• I høst opphørte boplikten for prester i Den norske kirke.
  • En tusen år gammel tradisjon — med utgangspunkt i kirkegods fra 1000-tallet, til krongods etter reformasjonen - er brutt.
  • Det finnes 900 presteboliger i Norge
  • Etter en registrering er nå 144 prestegårdsanlegg fredet.

Prosten fikk ekstraskatt for fordelen ved å bo så stort

Prestegården i Asker er blant de fredede presteboligene. Gården har vært holdt i hevd siden førkristen tid og i likhet med mange av landets flott beliggende prestegårder og kirker finnes det spor etter norrøn religion i landskapet. Den to hundre år gamle hovedbygningen og de andre bygningene på tunet er fredet og har høy kirkelige kulturverdi.

Men også litt for høy økonomisk verdi. Prost Berit Øksnes i Asker fikk nemlig 200.000 kroner i fordelsskatt for å bo alene på 500 svært attraktive kvadratmeter. Etter forhandlinger ble skatten riktignok halvert, men med ektefelle bosatt i Halden ble det naturlig å velge en mindre bolig i Asker.

Flotte stuer å holde sammenkomster i

— Jeg flyttet ut med blandede følelser i sommer. I fem år har jeg bodd her, og det var fint å invitere til sammenkomster i disse flotte stuene, sier hun og håper at menighetene i prostiet fortsatt kan bruke huset. Det har lange tradisjoner som samlingssted og kunnskapssenter for Asker. Nå holder Husflidslaget til Drengstsua.

Våningshuset fra 1805 ble bygget for presten Jacob Neumann som holdt seminar for bønder og fruktdyrkere i hagen hver søndag. Over hele landet spilte prestegårdene en sentral rolle som kunnskapsformidler på 1800-tallet, ofte som kulturelt samlingssted i det neste århundret.

Tidlig på 1800-tallet holdt sogneprest Jacob Neuman kurs i Askers prestegårdshage for bønder om hvordan dyrke frukt. De gamle epletrærne bugner fortsatt
Signe Dons

Det mystiske fondet som eier så mye av kirkens godsDet finnes 900 presteboliger i Norges 12 bispedømmer, og drøyt halvparten er eid av kommunene, som også har ansvar for drift og vedlikehold av kirkene.

105 av fondets 430 prestegårder er fredet, og fondet eier totalt ca. 300 fredede bygninger. Bygninger med særlig kulturhistorisk verdi skal i utgangspunktet beholdes i fondets eie. Siden 1821 har fondet hatt som oppgave å forvalte kirkens verdier og eiendom – og skaffe prester bolig. I dag er både fondet og Den norske kirke underlagt Kulturdepartementet, som også utgjør fondets generalforsamling.

Fondets nettoverdi: 2, 8 milliarder kroner

Opplysningsvesenets fond har forvaltet sitt pund godt, verdiene består av eiendom og verdipapirer som har gitt god avkastning.

Men det har ikke vært like dyktig til å opplyse om sitt mandat og virke. Langt inn i presteskapet har man trodd at fondets forvaltere har vært kirkens onkel Skrue, og kommunepolitikere landet over ønsker at dette pengesterke fondet skal bidra til å reparere kirketak, tjære stavkirker og skaffe nytt orgel.

— Jeg har ikke åtte milliarder kroner på bok, selv om mange tror det, sier direktør Ole-Wilhelm Meyer. Etter 34 år i næringslivet har han de siste årene ledet forvaltningsorganet midt mellom børs og katedral som ivaretar fondets formue. Nettoverdi er beregnet til rundt 2,8 milliarder kroner og avkastningen kommer kirken til gode. Det svinger med oppgang- og nedgangstider.

Til salgs

— Opphør av boplikten for prestene er et viktig tidsskille for Kirken og fondet. I løpet av det neste tiåret regner vi med å selge 200 presteboliger. Mange av prestene vil få mulighet til å kjøpe boligen til takst. Noen vil være enkle å selge, men for andre vil landbruk og kulturhistorisk verdi komplisere salgene, sier han.

— For enkelte slike eiendommer søker vi etter gode løsninger der andre overtar bygningene. Registreringen av presteboligene viste at mange sårt trenger vedlikehold, etterslepet er anslått å beløpe seg til flere hundre millioner kroner, sier Meyer.

Flyktningeboliger

I dag står 60 av fondets presteboliger tomme. I påvente av salg har fondet tilbud kommunene å tilby dem som flyktningeboliger.

Riksantikvar Jørn Holme ønsker at det skal bo folk i presteboligene, men er ikke udelt begeistret for bruksendring av fredede prestegårder til flyktningeboliger. Mange av de fredede boligene er sårbare og egner seg ikke til alle formål.

— Vi er opptatt av at de fredede prestegårdene fortsatt har en profesjonell eier som Ovf, og at de legger til rette for at prester fortsatt kan bo der selv om boplikten er opphevet. Det beste vern et hus kan ha, er at det er i bruk, gjerne som bolig sier han. - Det innebærer at kjøkken og våtrom må kunne oppgraderes til dagens standard selv om husene er fredet eller verneverdige.

Ole-Wilhelm Meyer vet at prestegårdene må behandles med respekt og ydmykhet.

— Mange av dem har hatt en svært viktig rolle i bygdenes historie. Folk opplever at de har en spesiell tilhørighet til prestegårdene fordi de ulike familiene som har bodd på disse gårdene gjennom mange generasjoner, ofte har preget viktige lokale begivenheter. Derfor kan ikke prestegårdene selges til hvem som helst eller benyttes til hvilket som helst formål.

