Mer enn en tredjedel av avfallet fra norske hjem gjenvinnes til nye materialer. Det er ikke gitt at det gir pluss i miljøregnskapet.

I fjor ble 880.000 tonn med husholdningsavfall gjenvunnet. Miljøeffekten av dette har de siste årene vært gjenstand for en tidvis opphetet debatt, der både forskere, miljøorganisasjoner og politikere har hatt problemer med å enes om en felles forståelse og aksept for resultatet.

Spørsmålet er egentlig enkelt: Hva er mest miljøvennlig: Å brenne eller deponere avfallet – eller kildesortere og gjenvinne det?

Forsker vs. sorteringstilhengere:

— Det settes likhet mellom gjenvinning og miljø, mens miljøeffekten er minimal . Nordmenn flest har nok et mer optimistisk syn på miljøbidraget enn det er grunn til, sier Annegrete Bruvoll.

Hun er samfunnsøkonom i Vista Analyse, tidligere forskningsleder i Statistisk sentralbyrå, og mener det ligger en fare i at folk bruker miljøengasjementet på ting som ikke virker, og at de tror at gjenvinning er et viktig bidrag for å redde klimaet.

Bruvoll viser blant annet til tidligere beregninger hun har gjort, hvor det kommer frem at vi må gjenvinne husholdningsplast i 50 år for å gjøre opp for en flyreise t/r Oslo–Bergen.

— Dagens gjenvinning av plast, som er et oljeprodukt, tilsvarer bare en halv promille av oljeuttaket, påpeker hun.

Men dette er argumenter som kildesorteringens forkjempere ikke kjøper.

Vi mener kildesorteringen av for eksempel plast likevel har en gevinst . Det reduserer behovet for å produsere ny plast, og det holder plasten lenger i omløp, begge deler er bra for miljøet, sier lederen i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad.

afp000800672.jpg
Berit Roald/NTB Scanpix

Avfallsbransjen er fornøyd med innsatsenDet overordnede målet til norske myndigheter har de siste årene vært at avfall skal gjøre minst mulig skade på mennesker og miljø. Et annet viktig mål er at veksten i avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.

Norge er ikke i mål med alt, men noen av målene – som hvor mye av husholdningsavfallet som går til gjenvinning og energiutnytting – er nådd. Bransjeorganisasjonen Avfall Norge mener derfor at nordmenn er blitt ganske gode til å kildesortere.

– Norske husholdninger er flinke til å følge opp de ordningene kommunene har innført for kildesortering, Vi har derfor nådd det nasjonale målet om gjenvinning eller energiutnytting av 80 prosent av husholdningsavfallet. Men vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder materialgjenvinning. I dag finnes det ikke noe skille mellom gjenvinning til energi og gjenvinning til nye råvarer. For mye avfall som kunne vært gjenvunnet til nye råvarer, går til forbrenning, sier Nancy A. Strand, daglig leder i Avfall Norge.

— Men hvor sikre kan norske forbrukere være på at det sorterte avfallet i hjemmet forblir sortert og sluttbehandles effektivt og separat?

— De kan være sikre. Selv om de ulike posene med sortert avfall blir transportert til gjenvinningsanleggene fra samme dunk og i samme kjøretøy, forblir avfallet sortert og sluttbehandlet slik det skal.

Les også:

Skaper tusenvis av nye arbeidsplasser

Ved gjenvinningsstasjonene blir det sorterte avfallet sortert ut igjen i ulike systemer, for eksempel etter fargene på posene, og gjenvunnet ut fra kvaliteten i materialene.

I de mest moderne anleggene, som ved gjenvinningsanlegget på Skedsmo, sørger ny og avansert teknologi for at avfallet blir ettersortert. Slike anlegg er også planlagt i Stavanger-regionen og i Midt-Norge.

— Vi bør ha som ambisjon å være i forkant i utviklingen av et bærekraftig kretsløpssamfunn, fastslår Strand.

Hun mener kildesortering er et godt klima- og miljøtiltak. Det er etter hennes mening også en forutsetning for både forsvarlig håndtering av farlig avfall og for økt gjenvinning av verdifulle materialer som ellers går til spille.

Hun minner også om at EU-kommisjonen har beregnet at overgangen til en ny kretsløpsøkonomi ikke bare vil redusere drivhusskader og skader på miljøet. Den vil også skape ny økonomisk vekst og 400.000 nye arbeidsplasser i Europa.

— Det gir større klimaeffekt å droppe sydenturen enn å sortere avfall, men det blir likevel galt å sette dette opp mot hverandre. Vi må uansett håndtere avfallet på en best mulig måte, mener hun.

Det optiske transportbåndet skiller mellom blå poser som inneholder plastavfall og de grønne som inneholder matavfall.
Berit Roald/NTB Scanpix

120 kommuner sorterer ikkeDet er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder andel avfall som gjenvinnes. Ulike geografiske forutsetninger og variasjoner i bosetting og infrastruktur er noe av forklaringen fra bransjen. Lokalpolitiske beslutninger og prioriteringer spiller også inn.

— Når det er sagt, tror jeg forskjellene vil utjevnes over tid. Vi ser allerede at regionene arbeider med å samordne nye og bedre løsninger, fortsetter Strand.

Forskjellene er spesielt tydelige når det gjelder matavfall. I dag er det rundt 120 kommuner som ikke sorterer ut dette avfallet, og det er grunn til å tro at det da går til forbrenning.

— Dette er for dårlig. Det bør komme et nasjonalt påbud om utsortering av matavfall, mener Framtiden i våre hender. Bransjeorganisasjonen er enig i at det er mer å gå på.

— Vi bør ha en ambisjon om at mer avfall skal gå til materialgjenvinning, og det er derfor vi har tatt til orde for tydelige mål på dette området, sier Strand.

LES OGSÅ:

Vi kaster mer og mer

Men vel så utfordrende som selve kildesorteringen er alt avfallet vi produserer. Og det blir bare mer og mer av det.

Veksten i avfallsmengden er større enn forbruksveksten. I fjor var også økningen i avfallsmengden større enn veksten av søppel som gikk til gjenvinning. Andelen som går til gjenvinning har derfor gått ned med ett prosentpoeng.

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, er klar: — Stikk i strid med myndighetenes mål vokser avfallsmengdene år for år. Vi burde produsert mye mindre søppel!

Nordmenn kaster nå nesten dobbel så mye søppel pr. innbygger som vi gjorde for 10–12 år siden. Sett med miljøbriller er det derfor viktigere å få ned avfallsmengden enn å kildesortere mer. Men her går det altså i feil retning. Ifølge Framtiden i våre hender er det andre land som må betale for dette. Hermstad påpeker at økte avfallsmengder er en indikasjon på økte klimagassutslipp i landene vi importerer varer fra.

— Derfor er det Kina som tar klimaregningen når avfallsmengdene i Norge går opp, mener han.

- Husholdningene må betale mer

Samtidig peker samfunnsøkonomen på en annen faktor i regnskapet: Dyre investeringer i gjenvinningsanlegg i kommunene må bæres av husholdningene gjennom økte kommunale gebyrer. Annegrete Bruvoll i Vista Analyse konkluderer derfor med følgende:

- Gjenvinning gir først og fremst god samvittighet, men det er helt andre ting vi må gjøre for å redusere utslippene , sier hun.

SERIE: Madam Prado

Tusener av menn, kvinner, barn og unge lever på og av søppelet i Nairobi.

Les:

Se videoserien:

(hver episode er på ca. ti minutter)