Norge

Norge utvider Dronning Maud Land helt frem til Sydpolen

I en ny stortingsmelding om norske interesser og politikk i Antarktis strekker Norge for første gang grensen helt sør, og «tar» selve polpunktet.

Utenfor iskanten, shelfen, kan havet og havbunnen inneholde store verdier. En ny stortingsmelding ønsker å styrke Norges rolle i Antarktis, der vårt kravområde i areal er syv ganger større enn Fastlands-Norge. Foto: Ole Magnus Rapp

  • Ole Magnus Rapp

På kart er det norske bilandet Dronning Maud Land markert med tydelige grenser mot øst og vest, men det avsluttes ofte med en diffus, krøllet linje noen mil fra Sydpolen — eller det bare «fader» ut, som på dette kartet fra Norsk Polarinstitutt.

antkrav_doc6majd28i6mb18xbzv2hd-LTWB1JChLV.jpg Foto: Norsk Polarinstitutt

Nå har Utenriksdepartementet i en stortingsmelding konkludert med at geografisk utstrekning mot sør går så langt det er mulig å komme.

«Herreløst land»

UD formulerer det springende punktet slik : «…formålet med anneksjonen var å legge under seg det landet som til nå ligger herreløst og som ingen andre enn nordmenn har kartlagt og gransket. Norske myndigheter har derfor ikke motsatt seg at noen tolker det norske kravet slik at det går helt opp til og inkluderer polpunktet

Stortingsmeldingen kom i juni i år, og skapte liten oppmerksomhet. I realiteten fester Norge grepet om sin besittelse i Antarktis og signaliserer økt aktivitet. Her skal freden, samarbeidet og forskningen herske og alt skal skje innen stabile og forutsigbare rammer.

Norske interesser i Antarktis:

Stadig flere turister ønsker å oppleve Antarktis. I fjor var det ca. 36.000 som besøkte kontinentet, blant annet med Hurtigrutens ekspedisjonsskip «Fram». Den norske forskningsstasjonen «Troll» ligger 235 kilometer fra iskanten, og har de siste ti årene vært helårsstasjon. Foto: Ole Magnus Rapp

  • I havområdene utenfor iskanten finnes enorme mengder krill som norske fartøyer fanger, og det produseres marine oljer til helsekost.
  • Jakten på råstoff til ny medisiner i iskaldt hav og på store havdyp har startet. Iblant annet bunndyr finnes motstandsstoffer som er spennende for farmasien.
  • Ca. 36.000 turister besøkte Antarktis siste sesong, de aller fleste kommer med båt fra Sør-Amerika, der Hurtigruten og deres ekspedisjonsskip «Fram» er en stor aktør.
  • Det kan være både gass, olje og interessante mineraler på og under havbunnen.
  • Nedlastning av data fra satellitter i polar bane har startet, blant annet har Kongsberg-gruppen antenner ved den norske forskningsstasjonen. Dette er en voksende næring. I havområdene utenfor iskanten finnes enorme mengder krill som norske fartøyer fanger, og det produseres marine oljer til helsekost.
  • Det pågår et rikt fiskeri der tannfisk er spesielt ettertraktet og godt betalt. Den samlede kvoten er på ca. 15.000 tonn tannfisk, der norske fartøyer deltar i konkurransen.
    Tannfisk, eller patagonian toothfish, befinner seg på store dyp i Sørishavet, ser ut og smaker som en krysning mellom kveite og breiflabb og kan bli 160 kilo tung. Den er ettertraktet i restaurantbransjen, spesielt i sushi, og betales med ca. 200 kroner kiloet. En norsk autolinebåt fisket i 2011 tannfisk for 40 millioner kroner på fire måneder i Antarktis.

Fra lengst i nord til lengst i sør

Hensikten med den nye stortingsmeldingen er blant annet å øke bevisstheten om at Norge er en polarnasjon både i nord og sør. Norge er det eneste landet i verden som har land både i Arktis og Antarktis. Stortingsmeldingen skal være et politisk styringsdokument og arbeidsverktøy for flere departementer og underliggende etater.

— Vi befester vårt engasjement i Antarktis. Stortingsmeldingen er en oppsummering av hva vi gjør og hva vi ønsker der, om internasjonalt samarbeid og om veien videre, sier polarrådgiver Else Berit Eikeland i Utenriksdepartementet.

Hun påpeker at Norge skal være til stede som forsknings- og kunnskapsnasjon, havnasjon, miljønasjon og som næringsaktør.

— Antarktis er et unikt sted for naturvitenskapelig forskning. De enorme ismengdene er en joker i den globale klimautviklingen, supplerer direktør Jan Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt.

Utenriksdepartementet ønsker også at allmennheten skal få mer kunnskap om hva som rører seg i denne mer ukjente og utilgjengelige biten norsk land.

«Vårt - fordi vi var der først»

Den nye stortingsmeldingen er den andre om norske interesser i Antarktis siden utenriksminister Halvdan Koht personlig skrev den første, i 1939, like etter at Norge annekterte det som senere ble hetende Dronning Maud Land. Det hovedsakelig isdekkede stykket av Antarktis ligger sør for Afrika, og er drøyt syv ganger større enn Fastlands-Norge.

Norge mente seg berettiget til det enorme kontinentet blant annet fordi norske hvalfangere var blant de første som gikk i land her. De kartla kysten og beskrev dette «terra nullus» for myndighetene. Fra 1904 var norske hvalfangere dominerende i Sørishavet. Fangsten pågikk helt til 1965 og var med på å bygge opp deler av norsk industri. Da den siste hvalfanger forlot Sørishavet, var de store hvalene så godt som utryddet.

