Norge

Tung vei til et lett liv

Det hjalp ikke å være blid og rund når kiloene gjorde Kathrine Wessel (31) syk. Da hun nærmet seg 150 kilo, sa hun stopp. Det ble ikke bare en hard kamp mot kiloene, men også mot helsevesenet.

  • Forf>tor G. Jarild (foto)

Kathrine Wessel har aldri vært tjukk, ensom og trist. Hun har alltid vært blid, energisk og utadvendt. Selv da hun for lengst hadde passert 140 kilo, satt hun smilende og brun på stranden i bikini, midtpunkt i familien og venneflokken. Ti kilo tyngre enn venninnene var hun i hele oppveksten, men det plaget henne ikke. Senere var det alltid hun som bakte, laget god mat og inviterte folk hjem på middag. Men etter at hun fikk sitt tredje barn som 21-åring, begynte vekten å krype mot 140 — og for fem år siden gjorde den ekstreme overvekten henne syk. Hun fikk spiserørsbrokk. Kronisk halsbrann, smerter, blødende sår i mavesekken. Blod kom ut gjennom nesen.Humørfylte Kathrine begynte å få problemer med å være like blid. Det ble vanskelig å klare hverdagen med tre små barn. Å bøye seg for å vaske trappen var nesten en umulig oppgave, men hun gjorde det. Føttene og leddene verket hver kveld. Hun sov aldri godt om natten. De mange kiloene gjorde at hun vrikket anklene ustanselig, og måtte gå med krykker. Bilbeltet strakk ikke lenger til.

Vinteren 2003.

Kathrine ble sykmeldt fra jobben som miljøassistent for psykisk utviklingshemmede. Hun ble henvist til sykehus, og fikk beskjed om å slanke seg. Men Kathrine hadde gjort det før, altfor mange ganger. Før bryllupet sitt gikk hun ned 35 kilo på Grete Roede-kurs.Nå prøvde Kathrine å forklare legene at slanking var blitt en uoverkommelig oppgave for henne. For en kvinne på over hundre kilo er ikke slanking det samme som å gå ned fire-fem kilo før bikinisesongen. Du er så stor og klærne så vide at du ikke merker om det kommer ti kilo til det ene året, og ti kilo det neste. Plutselig har det gått altfor langt.- Jeg må bli operert for spiserørsbrokken før jeg orker å slanke meg, sa Kathrine til sykehuslegene.Hun ble lagt inn til kikkhullsoperasjon. Men inngrepet ble avbrutt - legene så at de ikke kunne gjøre noe med problemet på grunn av den sterke overvekten.Det er Kathrine glad for nå. Hadde maveoperasjonen vært vellykket, ville kanskje ikke seksjonsoverlege og kirurg Ola Reiertsen på Ahus kommet på tanken om gastric bypass. Den fikk han da Kathrine våknet etter narkosen, og sa: - Jeg vil ha sydd igjen mavesekken!Gastric bypass ville løse brokkproblemet fordi mesteparten av mavesekken sjaltes ut, og dermed ville ikke mavesyre lenger bli presset opp i spiserøret. På den tiden var bare noen få sykehus så vidt kommet i gang med slike operasjoner i Norge, og ingen på Østlandet. Ventelistene var årelange.Kathrine bestemte seg for å begynne kampen for å få operasjon i utlandet. Huset hjemme i Ytre Enebakk ble hennes hovedkvarter. Legen søkte trygdekontoret om penger til behandling i Sverige, men Kathrine fikk raskt greie på at de ikke ville innvilge de 150 000 kronene til operasjon, til tross for at det ville kunne gjøre henne fullt arbeidsfør. Uføretrygd og et kort liv var det samfunnet ville tilby 28-åringen. Den skjebnen ville hun ikke godta. Skulle hun virkelig ikke gjøre nytte for seg lenger, hun som visste at folk trengte henne?Sammen med legen søkte hun videre til Rikstrygdeverket, og sendte samtidig søknad til Helse Øst om midler. Saksbehandleren i Helse Øst fikk den første av mange telefonsamtaler: "God dag, jeg er Kathrine Wessel. Jeg er ikke bare en søknad i bunken din. Jeg veier nesten 150 kilo, jeg er sykmeldt og mor til tre barn, jeg trenger denne operasjonen for å komme i gang med et nytt liv...".Hver dag ringte hun og spurte hvordan det gikk med søknaden.I dag er hun ikke så stolt over det, tenker at hun var fryktelig plagsom. Til og med da saksbehandleren hadde ferie, ringte hun henne på mobilen.Til slutt fikk hun ja.

