Arbeiderpartiet har lagt vekk sosialismen, mener Kåre Willoch. Han ser heller ikke SV som noen kraft på venstresiden. Men den tidligere statsministeren tror ikke at det er slutt på motsetningene mellom høyre og venstre i norsk politikk.

Høyre-nestoren overrasker

— De borgerliges økonomiske politikk var bedrøvelig i mellomkrigstiden. Det er veldig lett å forstå at folk ble veldig radikale, de mistet tilliten til hele systemet, sier Kåre Willoch.

For flere generasjoner nordmenn har Willoch vært den konservative med stor K, derfor kan det komme som en overraskelse at han uttrykker stor forståelse for tidligere tiders radikalere. At Arbeiderpartiet trakk mange velgere mellom verdenskrigene forstår han godt, med tanke på hvor dårlig Høyre og Venstre styrte økonomien.

Enig med sin rabiate tipptippoldefar

I de første årene etter 1814 var det ikke lett å se skillelinjer mellom høyre og venstre. Med ett lysende unntak. På Stortinget i 1818 møtte Isaach Isaachsen fra Lister og Mandals Amt. Han var i Paris under revolusjonen og meldte seg inn i Jacobinerklubben, de mest revolusjonære av de revolusjonære.

På Stortinget gikk han inn for full religionsfrihet, borgerlig ekteskap, landreform til nytte for fattige bønder og endog stemmerett for kvinner. Han fikk aldri mer enn sin egen stemme. Gjenvalg kunne han bare glemme.

— Jeg gleder meg over at jeg er enig i alt han foreslo, sier Willoch i dag.

Den rabiate radikaleren er hans tipptippoldefar.

Willoch er knyttet til politikken og Stortinget på så mange slags vis, også gjennom en av sine forfedre - i sin tid nasjonalforsamlingens mest revolusjonære mann.
Stein Bjørge

«Forstokkede» Høyre-grunnleggereWillochs sympati for de radikale strekker seg lenger enn familien. Han ser det som en skamplett for de konservative at man slo ned på Marcus Thranes forsøk på å starte en arbeiderbevegelse i Norge.

Herrene som dannet hans eget parti i 1884 imponerer heller ikke. Høyres tidligere statsminister mener at deres kamp mot parlamentarismen var mer «forstokket» enn «prinsippfast».

Da Willoh allerede i 2009 kritiserte Israels politikk overfor palestinerne, ble det en voldsom debatt. Les kronikken hans her:

Her får han svar fra sin egen politiske leir:

Historien sett med Willochs briller

86 år gammel kommer han med en bok der litt over 200 sider oppsummerer 200 års politisk kamp og samarbeid mellom høyre— og venstresiden i norsk politikk, fra 1814 til i dag. I mer enn en fjerdedel av perioden har han selv utvekslet slag med venstresiden.

— I en slik bok er det vel fristende å tilpasse terrenget til kartet du vil tegne?

— Ja, men jeg håper jo at beskrivelsen passer til terrenget. Det er ikke meningen her å fremstille den endelige sannhet, men å få en debatt.

Han ypper til debatt for Høyre

Debatten han får dreier seg først og fremst om sluttkapitlet. Her han konkluderer han med at Arbeiderpartiet har lagt bort sosialismen og nå støtter «den moderate høyresidens» tanker. For Willoch er ikke det noen endelig seier på de siste to århundrenes ideologiske strid.

Han mener at det sosialistiske tankegodset fortsatt ligger der, dypt nede i Arbeiderpartiet. Og det kan dukke opp igjen, slik det gjorde i årene etter 1945 og da partiet ble presset mot venstre etter EF-kampen i 1973.

Det han frykter er politikeres tro på at de kan løse alle slags problemer ved å gripe inn i menneskers frihet, tøyle markedskreftene og øke statens utgifter.

Men mens flere politikere har tatt til orde for å behovsprøve barnetrygden, mener Willoch derimot dette:

«Man må ikke bille seg inn ...»

I Sør-Europa har radikale partier en kraftig oppblomstring etter eurokrisen. Britiske Labour valgte en leder fra partiets ytre venstre fløy. Og i USA gjør sosialisten Bernie Sanders det bra på målingene i Demokratenes nominasjonsprosess.

Tror Willoch at økende forskjeller og en presset middelklasse gjør at tiden er moden for en ny oppblomstring av sosialismen her hjemme også?

— Ja, jeg må si jeg er betenkt. Jeg er veldig nøye med å understreke at man må ikke bille seg inn at kapitalister og næringsdrivende klarer seg uten tilsyn og kontroll. De er mennesker de også, så de skeier ut hvis man ikke passer på. Der har det sviktet, og der sviktes det fremdeles.

«Vi fikk hindret ekstremt konservative tendenser»

— Har Høyre vært en bremsekloss for nødvendige reformer?

— Der tror jeg kanskje at andre kan svare bedre enn meg.

— Jeg spør deg som en totalt inhabil aktør.

— Jeg må si at etter 1945 fikk Høyres stortingsgruppe en rekke nye krefter, som Jon Lyng og Sjur Lindebrække. Etter hvert kom det inn yngre politikere som ikke var plaget med mellomkrigstankene. Jeg syntes nok at vi i ganske stor grad fikk hindret slike ekstremt konservative tendenser.

