Norge

Forskningsrådet deler ut 870 millioner kroner til forskertalenter

Midlene er fordelt på 107 ulike forskningsprosjekter som et ledd i å utvikle forskere til å bli ledende innen sine felt.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) vil ha flere ledende forskere. Nå deles 870 millioner kroner ut til grunnleggende forskning. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

  • NTB

Pengene deles ut gjennom ordningen Fri prosjektstøtte (FRIPRO), som er en åpen konkurranse for forskning innenfor alle fagområder og temaer. Forskningsrådet mottok 1.280 søknader, hvor det til slutt var 107 prosjekter som fikk penger til å starte opp sine prosjekter.

I 2019 er pengestøtten fordelt på medisin, helse og biologi, matematikk, naturvitenskap og teknologi og humaniora og samfunnsvitenskap.

Satser på unge

Unge forskere har siden 2013 vært et viktig satsingsområde for Forskningsrådet, noe som også kommer fram i årets tildeling. Totalt får 34 unge forskertalenter fire til åtte millioner i inntil fire år.

– Nå får 34 av våre mest lovende, unge forskere mulighet til å forfølge sine egne ideer, skape sin egen forskningsvei og etablere en egen forskergruppe. Vi ser også at mange av våre unge talenter lykkes på de europeiske konkurransearenaene. Det tyder på at den norske satsingen på forskertalenter og fremragende forskning virker, sier Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V)

Fem til ti millioner i inntil fire år gis i tillegg til 58 prosjekter med erfarne forskere, samtidig som det deles ut 15 mobilitetsstipend som gir rom for et forskningsopphold ved en utenlands institusjon.

Søvn og lærevansker

En av dem som har blitt tildelt pengestøtte i 2019, er den unge forskeren Charlotte Boccara, som er postdoktor ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på sammenhenger mellom søvn, hjernens utvikling og lærevansker.

Boccaras forskning kan få stor betydning dersom hun påviser en fysiologisk sammenheng. Enkelt forklart kan det gi grunnlag for å behandle søvnproblemer framfor lærevansker, og kan føre til strukturelle endringer, der det kan bli endrede råd om for eksempel søvn og skoletider.

  1. Les også

    Mannlige søkere får tilleggspoeng ved psykologiutdanning

  2. Les også

    Forskningsformidling er viktig, også før vi har to streker under svaret | Blix, Brennen og Fjeld-Solberg

  3. Les også

    Regjeringen vil bygge 1200 ekstra studentboliger

  4. Les også

    Mener populærvitenskapen gjennomgår en renessanse: – Den nye bølgen er preget av faglig solide bøker som oser av formidlingsglede

  5. Les også

    Forskningsrådet vil snu opp ned på hvordan forskning kvalitetssikres, forbedres, vurderes og deles | Forskere ved PRIO og UiO

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Høyere utdanning
  3. Iselin Nybø

Relevante artikler

  1. NORGE

    Nobelprisvinneren frykter kaos i norsk forskning

  2. DEBATT

    Uforståelig at et av de viktigste virkemidlene for kvalitet i forskningen utfordres

  3. DEBATT

    Hvor ble det av forskningsetikken?

  4. NORGE

    Norske forskere får ikke publisere i lukkede tidsskrifter. Det åpner døren for kineserne.

  5. KRONIKK

    Pasientgrupper sjikanerer ME-forskere og utøver press for å påvirke hvem som får forskningsmidler

  6. NORGE

    A- eller B-menneske? Gener kan ha betydning, mener forskere.