Vålerengen prestegård

Mange nordmenn har også et nært forhold til de kommunalt eide prestegårdene. Vålerengen prestegård, midt i Vålerenga park i Oslo, er nøye knyttet til kirkens historie.

Ingunn Rinde er sogneprest i Vålerengen kirke. Den landlige prestegården, med kirken som sin aller nærmeste nabo, har en stor hage midt i Vålerenga park. -Prestegården er viktig for menigheten, og gjør presten mer synlig og tilgjengelig, sier hun.
Ingar Storfjell

Sogneprest Ingunn Rinde har vært i prestetjeneste siden 1993. Først bodde hun i «presteblokka» på Ellingsrud – da hun var prest i drabantbyen, så flyttet hun nordover til Berg kommune i Troms og Torsken menighet. Her flyttet hun inn på Ovf— prestegården der Norges første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås, hadde virket. I de fire siste årene har hun arbeidet i Vålerengen kirke, som har en historiebevisst menighet.

Viktig at presten bor der hun virker

— Jeg synes det er viktig at presten bor lokalt, det gjør ham eller henne mye mer synlig i menigheten og det er lettere å fange opp det som skjer i miljøet. Jeg føler meg privilegert som får lov til å bo i denne flotte prestegården midt i Oslo, sier hun og synes at opphevelsen av bokplikten ble iverksatt uten tilstrekkelig hensyn til konsekvensene: At måten å være prest på blir vesentlig annerledes når presten ikke bor lokalt.

I likhet med prosten i Asker har også Vålereng-presten fått høyere husleie på grunn av fordelsbeskatningen av å bo så romslig i et attraktivt boligområde i hovedstaden. Men sier: - Jeg velger å bo her, selv om husleien blir høyere, ca. fire tusen i måneden.

Sognepresten i Vålerengen kirke, Ingunn Rinde, har det fredelig i prestegårdens store stuer. Hun har valgt å bli boende, selv om hun nå får ekstraskatt.
Ingar Storfjell

Kompensasjon Anna Grønvik, sogneprest i Heggedal, er nestleder i Presteforeningen. Sammen med fagforbundet TeoLOgene fikk de forhandlet frem en kompensasjon på 50.000 kroner fra Staten for bortfall av tjenestebolig.

— Mange prester har bodd i boliger med dårlig standard, ofte svært uhensiktsmessige for en moderne familie. I tillegg har mange ønsket å eie sin egen bolig. Vi er glad for at disse prestene nå selv kan få velge hvor de skal bo. Presteforeningen har likevel ikke ønsket en generell avvikling av boligordningen, men tatt til orde for en differensiert ordning som også legger til rette for at presteskapet kunne fortsette å bo lokalt og ivareta den kulturelle og kirkelige tradisjonen, sier hun – som selv planlegger å flytte til eget husvære i Sandvika utenfor Oslo.

Slik skal presten bo!

Rull nedover og se noen av Norges presteboliger. Forskjellene kan være store:

Kråkstad prestegård utenfor Ski - Borg bispedømme:

Kråkstad prestegård
Opplysningsvesenets fond

Ligger på en høyde ikke langt fra middelalderkirken fra 1150. Anlegget består av to fredede hus: boligen fra 1770 og stabburet fra 1827. En oldtidsvei går over kirkebakken og den Fredrikshaldske kongevei over prestegårdens grunn. Lyngdal prestegård — Agder- og Telemark bispedømme:

Lyngdal prestegård
Opplysningsvesenets fond

Et klassisk eksempelet på hvordan et prestegårdsanlegg skal bygges, ifølge en mønsterplan fra 1835. Sogneprest Gabriel Kielland var sentral i utformingen, mens hans kone, Gustava, grunnla landets første misjonsforening. Hun huskes best for sin julesang, O' jul med din glede. Lesja prestegård — Hamar bispedømme:

Lesja prestegård
Opplysningsvesenets fond

Har tradisjoner fra middelalderen. Den to etasjers laftede bygningen er fra 1822, men flere av de seks andre bygningene på tunet er eldre. Presteboligen i Beiarn — Sør-Hålogaland bispedømme:

Presteboligen i Beiarn
Opplysningsvesenets fond

De fleste av landets 900 presteboliger ligger i ganske alminnelige boligfelt, slik som denne |hvor sognepresten i Beiarn i Sør-Hålogaland bispedømme bor. Bispeboligen i Tønsberg — Tunsberg Bispedømme:

Bispeboligen i Tønsberg
Opplysningsvesenets fond

Den gamle bispeboligen var lite egnet, og Ovf kjøpte en nybygd funkisvilla på Nøtterøy som tjenestebolig til Per Arne Dahl da han tiltrådte som biskop høsten 2014. Selje prestegård — Bjørgvin bispedømme:

Selje prestegård
Opplysningsvesenets fond

Er knyttet til klosterruinene på Selja som var et viktig valfartssted i katolsk tid. Etter reformasjonen ble prestegården flyttet til fastlandet, og rundt den vokste tettstedet Hove frem. Prestegården, som hadde kongelig besøk 1733, er bygget om flere ganger. Dagens utseende fikk den i 1840, og anlegget består av totalt seks fredede bygninger rundt et tun. Bispeboligen i Stavanger — Stavanger bispedømme:

Bispeboligen i Stavanger
Opplysningsvesenets fond

En representativ eiendom på Eiganes. Kanskje blir det rettssak mellom eieren Opplysningsvesenets fond og et legat som ønsker eiendommen overført til seg fordi den ikke lenger benyttes som bolig for biskopen. De avbildede presteboligene over er eiet av Opplysningsvesenets fond.