«Dirigisme» er et ord han bruker om deler av tidligere tiders politikk.
Stein Bjørge

Fortidens feil— Du har skrevet for å få debatt, hva bør vi diskutere?

— Jeg håper debatten munner ut i en skjerpet motstand mot gjentagelse av fortidens feilgrep. Det gjelder både i økonomien og kulturlivet.

— Risikoen for at man enda en gang går tilbake til sosialistisk dirigisme er alltid til stede. Derfor synes jeg det bør være en viss interesse for å gjennomgå feil man har gjort før, og hvordan de selv har gitt opp masse av disse tingene.

«Feilene» han snakker om er politikeres tro på at de kan løse alle problemer ved å kaste penger etter dem, eller overta styringen der markedet og privat initiativ kan ordne opp. Han lekser opp motstand mot at butikkene kunne ha åpent når folk hadde tid, motviljen mot kommersiell kringkasting, troen på at politikerne kunne presse samnorsk ned over det norske folk og mye annet han kaller «rart».

Å slippe markedskreftene helt fritt er absolutt ikke et alternativ for ham. Han vil vedlikeholde markedsøkonomien, ikke minst ved å beskytte den mot de groveste utslagene av grådighet.

Og fortidens seire

Selv i periodene med de hardeste motsetningene mellom høyre og venstre, ble store reformer arbeidet frem som tverrpolitiske prosjekter. Han nevner de første trygdeordningene som kom under en konservativ regjering, og at det var en konservativ kvinne som ble den første kvinnelige stortingsrepresentanten.

Folketrygden ble også innført av en ikke-sosialistisk regjering.

— Du beskriver hvordan Ap har forlatt den typiske sosialismen, kan det ende med et samfunn uten diskusjon?

— Nei, motsetningenes tid er ikke forbi, det vil jeg ikke si. For at Arbeiderpartiet har gitt opp svært meget av sosialismen, moderert seg på mange punkter, betyr ikke at man slipper debatt om hvorledes man skal få markedet til å fungere best mulig.

Artig med de Grønne

Jeg liker godt de grønne, det har jeg ofte sagt til dem, at det er veldig artig og fint at dere kom på Stortinget, men veldig bra at det ikke er flere av dere

Resultatet i årets kommunevalg synes han det er greit å forklare. Høyres tilbakegang i Bergen og Tromsø har egne årsaker.

— Så brukte Støre formuesskatten veldig aktivt. Jeg tror og håper at han vil forandre mening om den, men det var effektivt i valgkampen.

— Er det en fare for at de store partiene blir så like at det vokser frem mer ekstreme alternativer på fløyene?

— Ja, det er det. Men det virker ikke aktuelt her, det synes jeg ikke.

— Den store forandringen etter valget er de Grønnes posisjon?

— Ja, det er veldig interessant. Det er tankevekkende at et parti med 4,2 prosent av velgerne kan få så stor makt. Hvis disse skal få gjennomslag for noe 95 prosent er mot, så er ikke det tilfredsstillende.

Men jeg liker godt de grønne, det har jeg ofte sagt til dem, at det er veldig artig og fint at dere kom på Stortinget, men veldig bra at det ikke er flere av dere. For de reiser interessante debatter, men poengene er akseptert av de store partiene.

Også Willoch er opptatt av grønne problemstillinger. I november 2013 ba han sine partikolleger i regjeringen Solberg om å overveie landbrukspolitikken på nytt:

Ha, ha ...

Fremskrittspartiet har heller ingen stor stjerne i Willochs analyser. Han sier at mange kunne «ha moro» av å lese programmet til Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter.

— Denne ekstremistiske trangen til å øke statens utgifter og minke statens inntekter har vært veldig uheldig. Å kalle det borgerlig er feil. Jeg våger å vise til at Fremskrittspartiet ikke var borgerlig før nå i det aller siste.

Kan Fremskrittspartiet sies å være et borgerlig parti? Svaret kom ikke med en gang.
Stein Bjørge

— Er de borgerlige nå?Etter litt latter og litt ettertanke kommer svaret:

— På flere punkter. Det er fortsatt utgiftsdrivende tendenser. Og jeg må si at stimulans til utenlandsreiser med større taxfreekvoter er ikke egentlig borgerlig. Men det er interessant at forrige gang disse kvotene ble økt, var det under en SV-statsråd.

Fakta: Kåre Willoch

Født 3. oktober 1928

  • Representerte Høyre på Stortinget fra 1957 til 1989.
  • Var også statsminister i flere regjeringer fra 1981 til 1986.
  • Har senere vært fylkesmann i Oslo og Akershus fra 1989 til 1998.
  • Som stortingsrepresentant og regjeringsmedlem var han spesielt engasjert i økonomisk politikk.
  • Aktuell med boken «Strid og samarbeid mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk fra 1814 til i går»
Jeg er veldig nøye med å understreke at man må ikke bille seg inn at kapitalister og næringsdrivende klarer seg uten tilsyn og kontroll. De er mennesker de også, så de skeier ut hvis man ikke passer på.