Norge

Frykter at spiontiltale mot Assange vil skremme kilder og hindre kritisk journalistikk

Norske pressetopper frykter at spiontiltalen mot Julian Assange kan svekke pressens evne til å avsløre kritikkverdige forhold.

Amerikanske myndigheter har utvidet tiltalen mot Julian Assange og anklager ham nå for omfattende brudd på landets spionlovgivning. Foto: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN

  • Jan Gunnar Furuly
  • NTB

– Dette vil utvilsomt føre til at varslere og andre kilder nå vil bli mer forsiktige med å gi viktig og avslørende informasjon til pressen, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Det samme uttrykker mediejuseksperten Jon Wessel-Aas, advokat hos Lund & Co.

– Det er svært alvorlig og bekymringsfullt når myndighetene straffeforfølger for selve det å motta og publisere dokumenter. Det er jo essensen i en kritisk presses arbeid. En slik siktelse angriper derfor kjernen i pressefriheten, sier han.

  • Les også: Justisdepartementet i USA: – Julian Assange er ikke journalist

Den nye tiltalen mot Julian Assange inneholder 18 punkter og er utarbeidet av USAs justisdepartementet. Den går mye lengre enn den opprinnelige tiltalen som ble offentliggjort mot Assange i april.

Den beskriver også i detalj hvordan det angivelige samarbeidet mellom den tidligere etterretningsanalytikeren Chelsea Manning og Assange foregikk, og hvilke amerikanske informanter som ble satt i fare da navnene deres ble offentliggjort for hele verden.

I tiltalen beskrives det angivelige samarbeidet mellom den tidligere etterretningsanalytikeren Chelsea Manning (bildet) og Julian Assange. Foto: Cliff Owen / TT NYHETSBYRÅN

Ved at amerikanske myndigheter tiltaler Assange for brudd på spionasjeloven, avviser de hans egen forklaring om at han handlet som journalist da Wikileaks offentliggjorde hundretusener av hemmeligstemplede amerikanske dokumenter i 2010.

Brukt av journalister over hele kloden

De lekkede dokumentene dannet grunnlaget for flere store nyhetsoppslag i medier verden over. En rekke store aviser samarbeidet med Assange om publiseringen.

Aftenposten fikk i desember 2010 tilgang til de 251.287 dokumentene i den såkalte Cablegate-lekkasjen via en kilde utenfor Wikileaks, og delte senere dette materialet med 17 internasjonale redaksjoner.

– Jeg er ikke først og fremst redd for eventuelle strafferettslige følger for amerikanske aviser, og i hvert fall ikke Aftenposten, da pressen jo har et særskilt vern til å publisere lekket materiale, sier sjefredaktør i Aftenposten Espen Egil Hansen om den siste utviklingen i saken.

– Jeg er redd for at amerikanernes rettsforfølgelse av Chelsea Manning, Edward Snowden og nå Assange vil skremme varslere fra å bidra med avsløringer, sier Espen Egil Hansen, sjefredaktør i Aftenposten. Foto: Mette Randem

Forskjell på Assange og journalister

– I mitt hode er ikke Assange journalist, og det er også en vesentlig forskjell på hvordan Wikileaks og de mange redaksjonene som fikk det lekkede materialet, publiserte dette. Mens Wikileaks dumpet ut store dokumentmengder helt uredigert og dermed potensielt satte sikkerheten til en rekke enkeltpersoner i fare, vurderte Aftenpostens journalister grundig hva avisen ville legge ut, sier han.

Ifølge tiltalen skal Assange ha instruert og samarbeidet med Manning over lang tid for å få tak i lekkasjene. Om det er riktig, benyttet han en arbeidsmetodikk som for journalister vil være høyst tvilsom både etisk og juridisk, påpeker Hansen.

Sjefredaktøren er likevel bekymret over følgene rettsforfølgningen av Julian Assange vil kunne ha for pressens arbeidsvilkår.

– Dette kan fremstå som et indirekte angrep på pressen og varslerne. Jeg er redd for at amerikanernes rettsforfølgelse av Chelsea Manning, Edward Snowden og nå Assange vil skremme varslere fra å bidra med avsløringer, sier han.

Uheldig med utlevering og straffeforfølgelse

Også generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sliter med å se på Assange som journalist.

– Han og Wikileaks har likevel bidratt til å avsløre svært kritikkverdige forhold ved USAs krigføring i Irak og Afghanistan. Uten hans bidrag er det høyst usikkert om vi noensinne ville fått vite om det som har foregått, sier Jensen.

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Derfor er det uheldig om han nå blir utlevert og straffeforfulgt i USA for det han har gjort, legger han til.

– Å tiltale Julian Assange etter spionasjeloven utgjør en direkte trussel mot pressefrihet og etterforskningsjournalistikk. Begge deler blir undergravet når de som informerer offentligheten blir tiltalt for å slå alarm, sier organisasjonen Reportere Uten Grenser.

Assanges advokat Barry Pollack uttalte torsdag kveld at spionasjetiltalen mot hans klient er «uten sidestykke» og en trussel mot alle journalister som gjør jobben sin.

Wikileaks-organisasjonen selv reagerte kraftig da den nye tiltalen ble kjent.

– Dette er galskap. Det er slutten på nasjonal sikkerhetsjournalistikk og pressefriheten, skrev Wikileaks på Twitter.

Les mer om

  1. Wikileaks
  2. Journalistikk
  3. Amerikansk politikk
  4. Julian Assange
  5. Edward Snowden

Relevante artikler

  1. VERDEN

    USA kunngjør 17 nye tiltalepunkter mot Julian Assange: – Dette er galskap

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Julian Assange bør settes fri

  3. KOMMENTAR

    Julian Assange: Helt eller skurk?

  4. DEBATT

    Assanges publisering av krigens sanne ansikt er sakens kjerne

  5. KULTUR

    Klassekampens redaktør støtter Eva Jolys kritikk. – Vi driver ikke med kampanjer, svarer Trine Eilertsen.

  6. VERDEN

    Julian Assange på 90 sekunder: En kynisk spion eller et fyrtårn for ytringsfriheten?