Norge

PET-skanning: Fremtidens diagnostikk

Et avansert kamera kan gi bedre kreftbehandling og nye psykiske diagnoser. I Helse-Norge satses det altfor lite på metoden, mener forsker.

Nucleærmedisinsk seksjon, Univer

  • May Britt Brøyn Wenche Fuglehaug

Et kamera til forveksling likt et vanlig CT-røntgenapparat kan gi helt ny kunnskap om hjernens aktivitet og forskjellige sykdomstilstander. Det kan også revolusjonere både diagnostikk og behandling av kreft.

Inntil i dag har det vært tre stasjonære PET-CT-skannere tilgjengelig — på Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Haukeland sykehus i Bergen. Danmark har investert i ti ganger så mange – og har snart 40 apparater i drift. Også Sverige har satset stort, og ved svenske sykehus bedrives utbredt forskning med de avanserte kameraene.

Privat

Denne høsten håper imidlertid også Ullevål universitetssykehus å komme i gang, med en splitter ny PET-skanner finansiert av den private stiftelsen Aktiv mot Kreft og sportsgiganten Adidas. Hittil er alle PET-skannere i Norge overveiende privat finansiert, med støtte fra blant annet Forskningsrådet.

— Dette er en ganske ny undersøkelsesmetode i Norge, men det er etablert flere tilbud her til lands. I Helse Sør-Øst har vi to tilbud ved Oslo universitetssykehus, og en ny PET-skanner kommer dit, sier Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst.

Hun understreker at PET er en teknologi i rask utvikling, og alle estimatene tyder på at behovet for PET i 2020 vil være større enn dagens kapasitet.

— Behovet for PET-skanning er diskutert både i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering og i de fire regionale helseforetakene. Det er enighet nasjonalt om at man nå må sikre mer kunnskap både om kapasitet og behovet for opplæring av personell. Et likeverdig tilbud til pasienter i Norge blir dermed mulig, sier Bente Mikkelsen.

To arbeidsgrupper starter nå et nasjonalt arbeid for blant annet å se på dette.

— Slik vi kjenner behovet i dag, og med økningen ved Oslo universitetssykehus, dekker vi behovet i vår region. Men vi følger selvfølgelig nøye utviklingen og det arbeidet som gjøres. Før vi har mer kunnskap, er det uaktuelt å kjøpe tilbud hos private i tillegg til det vi bygger opp i egne helseforetak, sier Bente Mikkelsen.

Det private sykehuset Aleris starter i høst et tilbud for dem som har råd til å betale PET-undersøkelsen selv, eller får den dekket av et forsikringsselskap.

En rekke sentrale leger gjennom flere år har argumentert sterkt for hva en PET-skanning vil bety for pasientene, og etterlyst bedre tilgang til apparatene.

- Typisk norsk

Frode Willoch, overlege i nukleær medisin ved Ahus på Lørenskog, er en av dem. Han går for å være den fremste eksperten i Norge på PET og sitter sentralt i utvalg som skal legge strategien for et fremtidig PET-CT-tilbud. Willoch har tidligere drevet utstrakt forskning med PET-CT, men har ikke lenger tilgang til å forske med kameraene. Pågangen av pasienter er for stor.

— Norske helsemyndigheter har undervurdert behovet og lagt seg på lavest mulig ambisjonsnivå. Det er så typisk norsk! I tillegg er det er ulikt tilbud til pasientene i Norge - avhengig av hvor de bor, sier Willoch.

I dag er hans befatning med PET-skannere å bistå med sin kompetanse for å analysere bilder etter undersøkelser andre har gjort. Men nå forlater han det offentlige helsevesenet og begynner i private Aleris.

Kostbare

PET-skannere er kostbare - dyre i innkjøp og kompliserte i bruk. En PET-CT-skanner koster ca. 25millioner kroner. En såkalt syklotron med tilhørende laboratorier for produksjon av radioaktive substanser koster mer enn det dobbelte, men kan betjene flere PET-skannere om de ligger såpass nærme at det radioaktive stoffet når raskt nok frem. En undersøkelse koster rundt 25000kroner. I tillegg vil det kreve store summer å bygge opp en nasjonal kompetanse for at et offentlig tilbud skal skyte fart.

Hverken Helse Midt-Norge eller Helse Nord har PET-skanner tilgjengelig. Men nå går Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) og Helse Nord utradisjonelle veier: Etter å ha sendt rundt 130 pasienter i året til PET-CT i Oslo og til utlandet til 25000 kroner for hver pasient, startet sykehuset på forsommeren opp et tilbud med ambulerende PET-CT.

PET-buss

En 50 tonn tung semitrailer med innebygget PET-skanner, eid av nederlandske Alliance Medical, kjører regelmessig rundt i nordområdene i Sverige, Finland og Baltikum – og kommer nå også til Tromsø hver fjortende dag. Pasientene gjøres helt klar på sykehuset, i påvente av at også kontrastvæsken skal komme frem. For den radioaktive oppløsningen er bare holdbar i knappe to timer, og kommer med fly fra Helsingfors, via Rovaniemi, hvor den lastes på privatfly siste etappen til Tromsø.

Kapasiteten sprengt

Den ambulerende PET-skanneren kan ta 200 pasienter årlig, men allerede nå er kapasiteten sprengt.

— Det fremtidige behovet vil være ti ganger så stort - rundt 2000 undersøkelser. I dag er det fire uker ventetid på en PET-skanning, så vi må trolig begynne å sende pasienter sørover igjen, sier seksjonsoverlege Erik Traasdahl ved UNN.

I Oslo er det etablert et eget PET-senter som et statlig aksjeselskap, og her har også selskapet General Electric Healthcare fått rettighetene til å produsere det radioaktive legemiddelet. Men veien til Tromsø er for lang for det radioaktive druesukkeret. Skal Helse Nord etablere et komplett kreftsenter i Tromsø, med kapasitet til å betjene en befolkning på 500.000, krever det ifølge Traasdahl en investering på minst 120 millioner kroner.

— Etter at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten la frem sin vurdering i vår, hadde vi forventet en nasjonal satsning på dette området. Men den har jeg foreløpig ikke sett, sier Traasdahl.

Endrer behandling

Det er først og fremst pasienter som utredes for lungekreft, øre-nese-halskreft, lymfekreft, føflekkreft og tarmkreft som får tilbud om PET-skanning. Undersøkelsen kan påvise nøyaktig hvor i kroppen kreftcellene er og vise hvordan pasienten responderer på behandlingen. Den kan finne morsvulsten der man ellers bare fant spredning, og den kan påvise tilbakefall svært tidlig.

Men også brystkreftpasienter bør få tilbudet – spesielt når det er mistanke om spredning, mener Willoch. Og både ved lungekreft og tykktarmskreft bør PET-skanning brukes mye mer enn i dag, synes han.

Flere studier, blant annet fra USA, viser at hver fjerde lungekreftpasient endret status etter PET-skanning - enten fordi den viste at kreften ikke lot seg operere eller kurere, eller vice versa. Ifølge Willoch vil så mange som hver tredje kreftpasient kunne få endret behandlingsregime etter en PET-skanning.

Dement eller deprimert?

Men også ved diagnostisering og behandling av mentale lidelser vil PET-skanning kunne spille en viktig rolle. Forskningen så langt har vist at PET-undersøkelser kan gi helt ny kunnskap om det biologiske systemet i hjernen. En svensk studie som ble presentert i fjor, viser hvordan mental aktivitet påvirker reseptorer og dopaminsystemet. Små, radioaktive molekyler ble injisert i blodet på forsøkspersonene. Etter fem ukers arbeidstrening viste målinger med PET-skanner at hjernetrimmen hadde påvirket hjernens dopaminsystem. De svenske forskerne mener dette viser at lidelser som depresjoner, schizofreni og ADHD ikke bare påvirker hjernens biokjemi, men at også prosessen går motsatt vei. Det som tidligere er blitt oppfattet som en årsak til schizofreni, kan dermed være en konsekvens av endret adferd.

— PET-skanning kan gi viktig informasjon om flere tilstander i hjernen - ikke minst innen demensdiagnostikk. Symptomene på demens i tidlig stadium og depresjon kan være svært like, sier Willoch.

Norske helsemyndigheter har undervurdert behovet og lagt seg på lavest mulige ambisjonsnivå
Frode Willoch, overlege ved Ahus

Denne pasienten kom til legen med en hoven lymfeknute på halsen. Patologene fant kreftceller i lymfeknuten. De kunne fastslå at disse var spredning fra en svulst et annet sted. Men hvor var selve morsvulsten? Mannen ble sendt til CT-undersøkelse. Men denne (bildet over) ga ikke noe svar. NUCLEÆRMEDISINSK SEKSJON

Legene ved Sentralsykehuset i Nord-Norge besluttet da å gi mannen en PET-skanning i den ambulerende bussen. Pasienten fikk sprøytet inn radioaktivt druesukker og lagt i skanneren. Etter kort tid viser fotograferingen en klar flekk ¿ det radioaktive druesukkeret som hadde hopet seg opp. Men PETbildet (over) gir ingen klar tegning av hvor på halsen denne radioaktive opphopningen skjer. NUCLEÆRMEDISINSK SEKSJON

Ved å legge bilder fra CT-undersøkelsen og PET-skanningen over hverandre (PET-CT), fremkommer et tydelig fotografi som viser nøyaktig hvor morsvulsten sitter. Den sees her i det røde krysset - i mannens høyre mandel. NUKLEÆRMEDISINSK SEKSJON, UNIVERSITETSSYKEHUSET I NORD-NORGE

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    – Dette apparatet kan revolusjonere behandlingen av hjerneslag

  2. KRONIKK

    Norge er sist ute med å tilby effektiv kreftmedisin | Oluf D. Røe

  3. A-MAGASINET

    Kreftbehandling er i inne i en revolusjon. Kjell Verner Larsen er en av dem som havnet midt i den.

  4. NORGE

    Roar Gulbrandsen (68) døde etter en prostataprøve. Nå vil datteren advare andre mot risikoen.

  5. NORGE

    I årevis har en sint mann og en liten jente snakket inni hodet til Solveig. Derfor skal hjernen hennes undersøkes.

  6. A-MAGASINET

    Dette apparatet blir kalt legenes nye stetoskop