Norge

- Det finnes ikke et bedre byggemateriale enn tre

Spennende, miljøvennlig, moteriktig og velduftende. Trearkitektur kan trekke turister i fremtiden.

Det nye inngangspartiet til Ipark er satt sammen av 15 meter lange trebokser fra Sør-Tyskland. På innsiden fortsetter takets struktur og geometri nedover i veggene og glir i nedre del over i resepsjonsdisken og sittemøbler. Utformet av arkitektene Siv Helene Stangeland og Reinhardt Kropf i Helen & Hard. Kristian Jacobsen

  • Marit Nore

Preikestolhytta fikk Statens Byggeskikkpris i 2009. Pål Christensen

— Hver gang noen bruker tre, gjør de naturen en tjeneste, sier Siv Helene Stangeland, arkitekt og partner i Helen & Hard. Arkitektfirmaet har forsket mye på bruk av tre i bygningskonstruksjoner.

— Tre er fantastisk! Det finnes ikke et bedre byggemateriale enn tre. Det virker positivt på alle våre sanser; lukter behagelig, er godt å ta på, gir god romklang, regulerer fukt og temperatur i rommet og er vakkert for øye. Alt dette gir en god atmosfære og et spesielt godt inneklima. En blir rett og slett glad av å være i nærheten av tre, sier Stangeland.

Startet i det små

De siste ti årene har tre vært hovedingrediens når arkitektene fra Helen & Hard har gått i gang med prosjekter.

De startet smått med gjenbruk av trematerialer som en billig og miljøvennlig løsning til interiør og møbler.

Les også

Hva er det kuleste du har hjemme?

Nå henger flere priser rammet inn på kontoret deres, for store og innovative treprosjekter, blant annet Preikestolhytta, Vennesla bibliotek— og kulturhus og den nye resepsjonsinngangen til Innovasjonspark Stavanger (Ipark).Ipark et internasjonalt senter for innovasjon, forskning og næringsutvikling med over 150 bedrifter, lokalisert på universitetsområdet på Ullandhaug i Stavanger.

Ikke bare gran og furu

Flere av skogens tresorter har fått plass i det nye kulturhuset i Stavanger.

I konsertsalen er vegger, himling, balkonger og stoler i lønnetre. Gulvet i restauranten er av værslitt eik. Baren og mesaninen er kledd i lys, gyllen lønn.

Stangeland sammenligner trenden med interessen for mat.

Fra et begrenset utvalg brød, skinker og annet i butikkhyllene for et par tiår siden, har man i dag et rikt utvalg inkludert varianter med lokal tilknytning.

Gran og furu utgjorde tidligere spennvidden i norske trelastutsalg, mens skogene i vårt land er fulle av spennende tresorter med varierende fargespill og forskjellige tekniske egenskaper.

Ask for eksempel, er et lyst og særdeles sterkt treslag som nå er tatt i bruk til gulv i stedet for bare å benyttes til ved.

— Det handler om bevisstgjøring. Vi vil vite hva vi spiser, om det er sunt for oss selv og for omverdenen. Det samme gjelder hva som er inne i veggen. Folk vil ofte ha det mest miljøvennlige, sier hun.

Statlig initiativ

Regjeringen har også kommet på banen. De ønsker at tre skal være et naturlig valg i den fremtidige byggeaktiviteten i tettbygde og urbane strøk.

Derfor ønsker de å gå foran som forbilde – for å vise at det er mulig og at de tar sine egne signaler på alvor.

Landbruks- og matdepartementet har nå engasjert Statsbygg til å utrede bruken av tre i offentlige bygg.

For 100 år siden var det meste i norske hjem laget av tre og bare tre.

Bygninger, innbo, møbler, alt som hadde med oppbevaring å gjøre og kjøkkenutstyr.

Det samme gjaldt utenfor husets fire vegger. Kjerrer, båter, redskap og alskens utstyr.

I dag finnes det få synlige trekonstruksjoner og trepaneler i norske hus. Det som er av tre, er gjemt bak plast og hvitmalt gips.

Liker ikke gips

— Gips er en kjedelig og lettvint løsning jeg håper forsvinner. Gips har flere dårlige egenskaper. Den puster ikke, den er dårlig for miljøet og teknisk sett er gips et mye svakere materiale enn tre, sier Stangeland.

I andre land har bruk av tre blitt en trend. Der ser de tilbake på Norges tradisjonelle trekultur for å få ideer.

