Norge

«I praksis må vi konsentrere kreftene om de mest alvorlige sakene»

I Oslo er det ikke rutine at barnevernet varsler politiet om alle voldsrelaterte bekymringsmeldinger, sier politiførstebetjent Shahin Manjothi, leder ved familievoldgruppen ved Grønland politistasjon

Familievoldgruppen ved Grønland politistasjon samarbeider tett kontakt med barnevernet i bydelene. Fra venstre Tordis, Erlend, Shahin Manjothi (leder) og Iselin.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Barneombud Anne Lindboe har tatt til orde for at foreldre må tåle å bli krenket og kikket i kortene for at man skal avdekke de alvorlige barnevoldssakene — mens advokat Gro Hillestad Thune kritiserte barnevernet for å ha blitt et "underpoliti" istedenfor å samarbeide med foreldrene.

Reaksjonene kommer i kjølvannet av at Aftenposten fredag skrev om foreldre som blir pågrepet av politiet, men hvor det ikke blir funnet grunn til tiltale.

Shahin Manjothi, leder ved familievoldgruppen ved Grønland politistasjon.

— I Oslo er det ikke rutine at barnevernet varsler politiet om alle voldsrelaterte bekymringsmeldinger, men de sender inn mange, sier politiførstebetjent Shahin Manjothi, leder ved familievoldgruppen ved Grønland politistasjon, en av fem slike grupper i Oslo.Hun påpeker at barnevernet selv noen ganger gjør undersøkelser og har samtaler med barna i noen av sakene.

— Av og til avdekker de at bekymringsmeldingen er basert på en misforståelse, eller ikke er så alvorlig som det i utgangspunktet var antydet, og at det ikke er nødvendig med etterforskning fra politiets side.

— Alle barn som blir slått, har krav på hjelp. I praksis må vi konsentrere kreftene om de mest alvorlige sakene, sier hun.

LES OGSÅ: Slik jobber de ulike politidistrikene rundt Oslo med barnevernsmeldinger om vold.

Etterlyser lovpålagte rutiner

Ifølge Barne- og ungdomsdirektoratet finnes det i dag ingen nasjonale rutiner for hvordan kommunalt barnevern skal jobbe sammen med politiet i de mest alvorlige sakene. Det er opp til hver kommune å etablere forsvarlige rutiner for disse sakene.

— Det burde være lovpålagt å ha innarbeidede rutiner mellom politi og barnevern, sier politioverbetjent Inger-Lise Brøste, fagansvarlig for avhør av barn på Politihøgskolen.

Hun mener rettssikkerheten til barn og voksne i dag er prisgitt det enkelte barnevern og den enkelte politistasjon eller lensmannskontor.

Bør ha parallelle løp

— Når politiet får en anmeldelse fra barnevernet som handler om bekymring for vold eller seksuelle overgrep mot barn, bør man straks legge en plan sammen med barnevernet. Etterforskning og barnevernets arbeid bør gå parallelt, sier hun. - Ved slike saker burde det vært pålagt med samarbeidsmøter mellom politi og barnevern av hensyn til begge parters rettssikkerhet.

Hun mener man av og til må pågripe og sikte foreldrene for å unngå at potensielle spor går tapt og at forklaringer samkjøres. - I andre saker trenger politiet å Innhente mere informasjon før de aksjonerer, sier hun.

Hun understreker at politiet ikke kan frata barnevernet retten til å gjøre jobben sin, og at barnevernet på sin side ikke bør gå for langt i å drive etterforskning. - Det er en komplisert balansegang som krever god forståelse for hverandres roller og oppgaver.

- Barnevernet skal handle i barnets interesse

Professor emeritus Mons Oppedal ved Høgskolen i Oslo og Akershus er ekspert på rettssikkerhet i barnevernet. Han mener barnevernet selv kanundersøke saken når de får en bekymringsmelding, istedenfor strakså videresende den til politiet.

— Barnevernloven gir barnevernet adgang til å snakke med barnet og foreta undersøkelser rundt foreldrene uten at foreldre informeres i første omgang, sier Oppedal.

- Å handle i barnets interesse, som er barnevernets oppgave, er noe helt annet enn samfunnets interesse for å dømme noen for en kriminell handling, sier han.

– Sett fra barnets perspektiv kan det være like ille å gjøre for mye, som ikke å gjøre noe. Man kan også risikere at barnevernssaken går i foreldrenes favør når den blir en sak for politiet, fordi bevisregelen ved straffesaker er en annen. Det kan bety at mange barn som er utsatt for vold ikke får hjelp.

Unødvendig opprivende for barnet

Også førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Elisabeth Gording Stang, mener det er svært viktig at forholdet mellom barnevernet og politiets oppgaver avklares når det gjelder bekymringsmeldinger om vold mot barn.

— Barnevernet og politiet er blitt kritisert for ikke å ta bekymringsmeldinger og anmeldelser om vold på alvor.

- Men man kan også gå for langt den andre veien ved for raske og for voldsomme reaksjoner på et for tidlig stadium, politianmeldelser eller akuttplasseringer på for spinkelt grunnlag. Det kan være unødvendig opprivende for barnet og foreldrene, sier hun.

Bør lage felles retningslinjer

— Spørsmål om politianmeldelse skal være en konkret, individuell vurdering fra barnevernets side. De må først vurdere om innholdet i bekymringsmeldingen utløser avvergeplikten i straffeloven. Hvis ikke, bør barnevernet spørre seg om allmenne hensyn tilsier en anmeldelse. Og om det er i tråd med barnevernets oppgaver å anmelde i dette tilfellet, sier hun

Stang mener det bør lages felles retningslinjer for hvordan samarbeide og utveksling av opplysninger skal foregå. – Ellers kan usikkerheten gjøre at man enten blir handlingslammet, og ikke gjør det man skal for barnet, eller går uforholdsmessig voldsomt til verks, sier hun.

Les også

  1. Læreren melder bekymring - barnevernet følger ikke opp

  2. Nytt år med større fokus på vold mot barn

  3. Skader barn for livet - får strafferabatt

Les mer om

  1. Vold mot barn