Psykose-behandlerne advarer om ond sirkel: – Kan gjøre pasientene sykere og mer voldelige

Behandlere ved Gaustad sykehus sier psykisk syke pasienter får mindre frihet når man ikke kan bruke tvang mot dem. De vil ha en ny type bolig.

Hva gjør Norge med pasienter som er til fare for seg selv og andre? Mange låses inne på sykehus fordi det ikke er lov å bruke tvang ute i tilrettelagte boliger.

Det finnes nesten ikke et botilbud som er midt imellom tvang og frihet i Norge. Det kan gjøre pasientene sykere og mer voldelige, mener psykiater Christina Bell og psykolog Benedikte Skjærstad.

De jobber ved seksjon for psykosebehandling ved Gaustad sykehus i Oslo.

Der behandles pasienter med psykiske lidelser og funksjonsnedsettelser. Pasientene trenger døgnkontinuerlig behandling.

Ofte har pasientene voldsrisiko.

Da er det behov for å kunne bruke tvang.

– Disse menneskene trenger omsorg og oppfølging ute så de ikke skader noen. Det kan dreie seg om at de må holdes fast av og til når de slår, at man kan hindre dem i å ruse seg eller følge dem til butikken, forklarer Christina Bell.

Barnet ble stengt inne uten dom

Aftenposten har fortalt historien om to foreldre. De har et voksent barn som er alvorlig psykisk syk og trenger stabilitet i en bolig. Men fordi det nesten ikke finnes slike tilbud i Norge, har det voksne barnet vært innelåst på Dikemark det siste halve året.

Hvorfor kan ikke bare kommunene ta hånd om disse pasientene?

Fordi de ikke har hjemmel til å holde noen tilbake.

Derfor blir disse pasientene boende på lukkede sikkerhetsposter – slik som pasienten på Dikemark.

Både Dikemark-sjef Pia Wiig og de to behandlerne ved Gaustad er tydelige på én ting:

Begge institusjonene mottar pasienter som aldri burde vært innelåst bak høye gjerder.

For selv om det verner samfunnet, gjør det ikke nødvendigvis pasientene mindre farlige.

– Konsekvensen kan være at de blir sykere, mer frustrerte, deprimerte og kanskje også mer voldelige. De kommer inn i en ond sirkel, og de blir værende lenge i sikkerhetsenhetene, sier Bell.

Flere i norsk psykiatri har et ønske som kan løse floken.

Ønsker seg hjem som ivaretar flere ting

De ønsker seg såkalte «sikkerhetshjem». Dette er mer permanente boliger. Der kan man behandle pasienter – og samtidig ivareta samfunnsvern og sikkerhet.

– Hvorfor bør disse pasientene bo i boliger og ikke på sykehus?

– Bemanningen i en bolig er mer stabil. Du har færre personer å forholde deg til. Det er viktig for pasienter med kognitiv svikt eller funksjonsfall, sier psykolog Benedikte Skjærstad.

Hun og psykiater Christina Bell påpeker også at pasienter kan bli påvirket negativt av at:

• Det er knapphet på tid på sykehusene. Pasientene må dele på personalet.
• Det er utskiftning av personale.
• Medpasienter lager støy.
• På sikkerhetsposter er det stort sett pasienter som er til fare for andre.

– Det er fordel å bo i leilighet. Når det ikke er så mange behandlingsmuligheter igjen, så skal man bo. Man skal ikke være på sykehus uten å ha noe å behandle, sier Bell.

Men hva må til for å få til dette? Loven må endres.

Stusser på lov om tvang

Først da kan man få opprettet boliger som kan ta hånd om tvungent psykisk helsevern, mener Bell og Skjærstad.

De mener det trengs flere boliger med nok ansatte som kan ivareta pasientens behov, og som kan stå i en viss voldsrisiko for å sikre samfunnsvernet.

De stusser nemlig på loven slik den er i dag. De trekker frem en motsetning de synes er vanskelig å forstå:

• Loven åpner for å bruke tvang mot pasienter med psykisk utviklingshemning for å hindre dem i å skade seg selv eller andre.
• Pasienter som har psykoser og kognitiv svikt, og dermed fungerer like dårlig som utviklingshemmede, kan man ikke bruke tvang mot på samme måte.

Dette bør endres, mener de.

– Ingen ønsker at det skal benyttes for mye tvang. Men i disse sakene ville nødvendig bruk av tvang faktisk føre til at disse menneskene fikk mer frihet og bedre livskvalitet, sier Bell.

– Er politikerne og folk flest klar over dette?

– Nei, det er jeg redd de ikke er.

– Vi ser pasienter bli sendt til høysikkerhetsavdelinger på grunn av manglende botilbud. Hva er deres tanker om det?

– Det er trist at vi ikke kan gi disse pasientene et hjem i stedet.

– Sjefen på Dikemark mener vi trenger såkalte sikkerhetshjem. Er det en god idé?

– Jeg tenker at dette er noe vi sårt trenger. Disse hjemmene må innebære at de syke menneskene får god omsorg og samtidig tilstrekkelig grensesetting. Det vil si at man kan benytte nødvendig tvang for å sikre samfunnsvernet. Jeg tenker de vil kunne få langt bedre livskvalitet i slike hjem enn i lukkede sikkerhetsavdelinger, sier Bell.