- Jeg tror nordmenn har fått furupanelet i kjellerstuen i halsen. De forbinder tre med hytta fra 70-tallet, sier Stangeland.

Hun mener at mye av byggestrukturen i Norge er preget av offshorekulturen.

— Betong er innarbeidet i entreprenørenes tankegang. De kjenner materialet og vet hvordan de skal jobbe med det, sier hun.

Duften av tre

En av de største utfordringene med å bruke tre, er begrenset kompetanse hos aktører i byggenæringen. Ifølge Stangeland er det er vanskelig å få entreprenører med på nyskapende prosjekter der tre er hovedingrediens. De er redde for å ta ansvar hvis noe går galt.

Les også

Noen er ikke redde for klisjeer og overdådighet

— Tre er et organisk materiale med stor variasjon i egenskaper. Dette må man vite og kunne håndtere allerede i planleggingsfasen av et prosjekt, sier Stangeland.På verdensbasis brukes i dag rundt 250 ulike tresorter som kommersielle produkter. Hver tresort og trekvalitet må brukes riktig. Det krever kunnskap, både hos planleggere og brukere.

— Det finnes for eksempel forskjellige typer furu med ulik duft. En av furusortene er kjent for å gi en beroligende effekt til sinn, kropp og helse, sier Stangeland.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook.

Ulike egenskaper

Dessuten varierer utseendet på tresortene. Eik har tydelige årringer og jevnhet i strukturen, bjørk gir en lys og lett panel og lerk tåler godt å stå ute.

— Hvert tre har også ulike deler som brukes forskjellig. Kjerneved tåler mer fukt enn ytterved og er derfor bedre egnet til utebruk. Vi har brukt kjerneved av furu til taket på Preikestolhytta, forteller Stangeland.

Kjerneved kan stå ubehandlet, mens ytterveden brukes til tradisjonell kledning som en maler og behandler, som for eksempel vegger.

Gigantisk klosselek

I juni ble Helen & Hard ferdig med det nye resepsjonsbygget til Innovasjonspark Stavanger (I-park) på Ullandhaug.

Byggemåten er ny, og ingeniører fra Sveits har bistått med løsningen.

15 meter lange trebokser, bestilt fra Sør-Tyskland, er stablet og vridd i forhold til hverandre.

Siv Helen Stangeland sammenligner monteringsprosessen med en gigantisk lek med legoklosser, som ble unnagjort på åtte dager.

— Det nye inngangspartiet binder sammen de to eksisterende kontorene på I-park. Her løser et treelement alt: et helhetlig, statisk og fullisolert system i både vegg og tak som holder brannkravene. En synlig innvendig overflate, som inneholder ledningsføringer og som former byggets innredning, sier Stangeland.

På innsiden fortsetter takets struktur og geometri nedover i veggene og glir i nedre del over i resepsjonsdisken og sittemøbler.

Hybrid byggemetode

Nå ser arkitektene på hvordan betong og tre kan kombineres. Firmaet skal bygge det nye kulturhuset i Flekkefjord, med kino, bibliotek, kafé, galleri og kulturskole. Det gløder i øynene til partner og arkitekt Reinhardt Kropf når han snakker om planene.

— Det er kjempespennende! Betong og tre har gode egenskaper som brukes forskjellig. Treets fortrinn er at det er raskt å bygge med og at det har gode styrkeegenskaper i forhold til vekt. Betong er konstruktivt fleksibelt siden det kan formes, sier Kropf.

Etter planen skal kulturhuset stå ferdig i 2015.

Vennesla bibliotek fikk Statens Byggeskikkpris i 2012. Erieta Attali/Helen & Hard

Norges paviljong under verdensutstillingen Expo 2010 i Shanghai. Kristian Jacobsen

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Arkitektene vil bygge mye mer med tre i byen

  2. A-MAGASINET

    Blir elevene friskere av å gå på denne skolen? Nå vil forskerne finne svar.

  3. BOLIG

    Hus som skiller seg ut: – Huset vårt er jo ganske annerledes enn de andre boligene her

  4. BOLIG

    Valgte metallfasader: – Vi ville ikke bruke fridager på å male huset

  5. BOLIG

    Hjemme hos Marianne Vigtel Hølland går det i ull, lin, tre og stein: – Det er fint å vise at det går an å gjøre ting på andre måter

  6. BOLIG

    Høyt og utilgjengelig: – Det var egentlig bare en stor fjellsprekk, men ettersom vi begge er arkitekter så ble vi trigget av utfordringen