Norge

Mistet nesten lysten på å bli prest - så fikk hun drømmejobben

I de mørkeste stundene sto lesbiske Hanne Marie Frostlid på nippet til å gi opp hele prestekarrieren. Så dukket drømmestillingen opp.

Hanne Marie Frostlid erkjenner at hun kanskje er blitt et lite forbilde for noen homofile. -Jeg har fått henvendelser fra kristne som ikke har våget å komme «ut av skapet», men som kanskje nå har fått den styrken som skal til, forteller hun.
  • Arnfinn Mauren

Snart setter hun kursen mot USA og kapellanstilling ved den norske sjømannskirken i Miami. Ansettelsen står i skarp kontrast til striden som fulgte i kjølvannet av jobbtilbudet hun fikk i Møre bispedømme i fjor vår.

-Oppmerksomheten og alt styret rundt den jobben var veldig demotiverende. Alt mistet mål og mening, og der og da ville jeg ikke søke noen nye prestejobber, forteller Frostlid, som etter giftermålet i fjor sommer byttet ut etternavnet Pedersen-Eriksen og tok ektefellens navn.

Den 28 år gamle nyutdannede presten la ikke skjul på at hun levde i et åpent homofilt forhold til en kvinne som hun skulle gifte seg med i sommer. Det brydde ikke menighetsrådet i Sandøy seg om. Også bispedømmerådet i Møre gikk med knapt flertall inn for at hun skulle bli ny sogneprest i denne kommune på Nordvestlandet. Hun møtte imidlertid motbør både hos biskop Ingeborg Midttømme – som ikke ønsket å ordinere henne – og hos enkelte fremtidige prestekolleger.

-Det aller vanskeligste var møtet med en del prestekolleger. Som ung og kvinne skulle jeg ha ønsket at jeg hadde blitt møtt med konstruktiv dialog og ikke fordømmelse. En ting er netthets fra ukjente; noe helt annet er det å bli hetset i kommentarfeltene fra prester. Alle var menn, og mange av dem var direkte ufine.

Les også

Takket nei til prestejobb etter ubehagelige henvendelser

Smertefull prosess

Dersom hun hadde tatt jobben, ville hun blitt den første presten i Møre bispedømme som levde åpent i et homofilt samliv. Slik ble det ikke. Hele prosessen endte med at hun takket nei til stillingen i Sandøy – for å bygge seg opp igjen som prest. Hun sa også nei til en jobb i Troms.

Hun kunne blitt den første presten i Møre bispedømme som levde åpent i et homofilt samliv. Det ble i stedet Miami og ut på nyåret skal Hanne Marie Frostlid etter planen bli prest for 8000 fastboende nordmenn og noen sjøfolk. Men Buskerud-kvinnen – med mor fra Ålesund, hvor hun her er fotografert – utelukker ikke at hun en dag returnerer til et mindre sted langs norskekysten.

-Jeg ønsket virkelig den jobben i Sandøy. Jeg fikk en utrolig god mottagelse der, men så endte det med et kræsj. Det var smertefullt. Jeg følte jo at jeg skuffet dem. Øyfolket der ute gikk jo i krigen for meg.

Det ble i stedet et sommervikariat i Sarpsborg. Der fikk hun på ny oppmerksomhet rettet mot seg på grunn av sin legning, da en eldre kvinne slo til henne på gaten. Ekstra fokus ble det også da hun som vikarprest i Buskerud, ble ordinert i september av biskop Per Arne Dahl. Biskopen fastholdt det klassiske synet på ekteskap som et forhold mellom mann og kvinne, men valgte å komme Frostlid i møte i respekt for Kirkens ulike syn.

-Jeg har stor respekt for det Dahl gjorde og den begrunnelsen han ga, sier 28-åringen.

Biskop Per Arne Dahl.

