrihet

Alternativet er, ifølge Diesen og Narum, å bygge opp et internasjonalt forsvarssamarbeid der flere land i praksis har et forsvar sammen, noe som innebærer at Norge i praksis må oppgi nasjonal handlefrihet i forsvarspolitikken.

På sin private blogg fremfører Nils Holme, også han tidligere sjef for FFI, et budskap som langt på vei overlapper Diesen og Narums.

Les kronikken:

Les også

«Om utviklingen fortsetter vil vi om 10-15 år avvikle norsk forsvarsevne»

Ifølge Holme er Bruun-Hanssens ramme så lav at Forsvaret må planlegge for «fortsatt reduksjon av struktur og kapasitet».

— Det er godt belegg for å hevde at dersom vi fortsetter 10-15 år til i dagens spor vil Forsvaret miste all kapasitet for kamp, og reduseres til vaktfunksjoner, skriver Holme.

Disse tre, Diesen, Narum og Holme, regnes som tre av de absolutt mest innsiktsfulle ekspertene utenfor Forsvaret.

Her er ekspertenes begrunnelse:

  • Årets forsvarsbudsjett er på litt over 40 milliarder kroner. For å holde tritt med det forsvaret Norge fikk for budsjettet fra 1995, måtte det vært på rundt 70 mrd. kroner.
  • Samtidig har Forsvarets andel av Norges brutto nasjonalbudsjett (BNP), sunket fra 2,5 til 1,4 prosent. Forsvaret er stadig lavere prioritert i forhold til andre samfunnsområder.
  • Med den økonomiske rammen som Bruun-Hanssen har fått vil Forsvaret fortsette å tape mellom to og tre prosent av kjøpekraften per år.
  • Det som kalles Forsvarets struktur, hele massen oppdelt i ulike avdelinger og våpensystemer, vil fortsette å krympe.

Kan holde bare 12-15 av 48 F-35 fly i luften

Ettersom de nye kampflyene er mye dyrere å holde i drift enn dagens F-16, vil man ifølge Diesen og Narum oppleve at stadig flere fly settes på bakken, og stadig nye fartøyer legges til kai. Hæravdelinger får ikke øvet slik de skal.

Av 48 F-35 kampfly vil bare 12-15 være kampklare «innenfor realistiske klartider» om ti år. Det innebærer ifølge ekspertene en av Norgeshistoriens største investeringsskandale.

Militære fartøyer som blir liggende til kai - det kan bli en av konsekvensene av den politiske strategien for Forsvaret, mener Diesen og Narum. Her fregatten Helge Ingstad.

Ap åpner for forlik om økt satsing på Forsvaret

Aftenposten har stilt følgende spørsmål til Anniken Huitfeldt (Ap), leder for Utenriks— og forsvarskomiteen på Stortinget:

— Er ekspertenes fremstilling korrekt, eller bruker de som forsvarsvenner dagens situasjon til å ta hardt i, for å få øket bevilgningene til Forsvaret?

I en epost svarer Huitfeldt:

«Det påhviler Solberg-regjeringen et tungt ansvar på deres vakt for følge opp og finansiere langtidsplanen for Forsvaret.

Forsvarsministerens egen «Ekspertgruppe for Forsvaret av Norge» har foreslått to milliarder mer til Forsvaret i tillegg til kampflyanskaffelsen neste år. Regjeringen må prioritere sikkerhet fremfor skattekutt i 2016-budsjettet.

Et endret sikkerhetspolitisk bilde nødvendiggjør økt satsing på Forsvaret. Arbeiderpartiet vil styrke innsatsen for å ivareta våre allianseforpliktelser etter NATO-toppmøtet i Wales, og er åpne for et bredt forlik med regjeringen om en økt satsing på Forsvaret.»

Høyre: Forsvarssjefen har et alternativ nummer tre

— Det som skjer er at forsvarsvenner som forstår seg på dette sier fra om hva de ser, uten at jeg kan gå god for alt de kommer med, sier Øyvind Halleraker (H), nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen.

— Men det er riktig at forsvarsmateriell er blitt mer avansert og dyrere, samtidig som budsjettene har vært preget av at vi som fredsnasjon i mange år har hatt politisk tøvær. Nå har verdensbildet endret seg, og vår utfordring er å komme ajour med dette, sier Halleraker.

- Har Diesen og Narum rett i at skip kan bli lagt til kai og kampfly satt på bakken, som følge av rammene forsvarssjef Bruun-Hanssen har fått?

— Det er en problemstilling vi er nødt til å ta inn over oss. Et alternativ er å peke ut hvilke kapasiteter han vil prioritere, om man går ut over rammene, sier Halleraker.

Diesen og Narums kronikk tar utgangspunkt i en rapport de to har laget for Civita.

Les også

  1. Slik kan Norge bli trukket inn i krig

  2. Eks-forsvarssjef raser mot at Forsvarssjefen mister ansvaret for innkjøp

Les mer om

  1. Forsvaret