Han følte seg uvanlig sløv og rar. Så fjernet sykehjemslegen tre legemidler.
Da Ingolf A. Vislie sluttet med tre legemidler, følte han seg klar i hodet igjen. Men kun halvparten av eldre på sykehjem får den legemiddelgjennomgangen de har krav på.
– Jeg husker lite av høsten og julen 2017, bortsett fra at jeg var fortvilet over at jeg ikke klarte å følge med på hva de andre i familien snakket om, sier Ingolf A. Vislie, forfatter og tidligere høyesterettsadvokat, nå beboer på Madserudhjemmet i Oslo.
– Hvis jeg ikke hadde fått riktige legemidler etter hvert, ville jeg i alle fall vært sløv.
I flere måneder hadde han følt seg sløvet, sier han. Han ble stadig dårligere. Men etter en tid på Madserudhjemmet bestemte sykehjemslegen seg for å fjerne tre legemidler fra medisinlisten hans.
– Da våknet jeg opp en dag og følte meg klar i hodet, forteller Vislie.
– Vi ser ofte at det har en positiv effekt på pasienten når vi slutter med mange medisiner på lange medisinlister, sier sykehjemslege Aslak Heldal Haugen, som følger opp Vislie nå.
Ny ernæringsstrategi i Oslo: Nå skal bydelene sørge for at de eldre spiser nok
Halvparten fikk gjennomgangen de har krav på
1. januar 2017 kom en ny bestemmelse. Den sier at alle sykehjemsbeboere på langtidsopphold har krav på at sykehjemslegen gjennomgår legemidlene ved ankomst og minst en gang i året. Sykehjemmet er pålagt å vurdere effekten og sammensetningen av medisiner og om beboeren får riktig medisin.
Tall fra Helsedirektoratet viser imidlertid at dette ikke skjer alle. På landsbasis fikk 49 prosent av beboerne en gjennomgang av legemidlene i 2017.
– Det er alvorlig, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp).
– Jeg forventer at kommunene følger opp og sørger for at alle sykehjem gjennomgår legemiddelbruken til eldre som legges inn.
– Hvorfor har bare halvparten fått kontrollert legemidlene?
–Forskriften er relativt ny, og kommunene bruker tid på å omstille seg til nytt regelverk, sier Michalsen.
Helsedirektoratet påpeker at feil bruk av legemidler påfører mange pasienter lidelser og samfunnet store utgifter.
– Dette er en av de hyppigste årsakene til uønskede hendelser og pasientskader i den norske helse- og omsorgstjenesten, sier avdelingsdirektør Anne-Grete Skjellanger.
– Eldre er sårbare for bivirkninger
–Pårørende og tilsynsmyndighetene bør stille krav. Det kan bedre leveutsikter og livskvalitet, sier overlege Morten Finckenhagen i Statens legemiddelverk.
Han slår fast at:
- Eldre er sårbare for bivirkninger på grunn av aldersforandringer i hjernen og kroppen, samt en gradvis svekkelse av nyrefunksjonen.
- Blodtrykksmidler, sovemidler, sterke smertestillende og medisiner mot angst, depresjon og uro kan gi svimmelhet, besvimelser og fall.
- Bruker man fire legemidler eller mer, øker sjansen kraftig for bivirkninger og uønskede interaksjoner mellom legemidlene. Mange eldre tar mellom 8 og 15 legemidler.
– Det viser seg at veldig mange eldre klarer seg med færre legemidler enn de tar, sier Finckenhagen.
Legetilbudet ved sykehjem har vært basert på at fastleger er sykehjemslege noen timer i uken. Akutte behov har vært håndtert av legevaktleger. Flere kommuner ansetter nå sykehjemsleger i hele og halve stillinger.
– Sykehjemslege i fast stilling betyr mye for sykehjemsbeboere. Men selv om legemiddelgjennomgang blir tatt på sykehjem, har den ofte vist en skuffende effekt på lengden på medisinlisten hos eldre, sier Finckenhagen.
Han mener mye tyder på at leger vegrer seg for å ta bort medikamenter.
KS: – Den tekniske registreringen er vanskelig
Fagleder i KS, Anne Gamme, mener legemiddelgjennomgangen er underrapportert. Hun sier at kommunene er opptatt av systematisk oppfølging av legemidler, men at den tekniske registreringen er vanskelig.
– Problemet er mangel på digitale muligheter for å videreføre opplysninger. Legemiddelgjennomgangen kan være dokumentert i journal, men ikke registrert i riktig format.
– Noe må gjøres med systemet for innrapportering til kvalitetsindikatoren. Det er det naturlig å ha dialog med Helsedirektoratet om, sier Gamme.
Legemiddelgjennomgang kun én gang i året er altfor lite, mener professor Bettina S. Husebø ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen.
– Skal eldre fortsette med legemidler med eventuelle bivirkninger som depresjon, svimmelhet, forvirring i lang tid før neste legemiddelgjennomgang?
Husebø er en av forskerne bak en studie om livskvalitet og legemidler hos sykehjemsbeboere. Studien viste blant annet at beboere ofte blir behandlet av ansatte som mangler skolering.
– Helsevesenet har vanskelig for å ta inn over seg at utfordringene ved et sykehjem er komplekse, og at det henger sammen med legemidlene beboerne tar.
Sykehjemslege og leder for Norsk forening for alders og sykehjemsmedisin, Kjellaug Enoksen, er kritisk til hvordan bruk av legemidler registereres på sykehjem.
– Mange journalsystem er ikke laget for å føre statistikk. Mange som skal registrere legemiddelbruk, gjør det ikke. Kunnskap, kompetanse og oppmerksomhet fra sykehjemslegen og sykehjemsstyrene varierer.
– Skummelt å tenke på
Tilbake på Madserudhjemmet sier Vislie at han ble stadig bedre utover våren 2018. Han ble også samtykkekompetent igjen, det betyr at han tar avgjørelser på egne vegne.
– Hva var det som skjedde?
– Jeg tror det var en kombinasjon av at min kone døde av Alzheimer og at jeg hadde jobbet hardt over lengre tid med boken min på 600 sider om Jens Evensen. Men medisineringen må ha vært uheldig ettersom jeg ble bra da medisinlisten min ble endret, sier han.
– Det er skummelt å tenke på. Jeg tror en samvittighetsfull og repeterende medisingjennomgang hvert halvår er avgjørende for sykehjemsbeboere.
Sykehjemslege Aslak Heldal Haugen kaller legemiddelgjennomgang en kontrollfunksjon.
På Madserudhjemmet får pasientene for eksempel melatonin, et hormon som finnes i kroppen, i stedet for sovemedisin.
Han synes tommelfingerregelen «tar pasientene fem preparater, så er det 50 prosent fare for at de opplever bivirkninger», er grei å ha.
– Det vesentlige er å finne riktig medisin i riktig mengde til riktig pasient, sier Heldal Haugen.
