Avstanden fra Solen til Jorden er ca. 150 millioner kilometer. Astronomer kaller denne distansen en astronomisk enhet – eller AE.

To av planetene i solsystemet vårt ligger nærmere Solen enn én AE, og aller innerst ligger Merkur, 0,39 AE fra Solen. Det betyr at det er fryktelig varmt på denne vår aller minste planet. Men likevel har Messenger påvist is! Mer om det litt lenger ned i artikkelen.

I mange av kratrene rundt Merkurs sør- og nordpol kommer solstrålene aldri ned, og her finnes det store mengder is.
NASA

Trodde det var to planeterMerkur ligger så nær Solen at den kan være vanskelig å observere. Ja, lenge trodde man at den var to planeter:

Greske astronomer observerte en planet, bare synlig ved soloppgang, som de kalte Apollon – og en planet, bare synlig ved solnedgang, som de kalte Hermes. Men begge var altså Merkur. For å studere planeten grundig må det sendes romfartøyer dit, og det har NASA gjort to ganger.

Mariner 10 ble skutt opp 3. november 1973. Den gikk ikke inn i bane rundt Merkur, men passerte og observerte den tre ganger i 1974 og 1975. Den kartla ca. 40 prosent av planetens overflate.

En viktig budbringer

Sonden Messenger (av MErcury Surface, Space ENvironment, GEochemistry, and Ranging spacecraft) ble skutt opp 3. august 2004.

Etter en lang og kronglete reiserute på nesten åtte milliarder kilometer, inkludert flere runder rundt Solen, la den seg i bane rundt Merkur i mars 2011.

Om bord hadde den ca. 1.100 kilogram tunge sonden blant annet to kameraer, røntgenspektrometer, partikkel— og plasmaspektrometer, laser høydemåler og magnetometer.

Overflateformasjoner fotografert av Messenger under en passering i 2008. Både nedslag og vulkaner har bidratt til å forme overflaten.
NASA

Gjennom nesten fire år har den fotografert og analysert overflaten og den tynne atmosfæren. Sonden har også observert Solen fra sin unike posisjon bare 60 millioner kilometer unna.Se video: Hva Messenger fant på Merkur

Ikke noe blivende sted

Menneskene planlegger faste baser på Månen og bosettinger på Mars. Ingen ville finne på å planlegge noe lignende på Merkur. På overflaten varierer temperaturen fra opp mot 450 grader på det varmeste til nesten 175 grader minus nede i polare kratre.

  • Merkur kan minne mye om Månen i utseende, men har også ulikheter som blant annet skyldes en flytende magmas påvirkning på overflaten.
  • Den har utallige nedslagskratre, men også jevne sletter som på Månen.
  • Overflaten bærer også preg av tidligere vulkansk aktivitet. Bilder fra overflaten avslører dessuten enorme klippeformasjoner, flere hundre kilometer lange.
  • En av de mest påfallende formasjonene på Merkur er det enorme Calorisbassenget, også kalt Caloris Planitia. Det er et nedslagskrater med en diameter på hele 1.550 kilometer.
  • Planeten har også en kjerne av jern, og et magnetfelt med en styrke på litt mer enn én prosent av Jordens magnetfelt.
  • Alt dette definerer den som en såkalt steinplanet, akkurat som Venus, Jorden og Mars. Merkur er altså den minste, med en radius på 2439 kilometer, eller ca. 38 prosent av Jordens.

Les også: Dypdykk i Venus-atmosfæren

Kolliderte med stort romobjekt?

Som alle planetene i solsystemet vårt som ble dannet for ca. 4,6 milliarder år siden, ble Merkur kraftig bombardert av større og mindre kometer og asteroider. Men en teori er også at den kolliderte med et kjempestort objekt med en diameter på flere hundre kilometer tidlig i sin historie. Et resultat var at det kolliderende objektet rev av store deler av planeten og at mye av den opprinnelige mantelen forsvant.

Is i skyggefulle kratre

De siste årene har forskerne påvist is mange steder i solsystemet vårt – på Mars, på flere av månene rundt de store gassplanetene, dypt nede i kratre på Månen – og altså, overraskende nok, på den glohete planeten Merkur.

De første tegnene på at det virkelig kunne finnes is dypt nede i kratre i polområdene fikk vi allerede for mer enn 20 år siden, etter å ha studert radarbilder tatt fra jordbaserte observatorier. Senere har bilder fra Messenger bekreftet dette.

Det første billedbeviset viste Kandinskykrateret, nær Merkurs nordpol. I bunnen av dette krateret når solstrålene aldri ned. Her er det konstant rundt 170 minusgrader, og isen som ligger der smelter ikke.

Bilder av Kandinskykrateret i ulike kontraster. På bildet til høyre ses is i bunnen av krateret. Isen er antagelig brakt til Merkur av kometer som har slått ned på overflaten gjennom mange, mange år.
NASA

Forskerne tror det finnes flere milliarder tonn is spredt rundt i ulike kratre, og at isen er brakt hit av kometer som har styrtet på planeten gjennom mange, mange år. Den samme prosessen har brakt store mengder vann til Jorden. Les også: Guide – Jorden for nybegynnere

En planet full av artister

Merkur er ikke for alle. I alle fall ikke når det gjelder å få overflateformasjoner kalt opp etter seg.

Den Internasjonale Astronomiske Union har bestemt seg for at det kun er avdøde kunstnere som kan beæres på denne måten. Derfor finner vi navn som Bach, Beethoven, Vivaldi, Debussy og Michelangelo.

I januar 2014 ble nok et knippe kunstnere og artister udødeliggjort på planeten. Blant disse var John Lennon , Beatles-medlemmet som ble skutt og drept i desember 1980.

Messenger styrter, men nytt besøk venter

Messenger-sonden har vært operativ i nesten 11 år, og ferden er forlenget gang på gang, blant annet for å observere et solmaksimum, perioden med størst solaktivitet, i 2012.

Messenger-teamet visste imidlertid at sonden kom til å gå tom for drivstoff rundt 30. april, og forberedte seg på å styrte sonden mot overflaten. Dermed skaper de nok et lite krater på den arrete, lille planeten.

Det er imidlertid ikke lenge til Merkur får nok et jordisk besøk. I begynnelsen av 2017 vil den europeiske romorganisasjonen ESA, i samarbeid med japanske (JAXA) sende to sonder mot Merkur.

Prosjektet har fått navnet BepiColombo og er oppkalt etter forskeren, matematikeren og ingeniøren Giuseppe (Bepi) Colombo (1920–1984).

Les også: Mars – den røde planeten var en gang blå

Det kan være liv i Saturn-systemet

Neptun ble allemannseie – og glemt