Norge

Jusprofessor om klimadommen: – Det blir som å si at vi ikke er ansvarlige for skadene om vi sender opp en rakett og den lander i et annet land

Jan Fridthjof Bernt ved UiB mener miljøorganisasjonene bør anke klimadommen. MDG og SV mener staten må ta regningen.

Greenpeace og Natur og Ungdom tapte sist uke rettssaken mot staten om oljeboring i Barentshavet. Jan Fridthjof Bernt ved UiB mener tingrettens tolkning av miljøparagrafen er «urimelig». Foto: Handout / Reuters

  • Stine Barstad

– Det virker som en ganske absurd tolkning av Grunnlovens paragraf 112 at klimagassutslipp som stammer fra norsk virksomhet skal være fullstendig irrelevante når selve utslippet skjer utenfor Norges grenser, sier jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt.

Greenpeace og Natur og Ungdom tapte sist uke klimarettssaken som gikk for Oslo tingrett før jul.

Tingretten konkluderte med at Regjeringens tildeling av oljelisenser i Barentshavet ikke strider mot Grunnlovens paragraf 112, miljøparagrafen, som slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for fremtidige generasjoner.

Organisasjonene ble også dømt til å betale statens saksomkostninger på over en halv million kroner. De fikk to uker på seg til å anke – eller betale.

  • Bakgrunn: Derfor mener de staten bryter grunnloven i oljepolitikken

Jusprofessoren er klar på at han mener dommen bør ankes, særlig av to grunner:

Professor ved UiB, Jan Fridthjof Bernt. Foto: Vidar Ruud/ NTB scanpix

1. Tingretten mener utslipp utenfor Norge ikke teller

Miljøorganisasjonene argumenterte i retten med at utdeling av nye oljelisenser fra norsk side gir store klimagassutslipp flere tiår inn i fremtiden, som reduserer sjansen for å nå målene for Paris-avtalen.

Bernt viser til at partene i retten var enige om at miljøparagrafen ikke bare gjelder lokal miljøpåvirkning, men også klima.

Men retten mente at miljøparagrafen begrenser seg til å omhandle utslipp fra oljevirksomheten som skjer i Norge, og at utslipp som genereres når oljen brukes utenfor Norges, er irrelevante.

– Med denne tolkningen kan man gjøre hva som helst, bare påvirkningen skjer andre steder. Det blir nesten som å si at vi ikke er ansvarlige for skadevirkningene om vi sender opp en rakett, og den lander i et annet land, sier han.

Han trekker også paralleller til korrupsjonslovgivningen, som har bestemmelser som omhandler korrupsjon begått av nordmenn i utlandet, selv om ingen nordmenn rammes, og reglene om eksport av våpen til utlandet.

Bernt mener tingrettens avgrensning på dette punktet bør få en ny vurdering i Høyesterett.

– Det ville være mildt sagt oppsiktsvekkende om retten legger til grunn at Stortinget har vedtatt en grunnlovsbestemmelse med hovedmål å verne klodens klima, men som ikke kan brukes til å vurdere forsvarligheten det vi gjør som har størst betydning for klimaet, sier han.

2. Bør slippe å betale statens omkostninger

Jusprofessoren reagerer også på at miljøorganisasjonene ble dømt til å betale statens saksomkostninger.

– Jeg synes det er svært oppsiktsvekkende at man ikke fant grunnlag for å frita organisasjonene for saksomkostningene, og rettens begrunnelsen for ikke å gjøre det, er merkelig, sier Bernt.

Han viser til at loven åpner for å frita den tapende parten fra å dekke saksomkostninger dersom saken er spesielt vanskelig eller har prinsipiell betydning. Klimarettssaken er begge deler, mener Bernt.

Han viser til at miljøorganisasjonene blant annet fikk medhold i sin tolkning av at miljøparagrafen er en rettsbestemmelse som kan brukes av folket til å klage statlige vedtak inn for retten.

– Staten bør betale

Rasmus Hansson i MDG mener staten må tilby seg å dekke omkostningene, dersom organisasjonene beslutter ikke å anke. De har også mulighet til bare å anke omkostningsspørsmålet til lagmannsretten.

– Staten bør betale saksomkostningene fordi det bare er takket være søksmålet fra Greenpeace og Natur og Ungdom at det nå er slått fast at norske borgere kan bruke Grunnlovens miljøparagraf 112 i retten, sier Hansson

Han får støtte av Lars Haltbrekken i SV.

– Det har vært viktig å få prøvet Grunnlovens miljøparagraf, og staten bør tilby seg å betale, i alle fall egne saksomkostninger, sier han.

Det blir ikke aktuelt, skriver kommunikasjonsrådgiver Ella Ege Bye i en e-post til Aftenposten. Hun understreker at retten kom frem til at det ikke var grunnlag for fritak, og at statens krav er moderat.

– Det er ikke naturlig at staten overprøver denne vurderingen, skriver Bye.

Greenpeace har ikke bestemt seg

Ledelsen i Natur og Ungdom fikk under landsmøtet i helgen klarsignal til å anke dommen.

Leder Truls Gulowsen i Greenpeace sier organisasjonen ennå ikke har bestemt seg for om den vil anke dommen.

Han mener rettens beslutning om at miljøorganisasjonene må dekke alle saksomkostninger kan ha en avskrekkende effekt på fremtidige miljøsøksmål.

– Det er få som tar miljøsaker for retten i Norge sammenlignet med i Sverige og Danmark. Om noen velger å gå til retten for salamandre eller fremtidige generasjoner, bør de ikke løpe risikoen ved å måtte dekke statens omkostninger i tillegg, sier han.

Les mer om

  1. Klima
  2. Greenpeace
  3. Natur og Ungdom
  4. Olje og gass
  5. Barentshavet

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet – må betale staten over en halv million.

  2. NORGE

    Miljøorganisasjonene vil anke dommen i klimasøksmålet mot staten

  3. POLITIKK

    Miljøorganisasjoner tapte klimasøksmålet mot staten

  4. SID

    Denne uken avgjøres Norges fremtid i Høyesterett

  5. DEBATT

    Meninger: Det var vel å ta hardt i da jeg beskyldte retten for ikke å skjønne hva klimaendringer er

  6. SID

    Jeg hadde kraftig klimaangst. Jeg kunne ikke se på nyheter og skulket naturfagstimene.