Fikk drømmen oppfylt

Men da hun ble ordinert i sin hjemkirke i Lier, visste hun at oppholdet i bispedømmet ble kortvarig. På vei til sommervikariatet i Sarpsborg tidligere på sommeren, dukket det nemlig opp en stillingsannonse som kapellan ved sjømannskirken i Miami.

-Jeg sa til min ektefelle Sigrunn: La oss søke på den. Det er jo gøy å prøve, men jeg regnet egentlig ikke med å bli kalt inn til intervju en gang. Men det ble jeg, først til førstegangs intervju, så til intervju nummer to. Jeg følte jeg var en reell kandidat.

-Men din legning ble vel et tema også der?

-Det var det, men det ble ikke problematisert. Det var en god stemning rundt intervjuene. Og det var godt. Da jeg fikk jobben, var det ikke vanskelig å si ja. Å jobbe i en sjømannskirke har vært en drøm, men jeg trodde ikke det ville bli realistisk å få en slik jobb før langt der fremme en gang.

Historisk ansettelse

Ansettelsen er historisk for Sjømannskirken. Den har årlig rundt 30 ansettelser, og det er første gang en vigslet stilling i organisasjonen er blitt besatt av en prest som lever i et homofilt samliv.

Etter at Kirkemøtet i 2007 ga klarsignal for ulik praksis i bispedømmene på dette området, åpnet Sjømannskirkens hovedstyre året etter opp for å ansette personer som lever i samkjønnet ekteskap. Samme år ble en felles ekteskapslov også vedtatt av Stortinget.

Utenforstående vil kanskje tenke at det var typisk at "alt styret" rundt Hanne Marie Frostlid foreløpig endte med en jobb i en sjømannskirke; den rause armen av den norske kirken i utlandet. Frostlid ser det ikke helt slik. Hun går i gledesrus over å ha fått en stilling som hun trodde det ville ta 10–15 år før hun hadde mulighet til å få.

-For meg var Sandøy minst like eksotisk som Miami. Jeg har heller ikke gitt opp det å jobbe som prest på et mindre sted i Norge. Sjømannsprest-jobben er jo bare for fem år.

Les også

«Å få et nei basert på min legning, det er bare vondt. De får meg til å føle meg skitten, syndig og ond»

Chattevenn for skeive

Hanne Marie Frostlid tar med seg sterke minner fra et opplevelsesrikt år til Miami. Det innbefatter også erfaringer fra møter med ungdommer som ikke er like trygg på sin legning som henne. Mange av disse har hun møtt gjennom chattetjenesten «Youchat», som Helseutvalget driver. Her kan unge mennesker logge seg på med spørsmål om det å være homofil. Frostlid er en av dem som sitter på den andre siden og svarer på spørsmål.

-Noen av de henvendelsene vi får fra unge kristne, handler om hvordan de kan bli kvitt sin legning. De har en selvforakt og bærer på en hemmelighet de ikke våger dele med noen. De føler seg skitten. For mange er vi de første de snakker med. Og jeg håper jeg har kunnet gi dem litt styrke.

Det har vært sterkt å høre disse historiene for Frostlid. Hun påpeker samtidig ett fellestrekk ved dem: Disse ungdommene er ikke med i Den norske kirke. De er utelukkende vokst opp i ulike frimenigheter, som pinsemenigheten og andre frikirkelige menigheter. Hun føler derfor at det er et paradoks – og ikke minst urettferdig – at den kirken som har gått lengst i å akseptere homofili og homofile prester, er den som må tåle sterkest kritikk. Ledelsen i andre religiøse samfunn og kristne frikirkelige menigheter, har stort sett gått fri kritikken.

-Lederne i disse menighetene må skjerpe seg. De må trå varsomt i møte med disse ungdommene, oppfordrer hun.

Les også

  1. - Det heftigste jeg har opplevd

  2. Biskop snur i strid rundt lesbisk prest

  3. Skeive potetprester | Ola Magnussen Rydje

Les mer om

  1. Homofili
  2. Samliv