Enova foreslår ny enøk-støtte til borettslag og næringsbygg – eneboliger må vente

Enova vil innføre nye støtteordninger for strømsparing i industri, borettslag og næringsbygg. Eiere av eneboliger og småhus får mer penger, men må vente på nye tiltak.

Seks måneder er gått siden Stortinget ba regjeringen innføre hastevedtak for å spare energi i norske bygg. Nå kommer Enova med sin anbefaling om hvordan de kan innfri kravene:

• To nye støtteordninger for industri, næringsbygg og borettslag/sameier skal på sikt kunne sette fart på strømsparingen.
• Enova vil bruke rundt en halv milliard ekstra til enøk-tiltak. Potten til smarte energitiltak hos husholdninger økes.
• Enova anbefaler ikke å gi støtte til delvis energioppgradering av eneboliger og småhus nå, slik Stortinget krevde.

25 prosent av norske husholdninger bor i blokk. For de 75 prosentene av norske husholdninger som bor i enebolig eller andre småhus, foreslår Enova ingen nye støtteordninger nå. Mer om hvorfor senere.

Først: Hvorfor er det så viktig å spare strøm, og hvor mye er det mulig å kutte?

Mest å hente i næringsbygg og småhus

Energikommisjonen anslo tidligere i vinter at vi må kutte strømforbruket med 10–15 terawattimer innen 2030 for å nå klimamålene og unngå den virkelig store strømkrisen. Det tilsvarer mellom 7 og 10 prosent av Norges totale strømforbruk i fjor.

NVE har beregnet at det kan spares rundt 13 TWh i norske bygg med tiltak som er lønnsomme med en strømpris på 1 krone pr. kilowattime.

Potensialet er størst i næringsbygg. Her kan det spares inn rundt 10 TWh. I småhus kan det spares 3, mens potensialet for borettslag og sameier er på under 1 TWh.

Enova foreslår to hovedgrep for å sette fart på strømsparingen i industri, næringsbygg og boligblokker:

1. Støtte til energikartlegging av bygget

2. Investeringsstøtte for å gjøre bygget mer energieffektivt.

Belønner resultater

Energikartleggingen skal utføres av en uavhengig rådgiver. Målet: å gi oversikt over byggets energitilstand og aktuelle forbedringstiltak. Så kan sameier, borettslag og byggeiere søke om investeringsstøtte for å heve byggets energikarakter.

Søtteordningene skal kobles opp mot energimerkeordningen for bygg. Denne fungerer ifølge Enova ikke optimalt i dag og skal endres i løpet av 2024.

Men Enova mener det ikke er nødvendig å vente på ny ordning før man setter i gang tiltakene.

Grønne, gunstige lån

Støtten skal også se til EUs såkalte taksonomi, en finansieringsordning for grønne investeringer.

– Dette blir kjempeviktig for å maksimere enøk-potensialet i norsk økonomi, sier statssekretær Ragnhild Syrstad i Klima- og miljødepartementet.

– Når dette kobles opp mot bærekraftig finansiering slik at man belønner oppgradering til energieffektive bygg med grønne, gunstige renter, får vi en helt annen fart i dette markedet, sier hun.

Eneboligeiere må vente på nye tiltak

Nå kan boligeiere få støtte gjennom Enova hvis de renoverer hele boligen så den oppfyller strenge krav til energiforbruk.

Men de fleste boligeiere har ikke råd til en slik omfattende ombygging. I stedet oppgraderer de boligen stegvis, ved for eksempel å skifte vinduer, eller isolere bedre. Stortinget ba derfor om at ordningen endres, slik at husholdningene kan få tilskudd også når bare deler av huset oppgraderes.

Det vil ikke Enova gjøre nå. De peker på at rundt 75 prosent av oppgraderingene boligeiere gjør i dag, allerede fører til energioppgradering.

«En høy andel av et eventuelt tilskudd til trinnvis oppgradering vil gå til prosjekter som også ville ha blitt gjennomført uten tilskudd, altså lite kostnadseffektiv virkemiddelbruk», skriver Enova i anbefalingen.

De anslår at en slik ordning ville koste rundt to milliarder kroner i året.

De mener boligeiere på sikt kanskje kan inkluderes i de nye ordningene for næringbygg og boligsameier. Men det bør ikke skje før ny energimerkeordning er på plass i 2024.

Varsler flere endringer

Privatpersoner kan nå få støtte gjennom det såkalte Enovatilskuddet til 14 forskjellige tiltak som sparer energi. Dette er såkalt moden teknologi som regnes som umoden i markedet. Det kan være smart strømstyring, enkelte typer varmepumper, vannbåren varme og solcelleanlegg.

Enova foreslår å øke potten til slike tiltak så flere kan få støtte.

Stortinget ba regjeringen gi husholdningene støtte til flere tiltak som kan utløse raske kutt i energiforbruket, som vanlige varmepumper, batterier og bergvarme. Enova skriver at de kontinuerlig vurderer hvilke tiltak som skal omfattes av støtteordningen.

Både Syrstad og Enova sier imidlertid at det vil komme endringer i tilskuddsordningen «i løpet av våren».