E-sjefen: Russland er gode på ubåter, svakere på jagerfly

Flere flyplasser i Arktis. Langtrekkende radarer. Ubåt med historisk langt tokt. Russland bygger opp sin militære styrke i nord. Men de er ikke like gode på alt.

Mandag formiddag fortalte han om et stadig tettere samarbeid mellom Kina og Russland, to land som sammen utgjør den største sikkerhetspolitiske trusselen mot Norge.

I kveld beskrev E-sjefen i detalj Russlands militære styrker og svakheter. Det gjorde generalløytnant Morten Haga Lunde i et foredrag i Oslo Militære Samfund.

Ifølge Haga Lunde er det nettopp i Norges nærområder at utviklingen i det russiske forsvaret blir dokumentert. Her fortsetter Russland å gjenopprette militære baser og sivile støttepunkter langs hele den arktiske kystlinjen.

• Norges E-sjef: – Det er masse som ikke er kommet frem om Frode Berg-saken

Ny flyplass på Franz Josefs Land

Slik beskriver Morten Haga Lunde russisk opprustning i Norges nærområder:

• Det satses stort på Kola og rundt Barentshavet.
• Kystforsvarssystemer er utplassert på Franz Josefs land og på Ny-Sibirøyene, i tillegg til på Kola.

• Norge er i ferd med å anskaffe 52 stykk F-35 jagerfly, med teknologi som gjør dem vanskelig å oppdage på radar. Det russiske svaret er å bygge ut sin varslingskjede med nye, langtrekkende radarer.
• Flere flyplasser i Arktis er gjenopprettet med nye rullebaner med fast dekke. Fra Nagurskoje på Franz Josefs Land kan Russland ifølge E-tjenesten operere inn i polhavet med kampfly og strategiske fly.

• I østlig retning kan Russland i praksis stenge Nordøstpassasjen fra Nysibirøyene.

– Det lengste toktet som er registrert

Morten Haga Lunde trekker spesielt frem Russlands nye ubåter.

Noen av dem, som båtene i Dolgurikij-klassen, er de første nye strategiske ubåter som er utviklet etter den kalde krigen.

Også en annen type ubåt, av Severodvinsk-klassen, pekes ut som sentral. Den er utrustet med kryssermissiler med lang rekkevidde, som kan nå mål i sjø og på land også når de skytes ut mens ubåten befinner seg under havoverflaten.

Mandag kveld fortalte Haga Lunde også om et helt spesielt tokt gjennomført av en russisk ubåt i Severodvinsk-klassen.

– Ubåten returnerte for noen uker siden til havn etter det lengste toktet som noen gang er registrert. Den opererte dypt inne i Atlanterhavet, sier E-sjefen.

Herfra kan den ifølge ham true vestlige sjøruter, grupper av hangarskip og viktige mål på land.

Men Russland har også svakheter

– Selv om aktiviteten er høy har den russiske forsvarsmakten også betydelige svakheter, sier Morten Haga Lunde.

– For det første ligger Russland fortsatt etter Vesten i utviklingen av jagerfly. For det andre har Russland utfordringer med å etablere et moderne kommando- og kontrollsystem. Og for det tredje er de russiske overflatefartøyene aldrende. Byggingen av nye, store fartøyer er utsatt, trolig på grunn av betydelige økonomiske utfordringer, sier han.

– Blant annet mangler Russland et hangarskip i seilbar stand, sier Haga Lunde.

– Russland ønsker dialog

Selv om forholdet mellom Vesten og Russland ifølge E-tjenesten er vanskeligere enn noen gang siden den kalde krigen, ønsker Russland å utvide dialogen og samarbeidet med Norge.

I 2019 var det økt kontakt på embetsnivå så vel som på politisk nivå, heter det.

Uansett er bildet som tegnes av den sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge dramatisk, om man skal tro E-tjenesten.

Og bildet er langt mer dramatisk enn i E-tjenestens ugraderte rapporter for noen år tilbake.

Aftenposten spurte mandag forsvarsminister Frank Bakke-Jensen om bildet som presenteres kan ses i sammenheng med at det i vår kommer en ny langtidsplan for Forsvaret, der man ønsker mest mulig penger til Forsvaret.

Det avviser Bakke-Jensen kategorisk.

– Jeg finner ingenting i rapporten mandag som tilsier at dette er et forsøk på å albue seg inn i langtidsplanen, sier han.