Statsforvalteren om manglende tilbud til sårbare barnevernsbarn: «Pågående og varslede katastrofer»
I flere år har statsforvaltere meldt sin bekymring for syke og sårbare barn til toppene i barnevern og helsevesen. – Vi er klar over utfordringene, sier Bufdir.
Statsforvalterne har plikt til å føre tilsyn med alle barnevernsinstitusjoner minst to ganger i året.
I 2021 skrev statsforvalteren i Trøndelag et brev til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn. Der beskriver de et økende antall ungdommer som har omfattende behov for hjelp og oppfølging, både fra barnevernet og helsetjenesten.
I brevet påpeker de at det ikke finnes et egnet tilbud for barn og unge med sammensatte behov og adferdsproblemer. Barn som trenger rusbehandling eller psykiatrisk hjelp, ikke bare omsorg.
Statsforvalteren ønsker å videreformidle sin bekymring og ser med stor uro på konsekvensene av å ikke sikre forsvarlig hjelp:
Dette er pågående og varslede katastrofer med svært alvorlige omkostninger for samfunnet generelt, og for de unge spesielt.
Ti barnevernsbarn døde. Bufdir vet hva som skjedde med bare ett av dem.
Flere statsforvaltere deler bekymringen
Aftenposten har spurt de andre statsforvalterne om de har sendt lignende bekymringsmeldinger.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark opplyser at de har tatt opp utfordringene med barn og unge med sammensatte behov i årsrapportene de siste tre årene. Disse rapportene går til Statens helsetilsyn og Bufdir. Utfordringene har også vært tema på institusjonstilsyn og refereres i rapporter fra slike tilsyn.
Også statsforvaltarne i Vestland og Innlandet har tatt opp lignende problemstillinger i sine årsrapporter.
Det samme gjorde Statsforvaltaren i Møre og Romsdal. I en rapport fra 2021 skriver de at noen av barna har andre utfordringer enn institusjonene er laget for. Dette særlig gjelder barn med alvorlig psykisk sykdom.
Denne situasjonen har gjort at institusjoner i deler av året måtte begrense inntak av andre barn. Det har også ført til utilsiktede flyttinger fra institusjonene. De skriver at det er vanskelig å konkludere med hva som er forsvarlige tjenestetilbud, når det i realiteten ikke finnes gode alternativer for disse barna.
Statsforvalteren i Oslo og Viken har også meldt fra om lignende forhold. I årsrapporten til Kommunal- og distriktsdepartementet i 2021 skrev de:
«En stor andel av beboerne på barnevernsinstitusjonene har psykiske helseutfordringer. Vi er bekymret for om disse barna får et samarodnet og helhetlig tjenestetilbud.»
Statsforvalterne i Nordland, Troms og Finnmark og Agder har ikke varslet om dette. Statsforvaltaren i Rogaland har ikke svart på Aftenpostens spørsmål.
Bufdir: Trenger mer kunnskap
Så hvordan vurderer Bufdir disse bekymringsmeldingene? Har de foretatt seg noe?
– Veldig mange barn i barnevernsinstitusjoner har psykiske lidelser. Bufdir er klar over disse utfordringene og har de siste årene jobbet systematisk for å legge til rette for at barn skal få bedre helsehjelp fra helsetjenestene. Barnevernet kan ikke gi helsehjelp, men bistår med å finne ut om barnet trenger helsehjelp og motivere barnet til å ta imot denne hjelpen, skriver divisjonsdirektør Kjetil Ostling på e-post.
Han opplyser at Bufdir har satt i gang forskning og undersøkelser for å se på disse barnas forløp.
– Vi må få inn mer data og kunnskap om hva som hjelper for akkurat dem. Med mer kunnskap, kan vi organisere tjenestene best mulig for å gi riktig hjelp.
Ostling skriver at de har en rekke tiltak som skal bidra til bedre helsehjelp.
– Bufdir og Helsedirektoratet samarbeider om opprettelse av team som gjennomfører tverrfaglig helsekartlegging. Bufetat har egne helseansvarlige ved barnevernsinstitusjonene. Og inntakssamtalen ved institusjoner er endret, slik at barnas helseutfordringer får bedre oppfølging.
