Norge

Evakuerte i Nittedal får flytte hjem om tre måneder – tidligst. Derfor tar det så lang tid.

I snart tre uker har 62 evakuerte i Nittedal bodd på hotell eller hos familie og venner etter raset på Li. Et omfattende sikringsarbeid gjør at de kan måtte vente et halvt år før de får flytte hjem igjen.

Rasstedet i Nittedal. Det er så mye kvikkleire i området at sikringsarbeidet vil ta mellom tre og seks måneder. Foto: Hans O. Torgersen

  • Hans O. Torgersen
    Journalist

Geologene fra NGI (Norges Geotekniske Institutt) har helt siden raset gikk mandag 16. september arbeidet med å kartlegge grunnforholdene. De har funnet mye kvikkleire, og det er denne som skaper utfordringer.

Fortsatt fare for nye ras

Helt siden det første raset har det vært fare for nye ras i boligområdet ved Li i Nittedal, nederst mot Nitelva.

Les også

Kvikkleire funnet flere steder rundt rasstedet i Nittedal

Kvikkleire kan kollapse og bli til våt søle som renner utover, selv på flat mark, dersom bakken over den belastes med vekt eller forstyrres på annen måte. Hvor mye vekt eller forstyrrelser som trengs for å utløse nye ras, vet ingen.

– Det er risikoen for nye ras og det potensielle omfanget som er årsaken til at vi har evakuert mange innbyggere. Her gambler vi ikke med tryggheten til folk. Vi gjør ingenting før vi er 100 prosent sikre på at det er trygt, har ordfører Hilde Thorkildsen tidligere sagt til Aftenposten.

Derfor tar det så lang tid

Før beboerne i området kan flytte hjem igjen, må rasområdet sikres, og det er det som tar tid.

De evakuerte må vente fra tre til seks måneder før de får flytte hjem til boligområdet over rasstedet. Foto: Hans O. Torgersen

– Basert på det vi vet i dag, antar vi at arbeidene med å sikre rasområdet slik at det blir trygt nok for de evakuerte å flytte hjem, vil ta tre til seks måneder, sier kommunikasjonssjef Kristian Westgård i Nittedal kommune til lokalavisen Varingen (abonnementsartikkel).

Dette er arbeidene som skal gjøres:

  1. Først fjernes vekt fra toppen av rasgropen. Dette innebærer at en gravemaskin fjerner masse for å avlaste kanten rundt raset. Massen blir kjørt bort på lastebil. Mindre vekt på toppen av gropen fører til lavere risiko for nye ras.
  2. Trær og vegetasjon nede i rasgropen felles og fjernes. Dette gjøres for at anleggsmaskiner kan komme inn for å sikre bunnen i raset.
  3. Stabilisere bunnen av gropen. Bunnen i rasgropen vil bli tilsatt et stoff som kalles «kalksement». Kalksementen sprøytes med spesielle maskiner langt ned i bakken. Effekten av denne behandlingen er at leiren i rasgropen får betydelig økt styrke, og at området der raset har gått blir stabilt.
  4. Lage støttefylling mot kanten av rasgropen og foten av skråningen.
  5. Gjenoppbyggingen av veien. Når bunnen av gropen er stabilisert og rasveggen er støttet opp kan veien repareres.
  6. Fjerne skredmassene som raste ut i elven og gjenopprette elveløpet.

– Jeg er glad for at vi nå har kommet et viktig skritt videre. Vi starter arbeidet med å sikre rasområdet på Li så raskt som mulig, sier ordfører Hilde Thorkildsen på nettsidene til Nittedal kommune.

nettsidene til kommunen kan du lese planen for sikringsarbeidet i detalj.

Slik skal rasområdet sikres. Foto: NGI/Nittedal kommune

Les mer om

  1. Ras
  2. Nittedal

Relevante artikler

  1. NORGE

    Gjerder inn evakuerte hus i Nittedal etter ras. Vet ikke når 80 evakuerte får flytte hjem.

  2. NORGE

    Slik skal rasområdet i Nittedal sikres. 21 boliger er fortsatt evakuert, to uker etter raset.

  3. NORGE

    «Justerer» evakueringssonen i Nittedal

  4. NORGE

    Kvikkleire funnet flere steder rundt rasstedet i Nittedal

  5. NORGE

    Store deler av Nittedal uten vann og strøm etter jordras

  6. NORGE

    Ordføreren i Nittedal siktet for grov korrupsjon – møtte hos Økokrim i morges