Longyearbyen :

For noen kom det som et sjokk: Det statseide kullselskapet Store Norske må si opp minst 100 arbeidere, hver tredje. Sparetiltakene blir mange og, kanskje det viktigste: Uttaket av kull skal halveres.

Kullprisene er dramatisk lave

— Ytterligere tiltak vil komme, sier arbeidende styreformann Annette Malm Justad. Årsaken er dramatisk lave kullpriser i verdensmarkedet, og problematiske driftsforhold i Lunckefjell, den nyeste kullgruven i Svea.

Longyearbyen er senteret for den norske virksomheten på Svalbard, og 100 færre arbeidsplasser i en by med ca. 2000 innbyggere vil merkes, selv om mange av dagens gruvearbeidere er pendlere fra fastlandet. I tillegg planlegger flere underentreprenører og leverandører å redusere sin virksomhet, for å tilpasse seg en ny virkelighet.

Omstillingen er i gang. Resultatet kan bli mindre kull, og mer arktisk teknologi, reiseliv og forskning.

Arbeiderne gruer seg

Foreløpig har kun noen få fått beskjed om at de må slutte. Innad i selskapet er det uenighet om en skal prioritere kompetanse eller ansiennitet. Mange tilknyttet kullgruven gruer seg til en julegave fra staten som de ikke ønsker. Barnefamilier frykter de må flytte fra et sted de ønsket å satse på.

- Dette er en sak som opptar oss alle, sier lokalpolitiker Karin Mella (t.v.), her ved gruvearbeiderstatuen sammen med Borislav Pavlovic, Slobodanka Pavlovic og Ester Nergård.
Ole Magnus Rapp

— Situasjonen er spent. Vi er mange som lurer på hva fremtiden vil bringe, sier Slobodanka Pavlovic og Ester Nergård som begge jobber i Svalbardbutikken og er gift med gruvearbeidere.Lokalpolitiker Karin Mella som er butikksjef på Coop, er optimist, men frykter negative ringvirkninger for hele lokalsamfunnet om ikke myndigheten tar grep. Skolen, butikker, service- og kulturtilbud kan bli redusert.

— Jeg er overbevist om at dette kommer til å gå bra. Selskapet opplever en knekk nå, så ordner det seg igjen. Slikt har skjedd tidligere også, sier Mella. Hun påpeker at Store Norske er enormt viktig for hele Longyearbyen og norsk tilstedeværelse i nord.

Les mer om spareplanen her:

Statens mål: et robust familiesamfunn

Det lille samfunnet på 78 grader nord får mye oppmerksomhet. Hit reiser «hele» Stortinget hvert år, her er det kjekt å være for statsråder, forskere vet alt om natur og mennesker her og mange nasjoner viser interesse for øygruppen.

Regjeringen har satt et mål for Svalbards største tettsted: Dette skal være et robust familiesamfunn. Men ingen har sagt hvor mange mennesker det bør bo her, og kull er ikke nevnt som næring i all fremtid.

Byen har de siste 20 årene vært gjennom store endringer, fra å være company town, eid av kullselskapet Store Norske, er det nå et nesten normalisert samfunn, med tre bein å stå på; gruvedrift, reiseliv og forskning/utdannelse. Samtidig har Longyearbyen særtrekk som Fastlands-Norge ikke har; Du bor her så lenge du kan forsørge deg selv, de fleste boligene er eid av arbeidsgivere. Ingen skal bli født her, heller ikke begravet her. Det er ingen ordninger med eldre— eller sykehjem, man trenger ikke oppholdstillatelse for å være her.

Gruveselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani, SNSK, har stått sentralt siden 1916. Fjellene rundt byen innerst i Adventfjorden er gjennomhullet av gruveganger. Millioner av tonn kull er tatt ut og solgt på verdensmarkedet

Transportbeltet i Svea, sydøst for Longyearbyen, går jevnt og trutt i polarmørket. Her kommer kullet fra gruvene Svea Nord og nyoppstartede Lunckefjell. De fleste av Store Norskes ansatte arbeider i disse to anleggene. Selskapets tredje gruve, Gruve 7 - med langt lavere produksjon, ligger like utenfor Longyearbyen.
Bjørnar Kvitle

Underskuddet ventes å bli enormtSNSK vil i år gå med flere hundre millioner i underskudd, etter noen få år med overskudd. Ifølge Svalbardposten kan det i verste fall dreie seg om 400 millioner. Kanskje enda mer.