Høsten 2003.

Carlanderska sjukhemmet i Göteborg ble starten på den store forvandlingen. Hun var aldri i tvil om at hun ville gjennomføre gastric bypass-operasjonen, som absolutt ikke er risikofri. Men ektemann Robert var bekymret. Den svenske legen ga henne en kalddusj: hun fikk ordre om å gå ned litt i vekt før operasjonen, måtte forberede kroppen ved å spise mindre. For første gang, så nær mål, var hun like ved å miste motet - men gjennomførte slankepulverkur i en måned, og gikk ned ti kilo. Etter operasjonen fikk hun ikke ned en matbit. Intravenøs næring hjemme ble løsningen de første ukene, en sykepleiervenninne hjalp til. Langsomt lærte hun seg hvordan hun skulle spise. Nå blir hun mett av et knekkebrød med agurk. Til middag klarer hun 50 gram biff og litt grønnsaker. Hun dekker på med en liten frokosttallerken til seg selv på middagsbordet, så det ikke skal se så stusslig ut. Men hun klarer fortsatt å kose seg med maten. Kathrine sitter i stuen og minnes, hun kaster hodet tilbake og ler når hun beskriver den første perioden: Svømmetimene sammen med de eldre på Østfoldbadet. Ut å gå tur hver dag. Så, etter at 50 kilo hadde rast av, til treningsstudioet med styrketrening. Å slanke seg ble en heldagsjobb, hun gikk inn for det med ukuelig vilje og støtte fra familie og venner.

Våren 2004.

Hun fikk seg en påminnelse om at slankeopererte må være nøye med helsekontroller og oppfølging: den ene foten fikk lammelser på grunn av vitamin B-mangel. Men hun monterte klikkpedaler på sykkelen og dro med seg foten på trening; det gikk over. B- vitaminsprøyter må hun ta hver tredje måned.Da vekten viste 85 kg, hadde hun fått et skjørt av løs hud hengende rundt mave og hofter. Hun tok kontakt med Rikshospitalets plastisk-kirurgiske avdeling. Flere timer med oppfølging og veiing gjorde motivasjonen stor for å gå enda mer ned. Ti kilo slankere følte hun seg klar. Fire kilo løs hud ble operert bort. I januar i år var hun inne til arrkorreksjon, og samtidig fikk rumpen seg et løft.Hun er overbærende med folk som sier: "Ikke rart hun har klart å bli slank fort, hun ble jo operert, hun." Forvandlingsprosessen har kostet blodslit. Etter slike operasjoner er det et bra resultat å bli kvitt 60-80 prosent av overvekten. Kathrine har klart å komme ned i normalvekt. Men passer hun ikke på, kan hun gå opp i vekt igjen. Hun vet at hun må spise sunt og trene for å holde seg frisk og slank resten av livet. En fet McDonaldsburger eller pølse er nok til å gi henne diaré.En natt våknet hun av at mannen satt i sengen og så skrekkslagen på henne. Han hadde strukket ut armen i søvne for å holde rundt kona, og funnet. . . i hvert fall ikke henne.Hvem var denne nye, slanke kvinnen?

Våren 2005.

"Mamma er blitt liten, men jammen har hun fått lange pupper," sa yngstejenta på ni år en dag. Fra 105 e-cup til 75 c-cup i BH-størrelse skjer det mye. Puppene var som to lange pølseskinn, og måtte så å si rulles på plass. Rett før påske våknet hun fra narkose på Rikshospitalet med nye bryster. Men lårene, armene og ansiktet har ikke trengt til kniven - fordi hun har trent hardt og har ung, elastisk hud, har naturen ordnet resten. Kathrine vil gjerne bruke overskuddet sitt til å hjelpe andre som sliter med ekstrem overvekt til et bedre liv. Og hun vil at hennes historie skal komme frem, fordi hun synes overvektige mennesker må slite unødig for å komme noen vei i systemet.

Mange i kø.

Tilbudet til sterkt overvektige er blitt bedre innenfor landets grenser. Mens Kathrine Wessel og legen hennes måtte kjempe for å få helsekroner til operasjon i Sverige, kan pasienter nå bli utredet, operert og fulgt opp i Norge. Og mens hun måtte klare seg selv etter operasjonen uten systematisk oppfølging, står det nå team klare for å hjelpe pasientene som har vært gjennom det drastiske inngrepet. I alle fem helseregioner er det etablert tilbud om fedmeoperasjoner og annen behandling mot sykelig overvekt. Skåret i gleden er at kapasiteten langt fra dekker behovet. 1400 står på venteliste. 310 er planlagt operert i år, 198 kan få plass på kursenter for livsstilsendring. Til sammenligning gjennomgikk 140 600 amerikanere slankeoperasjoner i fjor, mer enn dobling i forhold til 2002. Fremdeles finnes ikke nasjonale, faglige retningslinjer for behandling av sykelig overvekt, viser en fersk rapport fra en arbeidsgruppe. - Tilstrømningen er enorm, men vi er påpasselige med ikke å operere for mange. Det er viktig å forklare pasientene at vi ikke vet nok om langtidseffektene av fedmeoperasjoner. Det kan oppstå komplikasjoner på lengre sikt som vi ikke vet om i dag, for eksempel benskjørhet og ukjente konsekvenser av vitaminmangel, sier prosjektleder Jøran Hjelmesæth ved Overvektprosjektet, Sykehuset Vestfold.

Stor egeninnsats.

— Operasjoner mot fedme krever stor egeninnsats av pasienten og god oppfølging for å lykkes, sier Ronald Mårvik, leder for arbeidsgruppen og avdelingsoverlege ved St. Olavs hospital. Han forteller at resultatene så langt er lovende: - Halvparten av våre pasienter som er operert, hadde diabetes før operasjonen - samtlige var helbredet for sykdommen ett år etter. De som hadde alvorlig insulinkrevende diabetes, fikk redusert behovet for insulin. Over halvparten av pasientene kunne gå tilbake i jobb.Skepsisen blant helsepersonell har vært stor til å bruke kirurgiske metoder i kampen mot overvekten. Resultatene fra forrige runde med slankeoperasjoner i Norge på 70-80-tallet var dårlige. Mange la på seg etter operasjonen, og fikk ikke bedre livskvalitet. På slutten av 80-tallet undersøkte leger ved daværende Sentralsykehuset i Østfold hvordan det hadde gått med femti pasienter som hadde vært igjennom "snurpeoperasjon" av mavesekken (gastric banding). Åtte av de 50 fikk alvorlige depresjoner etterpå. Fire forsøkte å ta sitt eget liv, én døde. Samlivsproblemene økte voldsomt hos mange av pasientene.Nå er operasjonsmetodene videreutviklet, og oppfølgingen langt bedre.

Har kostet liv.

— Vi prøver ikke å si nei til noen. Det er ofte svært syke og ulykkelige mennesker som kommer til oss. Pasientene føler at deres eneste utvei er operasjon etter å ha prøvd å slanke seg utallige ganger, sier overlege Carl Fredrik Schou ved Akers universitetssykehus. Mange har ikke noe valg, selv om risikoen for å dø i forbindelse med inngrepet for noen kan være én til to prosent. Overvekten i seg selv gjør operasjon risikabelt. Ved Aker har allerede en pasient mistet livet.- De overvektige har ingen høy status i samfunnet, den almene oppfatning er jo at dette er selvforskyldt. Forestillingen om de "dumme og tjukke" henger igjen, men det finnes alle typer mennesker blant pasientene, sier Schou.

Feirer seieren.

Vi går i gresset på golfbanen i Enebakk. Det er sol, Kathrine har vind i håret og nye, trange olabukser i en størrelse hun knapt visste eksisterte for to år siden. Det hender folk ikke kjenner henne igjen. Men hun kjenner seg selv enda bedre. Kathrine har vært til stede i kroppen sin hele veien. Det har gått gradvis, selv om det har gått fort. Hun føler seg sterkere enn før.Triumfen over kiloene feires: For noen uker siden tok hun lappen - tidligere fikk hun ikke plass bak et ratt. Hun nyter at vårklærne fra i fjor er blitt for store i år. Nyter tanken på å gå på stranden i Nice, på romantisk ferie med mannen sin. Og tenker på at i sommer, i sommer skal hun prøve å stå på vannski. For aller første gang.For at pasienter skal vurderes for behandling for sykelig overvekt, kreves det en kroppsmasseindeks (BMI) på over 40, eller en BMI på 35-40 med alvorlige følgesykdommer. (Normalvektige har BMI haflom 18.5 og 25)GASTRIC BYPASS.

Mest brukt i Norge i dag. Operasjonen går i hovedsak ut på å minske mavesekken til et par deciliter og å sjalte ut deler av tynntarmen, 1-3 meter, for å minske opptak av næringsstoffer. Metoden gir forholdsvis lite bivirkninger, og gir betydelig reduksjon av risiko for tidlig hjertedød, høyt blodtrykk, diabetes, muskel- skjelettsykdom og økt livskvalitet.Problemer: Jo større del av tarmen som sjaltes ut, desto større er risikoen for mangelsykdommer (vitamin- og mineralmangel). Alle pasienter må derfor tilføres vitaminer og mineraler daglig og kontrolleres med blodprøver resten av livet. Gir reduksjon av overvekten på 60-80 prosent.Dødelighet i løpet av de første tretti dager etter operasjonen:

0, 5 prosent.DUODENAL SWITCH.

Dette er en operasjonsmetode hvor ca. 60 prosent av tynntarmen er koblet ut, og ca 60 prosent av magesekken er fjernet. I de fleste studier er det denne metoden som gir størst vekttap, og tilsvarende gode resultater når det gjelder følgesykdommene til pasientens overvekt. Problemer: Operasjonen er noe mer omfattende enn de øvrige og gir mer bivirkninger, som diaré etc.Den egner seg spesielt til pasienter med svært høy overvekt, BMI over 50.Dødelighet i løpet av de første 30 dager etter operasjon er ca. én prosent.GASTRIC BANDING.

Avsnøring av mavesekken, med justerbare silikonbånd. Etter at båndet er plassert, kan det justeres ved at væske settes inn i båndet for å minske åpningen. Båndet plasseres så høyt oppe på mavesekken at pasienten bare kan spise små mengder pr. måltid. Operasjonen er forholdsvis enkel, med få alvorlige komplikasjoner etter operasjon og med kort liggetid. Problemer: Båndet kan komme ut av stilling. Gastric banding har høyere andel reoperasjoner og gir mindre vedvarende vekttap enn andre metoder: 47 prosent av pasientens overvekt.

Kathrine Wessel - 90 kilo lettere. Hun nyter lettbent livet og sommeren i fulle drag, og feirer triumfen over fettet som forsvant. - Jeg vil vise andre overvektige at det er mulig, sier hun. Foto: Tor Jarild

Hun var aldri tjukk, ensom og trist. Men da hun ble syk av fedmen, startet kampen for å få slankeoperasjon i utlandet. Foto: PRIVAT

Det kostet mye trening og mange sykleturer å komme ned i matchvekten på bare 60 kilo. De fleste klarer ikke å miste mer enn 60-80 prosent av overvekten etter inngrepet gastric bypass. Foto: Tor Jarild

På stranden i Sitges utenfor Barcelona, august 2003. Kathrine Wessel er rundt 147 kilo tung. Foto: Privat

Les mer om

  1. Helse