Norge

Nå må politiet og PST varsle om all bruk av mobilovervåking

Norsk politi og PST drev mobilovervåking i strid med loven. Nå endres kravene til varsling og reglene for hva de skal inneholde. All aktivitet skal loggføres og lagres i ett år.

Etter seks måneders etterforskning henla Politiets sikkerhetstjeneste (PST) saken om falske basestasjoner i juli i fjor. Frem til Aftenpostens kartlegging av mobilovervåkingsutstyr i Oslo før jul 2014, hadde hverken politiet og PST fulgt varslingsplikten en eneste gang. Det gjør de nå.
  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

Identitetsfanging ved mobilovervåking skal nå loggføres med sted, gps-posisjon, tidsrom og hvilken operatør politiet gir seg ut for å være og lagres i minst ett år.I mars i fjor avslørte Aftenposten at norsk politi og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) drev mobilovervåking i strid med loven.

De unnlot bevist å varsle tilsynsmyndighetene, slik loven krever, da de brukte falske basestasjoner til å overvåke mobiltelefoner i Norge.

Frem til Aftenpostens kartlegging av mobilovervåkingsutstyr i Oslo før jul 2014, hadde hverken politiet eller PST fulgt varslingsplikten en eneste gang. PST-sjef Benedicte Bjørnland mente varslingsplikten var i strid med taushetspliktbestemmelsene.

Anundsen vedgikk feil

Men etter Aftenpostens saker i fjor vinter vedgikk justis— og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) og lovavdelingen i justisdepartementet at dette var feil og at politiets bruk av mobilovervåkingikke var blitt varslet.

— Jeg vil sørge for at PST etterlever dette, sa Anundsen den gang.

Oslo-politiet innrømmet på forsommeren i fjor til Aftenposten at de bruker mobilovervåkingsutstyr i gjennomsnitt én gang hver eneste uke.

Må varsle all mobilovervåking

Nå har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKom) sendt ut en revidert utgave av retningslinjene for varsling av mobilovervåking som brukes av politiet, PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Formålet er å sikre at varslingsplikten etter ekomloven overholdes. Under punktet om hvilke saker som skal varsles er det nå tilføyet at all bruk av falske basestasjoner (IMSI-fanger) skal varsles.

"Det skal varsles i alle tilfeller der frekvenser som er tildelt andre, tas i bruk av politiet eller NSM. Varslingstilfellene omfatter all bruk av metodene identifikasjon av kommunikasjonsanlegg (IMSI-fanger og jamming (støysending.", heter det i de nye retningslinjene som nå er sendt ut. "

Krever detaljert logg fra bruken

I tillegg krever NKom at det føres detaljert logg over bruken av identitetsfanging ved mobilovervåking, og skriver at dette er noe de umiddelbart vil kunne be om.

Loggen skal minimum inneholde sted, lokasjonsdata i form av GPS-posisjon, frekvensinformasjon, sendeeffekt, tidsinformasjon med klokkeslett og hvilken operatør de som overvåker gir seg ut for å være.

Alle logger skal lagres av dem som bruker metodene i ett år med backup.

Retningslinjene er imidlertid endret slik at politiet og PST kan varsle enten før eller « straks det er mulig » etter overvåkingen er satt opp. I disse tilfellene skal logg fra mobilovervåkingen uoppfordret legges ved.

Varslene skal sendes kryptert på e-post.

Oslo-politiet: Melder fra hver gang

— Vi har etablert et samarbeid med NKom og melder fra hver gang, sier Gro Smogeli, visepolitimester og leder for kriminalavdelingen i Oslo- politidistrikt om varslingene de nå gjør til tilsynsmyndigheten.

PST-sjef Benedicte Bjørnland varslet i juni i fjor i et brev til Nkom at tjenesten har "oppdater egne rutiner". Dette ble gjort etter avklaringen fra departementet om at varslingsplikten i ekomloven gikk foran taushetsplikten i straffeprosessloven.

- Vi har etablert et samarbeid med NKom og melder fra hver gang, sier Gro Smogeli, visepolitimester og leder for kriminalavdelingen i Oslo- politidistrikt om varslingene de nå gjør til tilsynsmyndigheten.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sier de er positive til de reviderte retningslinjene og vil fortsette å rapportere til Nkom de gangene det er behov for å benytte utstyret.— Frem til nå har det vært lite aktivitet fra vår side, men i forbindelse med bevilgningen vi fikk over statsbudsjettet for 2016 forventer vi økt aktivitet og at rapporteringen til Nkom blir hyppigere enn tidligere, sier Mona Strøm Arnøy, kommunikasjonsdirektør i NSM.

Ifølge brevet som nå er sendt ut til te departementer, PST, Politidirektoratet og NSM er vanslingenen som så langt er mottatt fra NSM og PST i samsvar med retninglinjene

  • Her kan du lese alle Aftenpostens saker om mobilovervåking fra det siste året og studere funnene vi gjorde i mobilnettene: Alt om mobilspionasje-sakene

Henla saken og bevilget 11,6 millioner

Før jul 2014 avslørte Aftenposten at mobilovervåkingsutstyrhøyst sannsynlig var i bruk flere steder i Oslo og rundt sentrale bygg i hovedstaden.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gjorde, med hjelp fra PST, egne undersøkelser og bekreftet at det er sannsynlig at Aftenpostens funn var reelle.

Etter seks måneders etterforskning henla Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Oslo politidistrikt saken i juli i fjor som intet straffbart forhold. De mente dataene viste naturlige variasjoner, og at noen av verdiene var ugyldige og kunne være manipulert.

Et utvalg, satt ned av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen etter Aftenpostens saker, slo fast at fremmede stater og kriminelle bruker falske basestasjoner i Norge og at teleselskapene hverken har verktøy eller systemer for å avsløre slik mobilovervåking.

I oktober bevilget Anundsen 11,6 millioner kroner over statsbudsjettet til NSM for å avdekke falske basestasjoner.

Les mer om

  1. Mobilspionasje
  2. PST
  3. Anders Anundsen
  4. Nasjonal sikkerhetsmyndighet
  5. Oslo