Halvdan Koht skrev sin melding på nynorsk, derfor er den nye stortingsmeldingen holdt i samme målføre.

Fortsatt uenighet om fordelingen

At Roald Amundsen og hans menn var de første til å nå Sydpolen 14. desember 1911, ga dessuten Norge mye goodwill og var med på å gi internasjonal aksept for kravet. Men slett ikke alle var enige. Syv nasjoner krevde sin rett før man satte strek, og fortsatt råder prinsippet «Man er enige om at man er uenig».

51 nasjoner, som representerer 80 prosent av verdens befolkning, har skrevet under Antarktistraktaten. Det er blant annet enighet om at ingen nye krav eller utvidelse av gjeldende krav skal tillates.

Fakta: Sydpollandet:

17880876_doc6ma182461ic1c81ne2hf.jpg Foto: Thorsten Ahlf/NTB Scanpix

  • Antarktis-kontinentet er totalt på 14 millioner kvadratkilometer, det meste dekket av is.
  • Syv nasjoner har territorialkrav her: Storbritannia, Chile, Argentina, New Zealand, Australia, Frankrike og Norge.
  • Sektorene har form som «kakestykker» der alle «spissene» møtes på Sydpolpunktet.
  • Et «kakestykke» er ikke annektert, og skal heller ikke være det.
  • Chile, Argentina og Storbritannias krav til den antarktiske halvøy overlapper hverandre og skaper uro. (Se kartet i toppen av saken for sektorinndelingen)
  • 30 nasjoner driver totalt 60 forskningsstasjoner i Antarktis.
  • USA har en stor base på Sydpol-punktet.
  • Militær basevirksomhet er ikke tillatt, men å benytte militær transport er lov.

Dette vil Norge:

Den nye stortingsmeldingen, 76 år etter den forrige, gir rammer og føringer for å:

  • Ivareta interessene til Norge som kravhaver
  • Innfri forpliktelser til internasjonale traktater, protokoller og konvensjoner
  • Fremme Norges rolle i Antarktistraktat-systemet
  • Øke synergien mellom kunnskap om Antarktis og Arktis
  • Sørge for at Norske næringsinteresser driver innenfor bærekraftige rammer.

Forskning er bærebjelken

Norge har hatt forskere til stede i Antarktis fra begynnelsen av 1900-tallet.

De siste ti årene har helårsstasjonen «Troll» ved fjellet Fimbulheimen, 235 kilometer fra iskanten, vært bemannet året rundt. Forskning er bærebjelken i Antarktis-samarbeidet, og Norge er en sentral aktør. Glasiologi, geologi, atmosfære, dyreliv og meteorologi er sentrale områder for norske forskere.

Den norske forskningsstasjonen «Troll» ligger 235 kilometer fra iskanten, og har de siste ti årene vært helårsstasjon. Foto: Ole Magnus Rapp

Like ved stasjonen ligger Troll Airfield, en drøyt 3000 meter lang flystripe på blåisen. En rekke land har forskningsstasjoner i Dronning Maud Land, blant dem Tyskland, Japan, Russland og Sør-Afrika. Flyplassen er sentral i kommunikasjonen mellom de ulike stasjonene på den norske delen av Antarktis,

Andre land inviteres

Det legges opp til å utnytte infrastrukturen på Troll bedre, blant annet ved å åpne for etablering av utenlandske institusjoner. I tillegg vil det nye forskningsskipet «Kronprins Haakon», som blir operativt fra 2018, bli viktig for norsk marin forskning i Antarktis.

— Det er dessuten et mål at Troll skal bli en grønn stasjon som oppfyller høye krav til energibruk, avfallshåndtering og transport, sier Jan-Gunnar Winther.

Det dramatiske kappløpet mot tyskerne

Den nye stortingsmeldingen refererer til Norges inntreden i Antarktis som et dramatisk kappløp, og da er det ikke snakk om Amundsen vs. Scott:

Like før julen 1938 var Adolf Hoel, som ledet Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser – det senere Norsk Polarinstitutt, på besøk hos myndighetene i Tyskland. Her overhørte han at Tyskland hadde sendt en ekspedisjon til Antarktis, som skulle annektere et stort stykke av kontinentet. Området skulle hete Neu Schwabenland, og var sammenfallende med dagens Dronning Maud Land.

Hoel dro rett hjem og varslet Utenriksdepartementet, hvorpå Regjeringen straks fattet et vedtak om anneksjon som passerte kongen i statsråd 14. januar 1939. Man brukte geografisk utforskning og hvalfangst som begrunnelse for å legge områder under seg, men man ville ikke stenge andre nasjoner ute.

  • Spennende historie: Les mer om Adolf Hoel , imperialisten som kom inn fra kulden.
    Storbritannia var blant dem som stilte seg positivt til den norske anneksjonen. Fire land protesterte: Tyskland, USA, Sovjetunionen og Chile. Tyskland avviste det norske kravet, og fremførte sitt krav. Men så kom andre verdenskrig, og etterpå ble det tyske kravet aldri gjenopptatt.
  • Opptatt av Antarktis? Her kan du lese mer:
    Enorme mengder is forsvinner, og nye arter etablerer seg på land og i havet - Antarktis blir varmere

Her kan det være liv! Men ingen vet hva slags: Gigant-innsjøer under tre kilometer Antarktis-is

Frem til år 2047 er det kun fred og forskning som gjelder på det enorme Sydpol-kontinentet: Her ligger oljeressursene ingen får røre

Les mer om

  1. Polarforskning