Både styreleder Justad og Longyearbyens ordfører Christin Kristoffersen har lenge arbeidet intenst for at selskapet skal få statlig garanti til driftskreditt for å klare seg gjennom en vanskelig tid.

Les også: I oktober ber Store Norskes styre om statshjelp:

— Store Norske er en viktig industriell motor på Svalbard, og er et av svært få norske gruveselskap. Kompetansen er høy innen bergverk og arktisk teknologi, og denne må kunne føres videre, uavhengig av kulldrift, sier Christin Kristoffersen, leder i Longyearbyen lokalstyre.

De økonomiske problemene kom svært ubeleilig

— Dette omstillingsarbeidet pågår, og de økonomiske problemene kom svært ubeleilig, fortsetter Kristoffersen. Hun viser til Store Norskes rolle i forskningsprosjektet med å lagre CO2 i undergrunnen. Her skaffer man seg ny kunnskap takket være Svalbards spesielle geologi, det lokale forskningsmiljøet og gruveselskapets borekompetanse.

Det arbeides også for å videreforedle kull. I dag går det meste til kraftverk i Europa. Dersom man hadde satset på høyeste kvalitet kull til metallurgisk industri, ville prisene blitt betydelig høyere, og de miljøskadelige utslippene mindre. Kull inngår blant annet i stålproduksjonen, og her ønsker Store Norske seg en sterkere stilling.

Kristoffersen påpeker også Svalbards spesielle rolle, der Norge hele tiden må hevde sin suverenitet.

— Vi må være solide og til stede, sier hun.

Svalbard uten kullproduksjon?

Sysselmann Odd Olsen Ingerø er Regjeringens øverste representant på Svalbard, og føler med dem som blir rammet av innstramningene.

— Samtidig er det viktig å påpeke at norsk suverenitet på Svalbard står fast uansett – den er ikke truet, sier han.

Sysselmannen viser til myndighetenes Svalbard-målsetting: «Et robust familiesamfunn», som ble presentert i en Stortingsmelding i 2000. Da bodde det ca. 1300 i byen, i dag er folketallet ca. 2100.

— På sikt går vi muligens mot et samfunn uten kullproduksjon. Da er mitt ønske at andre virksomheter er på plass for å erstatte tapet av arbeidsplasser, sier Odd Olsen Ingerø.

Svalbardtraktaten, som 42 forskjellige land til nå har undertegnet, anerkjenner norsk suverenitet over øygruppen, men tillater også traktatlandene å etablere næringsvirksomhet her. For mange er det et paradoks om Norge kutter kullproduksjon, mens et traktatland som Kina kan søke og få tillatelse til kulldrift. Kravet er at strenge miljøvernregler blir fulgt.

Kan bli arktisk kompetansesenter

Svalbardhistoriker Per Kyrre Reymert minner om at kull har dannet grunnlaget for alle samfunn på Svalbard; Barentsburg, Svea, Ny-Ålesund, Pyramiden og Longyearbyen.

— Gruvene vil på et tidspunkt stoppe opp. Samtidig er det viktig å påpeke at Store Norske har flere muligheter som et arktisk næringsselskap, sier han.

Også gruveveteran Håvar Fjerdingøy ser for seg en god fremtid for Store Norske – i en eller annen form, knyttet til arktisk teknologi. Han har jobbet innen alle ledd av kullgruvedriften siden 1982, og er imponert over selskapets samlede kompetanse.

— Oljeboringen i Barentshavet nærmer seg, og på Grønland ønsker man en frisk satsing på gruver. Svalbard bør bli et arktisk kompetansesenter, mener han.

— Store Norske har hatt opp- og nedturer i alle år. Prisen i verdensmarkedet bestemmer og situasjonen nå er mer dramatisk enn tidligere. Men med litt hjelp fra staten, så er vi over kneika, og skal klare oss selv igjen, sier Håvar Fjerdingøy.

Les også: