Norge

Regjeringen forbereder seg på bråk om disse sakene

Et hemmelig rundskriv avslører Regjeringens liste over hvilke saker de forbereder seg på at det kan bli bråk om etter fremleggelsen av Statsbudsjettet. Sjekk hvordan den har forberedt seg på budsjettbråk.

Aftenposten.no har fått tilgang til Regjeringens hemmelige Argumentasjonshefte, som blinker ut sakene Regjeringen tror det kan bli bråk om etter Statsbudsjettet.
  • Jon Robin Halle
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Les også:

Les også

Mye gjenstår for å innfri Soria Moria-løftene

Det blir alltid bråk når et statsbudsjett legges frem. Da er det greit å ha argumenter i bakhånd. Aftenposten.no har fått tilgang til Regjeringens hemmelige «Argumentasjonshefte» for statsbudsjettet. Hvert departement er viet et kapittel i det 111 sider lange skrivet.

Dette skrivet sendes ut til partiapparatet til de tre rødgrønne partiene.

Under underoverskriftene «Saker det kan bli debatt om», blinkes det ut potensielt kontroversielle saker, og det presenteres argumenter for kutt. Over 70 saker er viet plass. Dermed har politikerne et oppslagsverk når journalister ringer og opposisjonen er kritisk.

Hvorfor blir dobbeltsporet mellom Oslo og Ski forsinket? Hva skal man si når det blir påpekt at flere 62-åringer pensjonerer seg? Hvorfor kommer det ingen nye stipendiatstillinger eller studieplasser? Hvorfor skrinlegges finansieringsordninger for forskning?

Her er et utvalg av sakene Regjeringen spår at det blir bråk om, som er omtalt i det hemmelige rundskrivet:

Kutter kontantstøtte:

Regjeringen foreslår å avvikle kontantstøtten for 2-åringer og styrke den for 1-åringer. Den legger til grunn at endringene vil medføre at det til bli behov for om lag 1160 nye barnehageplasser.«KS (Kommunesektorens interesse— og arbeidsgiverorganisasjon) og kommunene vil kunne hevde at regjeringen har lagt til grunn et for lavt anslag for økningen i etterspørselen etter barnehageplasser», advares det om i argumentasjonsheftet.

Regjeringens innsats mot fattigdom:

Regjeringen er forberedt på at det kan komme kritikk mot innsatsen deres mot fattigdom. Mange barn lever i husholdninger med lav inntekt.«Dette må ses i sammenheng med økningen i innvandrerbefolkningen», heter det i argumentasjonsheftet. Politikerne anbefales å vise til handlingsplanen mot fattigdom, som regjeringen la frem i 2007. De årlige fattigdomsbevilgningene er høyere enn under Bondevik II-regjeringen, argumenteres det med.

Manglende satsing på barnehager:

Regjeringen foreslår ingen økning i bevilgningene til kvalitet i barnehagene.For å forsvare dette planlegger de blant annet å si «Det satses likevel betydelig på kvalitet. Satsingen på forskning, kompetanse og rekruttering i barnehagesektoren vil bli videreført i 2012. Totalt vil det bli brukt over 120 mill. kroner på tiltak som fremmer kvaliteten i barnehagene».

Vilkårene for private barnehager:

I argumentasjonsheftet står følgende: «Regjeringen foreslår i budsjettet for 2012 å avvikle investeringstilskuddet og tilskuddet til midlertidige barnehagelokaler.Fjerningen av disse tilskuddene vil gjøre det mindre attraktivt for private utbyggere å etablere nye barnehageplasser. For å møte denne kritikken kan det vises til at regjeringen i løpet av de siste tre årene har prioritert nesten 500 mill. kroner til økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.»

Nasjonal Transportplan:

I argumentasjonsheftet pekes det på at arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) 2010–2019 går senere fremover og blir dyrere enn planlagt: Det har i ettertid vist seg at behovet for vedlikehold var underestimert i NTP. Bevilgningene til drift og vedlikehold er derfor etter tre år av planperioden betydelig over plannivået.De store investeringsprosjektene ligger samlet sett etter planen, mens blant annet trafikksikkerhet er prioritert.

