Staten vil skremme festrøykerne til å slutte

Vanerøykerne blir færre, men festrøykerne fortsetter som før. Det gir dårlige signaler, mener helsedirektør Bjørn Guldvog.

Siv Gjelsten (48) fra Oslo røyker 20 om dagen.
Olav Aaheim (46) fra Telemark røyker mellom 10 og 15 om dagen.
Obah Getamesay (24) fra Oslo røyker opp til 10 om dagen.
Lars Magnus Martinsen (25) fra Ski røyker 15 om dagen.

Et par-tre røyk innimellom kan da ikke være så skadelig — eller?

I dag lanserte Helsedirektoratet sin kampanje mot de såkalte av-og-til-røykere, mer populært kalt festrøykerne.

Mens andelen dagligrøykere i Norge er halvert de siste 15 årene og nå ligger på 17 prosent, har andelen av-og-til-røykere gjennom mange år ligget stabilt.

Nå er det 11 prosent av befolkningen som røyker av og til, og denne gruppen utgjør over en tredjedel av dem som røyker i Norge. 430 000 personer røyker av og til. Sammenlagt med de som røyker daglig, er tallet 1,1 millioner.

Mens risikoen for kreft øker i tråd med hvor mye man røyker, kan de første sigarettene gi en langt høyere risiko for hjerte- og karsykdommer.

– Når det gjelder risikoen for hjerte- og karsykdom ved røyking, er den største forskjellen å gå fra null røyk til litt røyk, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Aftenposten.

Forsker Elisabeth Kvaavik ved Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, sier festrøykerne skiller seg fra de som røyker daglig.

— De har like høy utdannelse som ikke- røykere. De bor i byer, de er unge og de er ofte studenter. De skiller seg dermed fra andre røykere, sier Kvaavik.

Ser ikke på seg selv som røykere

Hun tror det kan forklare hvorfor man ikke man ikke har sett den samme nedgangen hos dem som hos andre grupper.

— Mange definerer seg ikke som røykere. Om man ikke definerer seg som røykere, ser man ingen grunn til å slutte, sier Kvaavik.

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier festrøykerne ofte lokker andre personer til å begynne å røyke. Mange blir også festerøykere.

— De vil være trendsetter til andre som rekruteres inn. Alle som starter å røyke, er av og til røykere. Dermed er det nødvendig å se på av og til-røyking for å bidra til at rekrutteringen blir mindre.

— Hvorfor har ikke denne kampanjen kommet før?

— Jeg tror det har vært naturlig å starte med de daglige røykere. Vi har hatt den kraftigste nedgangen i Europa. Den andelen som røykere av og til er fortsatt ganske høy, sier Guldvog.

- Når har helsedirektoratet sin siste antirøykkampanje?

— Dit er det langt igjen. Det er over 5000 som dør av tobakksskader i Norge, sier Guldvog.

- Ingen kampanje får meg til å slutte

Ingen av røykerne Aftenposten.no snakket med torsdag, tror en ny kampanje kan få dem til å slutte.

— Ingen kampanje kan få meg til å slutte, sier Siv Gjelsten (48) fra Oslo. Når Aftenposten møter henne har hun røykepause fra jobben.

— Hvis jeg skal slutte må jeg ville det selv. Alt sitter i hodet på den som røyker. Det er stadig noen som skal ha meg til å slutte. Senest i dag da jeg ikke fant veska mi når jeg skulle ut og røyke, så var det en kollega som sa at jeg burde ta det som et tegn på at jeg bør slutte, sier hun og ler før hun tar et nytt drag av sigaretten.

Gjelsten sier hun har sett seg blind på antirøykekampanjer.

Olav Aaheim (46) fra Telemark sier han blir provosert av alle antirøykekampanjene.

— Det er litt for mye. Men de verste røkyekritikerne er de som har sluttet å røyke.

Han har prøvd å slutte å røyke en gang for tre år siden. Røykeslutten varte i tre dager.

— Hva skjedde?

— Jeg ble rastløs.

- En vane er en vane

Obah Getamesay (24) fra Oslo mener røykesluttkampanjer er borkastet.

— En vane er en vane. Det eneste som kan få meg til å slutte er å bli gravid, sier hun.

De fleste vennene hennes røyker også.

— Det hadde vært lettere å slutte om ikke de også røyket. De som maser mest om at jeg skal slutte er familien min.

Lars Magnus Martinsen (25) fra Ski slutter dersom dersom helsen hans sier stopp.

— Ellers er den beste måten å slutte på å kjøpe en pakke snus, sier han.