Vedums sykdom har lenge vært et mysterium. Finnes det noe håp for en MS-kur?

Sp-lederens tale rørte Norge. Men hva vil det egentlig si å bli rammet av multippel sklerose?

Han satt i lyseblå skjorte på en avskallet trekrakk fra egen gård, ytterst på scenekanten. Så slapp Trygve Slagsvold Vedum bomben.

Senterpartilederen er blitt hyllet av politikerkolleger og organisasjoner for åpenheten. Norge har en finansminister med MS. Én diagnose, to bokstaver. Hva betyr det egentlig å få Multippel Sklerose?

1. Hva er egentlig MS?

Multippel sklerose (MS) er en kronisk autoimmun sykdom som angriper sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg). Autoimmun sykdom er et slags «selvangrep». Kroppen starter feilaktig å angripe egne friske celler og vev – om igjen og om igjen. Der immunsystemet angriper, oppstår betennelsesreaksjoner. Pasientene får dermed områder med betennelse på ulike steder i hjernen og/eller ryggmargen.

Hos en frisk person ser nervefibrene slik ut:

Hos en person med MS, skjer dette:

2. Hva er tegnene på sykdommen?

Symptomer er ofte fatigue (tretthet), dårlig balanse, nummenhet og problemer med synet.

Noen får etter hvert store problemer med å gå og må bruke rullestol. Rundt 13.000 nordmenn har sykdommen. De fleste får diagnosen når de er mellom 20 og 40 år.

3. Hva er et «attakk»?

Fra scenen og i intervjuer fredag, fortalte Vedum om flere tilfeller av det han kalte «attakker» våren og sommeren 2020.

– Jeg mistet balansen og klarte hverken å stå eller gå, sa han.

Rundt 85 prosent av MS-pasienter rammes av slike «attakker» – som altså er en forverring av symptomer. Etter hver attakk kan symptomene forsvinne igjen og være borte i måneder eller år. Dette er vanlig særlig tidlig i sykdommen.

4. En «nordisk sykdom» – eller?

Sykdommen har tradisjonelt vært mest utbredt i Nord-Europa. Munnhellet «den nordiske sykdommen» lever. Forskerne har funnet over 200 gener som påvirker hvor disponert en person er for å få MS. Disse genene er vanlige i vår del av verden.

– Men disse forskjellene mellom nord og sør har krympet, sier Elisabeth Gulowsen Celius til Aftenposten.

Hun er professor i nevrologi og overlege ved Oslo universitetssykehus.

Hva som er mer bestemmende om du får det?

– En stor porsjon uflaks.

5. Hvordan oppstår MS?

Foruten genetikk: Mangel på vitamin D, røyking og overvekt i barndommen kan gi økt risiko for å utvikle MS. Men hovedårsaken har vært litt av et mysterium. I fjor kom likevel et gjennombrudd.

I flere år har forskere mistenkt at Epstein-Barr-viruset («kyssesykeviruset») kan forårsake MS. Men ingen har kunnet sette to streker under svaret. En nyere studie fra Harvard har styrket hypotesen kraftig. Den undersøkte blodprøver fra 10 millioner amerikanske soldater.

– Dette er et stort skritt i retning av å finne årsaken til MS. Studien gir en sterk indikasjon på at dette viruset er det som forårsaker sykdommen, sa den norske Harvard-forskeren Kjetil Lauvland Bjørnevik til Dagens Medisin.

Funnet ble kåret til en av fjorårets viktigste vitenskaps-gjennombrudd av tidsskriftet Science.

– Forhåpentlig finner vi en dag bryteren som kan «skru av sykdommen». Men vi er nok et godt stykke unna, nyanserer professor Gulowsen Celius.

6. Kan MS behandles?

Inntil videre finnes ingen kur. Sykdommen er kronisk. Det finnes likevel flere medisiner som virker indirekte gjennom å «roe ned» immunsystemet og forebygge attakkene («bremsemedisin»).

En del nordmenn drar årlig til klinikker i utlandet for å få stamcellebehandling. Pasient- og interessegrupper har presset på for at lignende tilbud skal tilbys som standard i Norge.

Men norske eksperter har ment at effekten ikke er godt nok dokumentert.

Det pågår likevel en studie i Bergen der effekten undersøkes. Rundt 50 MS-pasienter får nå stamcelletransplantasjon her.

I tillegg gir Oslo universitetssykehus og Haukeland sykehus et fåtall hardt rammede pasienter slik behandling i året. Men behandlingen kan ha alvorlige bivirkninger.

7. Kan man leve et fullverdig liv med MS?

– Ja, svarer Gulowsen Celius kontant.

Det er riktignok stor variasjon i pasientgruppen.

– Men det er i dag relativt få som blir svært dårlige. Veldig mange flere enn før kan regne med å leve fullverdige liv, sier forskeren.