Et annet punkt som har vekket debatt er at grunnrutemodellen, den nye rutemodellen som skulle sikre flere togavganger, igjen blir utsatt. Den skulle egentlig innføres i 2012, ble først utsatt til 2013, og utsettes nå til 2014.

Ingen flere studieplasser:

Regjeringen foreslår ingen nye studieplasser i 2012. Venstre-leder Trine Skei Grande har allerede kalt det en skandale. I argumentasjonsheftet vises det til at regjeringen foreslår en økning på 240 millioner kroner til å videreføre og trappe opp med nye kull for de studieplassene som ble etablert i 2009 og 2011. Det innebærer en økning på 2600 plasser på 2600 plasser, lyder det ferdigskrevne argumentet.Det blir heller ikke studielån i elleve måneder, slik studentorganisasjonene har krevd. Slik lyder argumentet: «Regjeringen har valgt å prioritere andre saker når det gjelder studentvelferd. 11 måneders studiefinansiering har en kostnad på over 500 millioner kroner». I stedet blir alle støttebeløp økt med 1,9 prosent.

Utsatt dobbeltspor mellom Oslo-Ski:

Flere store togforbedringer i Osloregionen utsettes. Blant annet blir byggestart av nytt dobbeltspor mellom Oslo-Ski samt ombyggingen av Ski stasjon utsatt til tidligst i 2014. I argumentasjonsheftet står det følgende.«Gjennom arbeidet med konsekvensutredningen har det vist seg at særlig innføringen av den nye banen til Oslo S er svært krevende både teknisk og på grunn av mange berørte interesser. Planarbeidet tar derfor lengre tid enn tidligere antatt.»

Kutt til dyrevernorganisasjoner:

Det blir kuttet i statsstøtten til dyrevernorganisasjoner. Dyrevernalliansen får eksempelvis halvert støtten fra 400.000 til 200.000 kroner.I en budsjettmessig sammenheng er dette små beløp, men som regjeringen skriver: Dette kan være kontroversielt rent symbolsk på bakgrunn av pågående debatt om pelsdyr.

Ikke flere kvoteflyktninger:

Regjeringen foreslår en kvote på 1200 overføringsflyktninger, noe som ikke er noen økning fra 2011. Men i argumentasjonsheftet påpekes det at regjeringen har som mål å øke antall kvoteflyktninger til minst 1500, og antallet skal gå opp når antall asylsøkere går betydelig ned.«Dette målet står fast, selv om det i 2012 ikke er rom for økning av kvoten», heter det i heftet. For å forsvare dette anbefales politikerne å vise til at bosettingen av flyktninger de siste årene har ligget på et høyere nivå enn tidligere. Antall enslige mindreårige flyktningebarn har også økt. Kommunene viser stor fleksibilitet når det gjelder bosetting av overføringsflyktninger, heter det.

Mongstad:

I 2010 ble det stilt spørsmål om bruken av aminteknologi på det planlagte fullskala CO2-renseanlegget på gasskraftverket på Mongstad kunne være kreftfremkallende. Basert på all ny kunnskap som har kommet det siste året vurderer Klima— og forurensningsdirektoratet (Klif) det nå som overveiende sannsynlig at det kan settes utslippskrav også for et fullskala CO2-fangstanlegg basert på aminteknologi som tilfredsstiler Folkehelsas krav, skriver regjeringen.Miljøvernminister Erik Solheim mente derfor at en investeringsbeslutning om fullskalaanlegget kunne fremskyndes. Dette avviste olje- og energiminister Ola Borten Moe og hans syn vant frem.

Det er for tidlig å konkludere om den informasjonen Klif viser til i sitt brev gir grunnlag for å endre prosjektets tidsplan, konkluderer regjeringen. Dermed vil investeringsbeslutningen kunne komme så sent som 2016, noe som blant annet har provosert miljøbevegelsen.

Se faktaboksen til høyre for flere saker Regjeringen tror det kan bli debatt om.