Norge

- Byråkratispråket ødelegger læreplanene

Tarjei Helland ledet arbeidet med å revidere læreplanen i samfunnsfag, men byråkratispråket har ødelagt forslaget til læreplan så mye at han ikke lenger vil assosieres med arbeidet.

Tarjei Helland opplevde at språket blle viktigere enn innholdet da han jobbet med nye læreplaner i samfunnsfag. -Hvis jeg skulle utløst en «fatwa», måtte det vært over begrepet «læreplansjanger». Jeg opplever at dette er en intern konstruksjon som bare en bitteliten gruppe mennesker er opptatt av, sier han. JØRGEN SVARSTAD

  • Jørgen Svarstad

— Antall ord i en setning er blitt viktigere enn hva kommende generasjoner skal lære, sier han.

Høgskolelektor Tarjei Helland har det siste halvannet året ledet en arbeidsgruppe som har jobbet med forslag til endring av læreplanene i samfunnsfag. De var fornøyde med forslaget sitt.

— Men etter at forslaget gikk en runde i byråkratiene til direktorat og departement, er utkastet som nå er på høring så elendig at jeg ikke ønsker at mitt navn skal assosieres med det, sier Helland ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

«Læreplansjangeren»

En læreplan forteller hva elevene skal lære i de ulike fagene på de forskjellige trinnene.

Hindringen de møtte i sine møter med Utdanningsdirektoratet var, ifølge Helland, det byråkratene kaller «læreplansjanger». Det er formkrav for eksempel til hva slags ord og uttrykk som kan brukes i læreplaner, hvor konkrete de kan være, hvor lange setninger som kan brukes.

Ifølge Helland ble formen viktigere enn innholdet. At noe ikke var «læreplansjanger» trumfet alle andre argumenter.

— Jeg opplevde at vi brukte langt mer tid på å finne hvilke verb vi kunne bruke for til å beskrive kompetansen, enn hva slags kompetanse som skal beskrives. I sum mener jeg denne læreplansjangeren er en tvangstrøye som har ført til at formkravet står i veien for gode læreplaner, sier høgskolelektoren.

-Redd for «begrensende» ord

Helland skisserer noe kjennetegn på «læreplansjangeren»:

  • Sterkt orientert mot kompetansebeskrivende verb som «utforske», «drøfte, «reflektere», «vurdere» og «analysere» og en skepsis for «begrensende» verb.
  • Målene skal være generelle og ikke for spesifikke.
  • Setningene skal være korte og læreplanene skal inneholde et visst antall punkter.
  • En kort setning blir ofte en generalisering slik at faget kan forsvinne, og man får ikke brukt nok ord til å si hva som er viktigst å lære, sier Helland.

Roar Madsen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag satt i samme arbeidsgruppe som Helland. Også han har lite til overs for «læreplansjangeren».

— Det er en problematisk størrelse. Jeg har forståelse for at det er behov for samordning, så det ikke blir helt ulik struktur på læreplanene. Men det blir ofte at form overstyrer innhold. Det er en «formfetisjisjme». Man er veldig glade i en type verb, og det er begreper man ikke får lov til å bruke, sier Madsen.

Skylder på Kunnskapsdepartementet

Helland understreker at han har hatt et godt samarbeid med Utdanningsdirektoratet, som har hatt ansvaret for å utforme det endelige høringsutkastet. Han tror problemet ligger hos Kunnskapsdepartementet ( KD).

— Utdanningsdirektoratet har hele tiden sagt at «dette kan vi ikke gjøre fordi KD godtar det ikke». Da har jeg ved flere anledninger spurt hvem i KD det er. «Nei, det er noen vi har møter med», sier de, og vil ikke svar på hvem det er. Jeg har flere ganger spurt om å få være på møte med disse folkene, men får til svar at «nei, det er ikke slik det skal fungere».

Kunnskapsdepartementet sier de ikke vi kommentere udokumenterte påstander om at de detaljstyrer Utdanningsdirektoratet. De viser til at det er direktoratet, på vegne av KD, som uformer forslag til nye læreplaner.

Avviser kritikken

Innholds- og utviklingsdirektør Erik Bolstad Pettersen i Utdanningsdirektoratet kjenner seg ikke igjen i kritikken.

— Vi synes vi fikk et godt forslag fra læreplangruppen, og det har vi bearbeidet. Jeg oppfatter at vi har spisset det og gjort det enda mer tydelige når det gjelder å synliggjøre de grunnleggende ferdighetene i samfunnsfag, sier han.

Han er ikke enig i at formen er viktigere enn innholdet, men sier:

— Det er et hensyn at læreplanene skal være gjenkjennelige. Lærerne som skal jobbe med dem, skal forstå hva som ligger i dem og hva som forventes. Derfor er det fornuftig at de har felles struktur, sier Pettersen.

Han bekrefter at Utdanningsdirektoratet har hatt en dialog med Kunnskapsdepartementet underveis.

— Men vi har ikke blitt instruert, og vi står inne for de endringene som er gjort i høringsbrevet, sier han.

Dette ble endret

Helland viser til noen av endringene byråkratiet gjorde i faggruppens forslag.

«Finne informasjon» i «tilrettelagte kilder» ble til «utforske kilder» (lesing 4. trinn).

— «Finne» var antakelig i sprekt nok og på et for lavt nivå, og «utforske» er et mye mer elsket verb. Men vårt poeng er at det er riktig nivå for 4. trinn. Vi ville ha «tilrettelagte kilder», mens de ville ha «ulike» eller «varierte». Vårt poeng var at på dette nivået er det lærerens oppgave å finne kildene. Det er ikke god samfunnsfag å sende noen på datalaben for å finne noe om Afrika, mener Helland.

«Formulere eigne setningar og enkle samfunnsfaglege tekstar på grunnlag av tilrettelagd informasjon» ble til «skrive tekst om samfunnsfaglege tema ved å bruke fagomgrep og vise til kjelder» (skriving 4. trinn).

— Å skrive en hel tekst om samfunnsvitenskapelige temaer er noe annet enn å formulere enkle tekster. Og i tillegg skal de vise til kilder og bruke fagbegrep. Du kan ikke sette en niåring til for eksempel å skrive om forventninger til jenter og gutter ved å bruke fagbegreper og vise til kilder, det er ikke en niåring i verden som gjør det, sier han.

Når det gjelder skriving på 7. trinn, heter det i det endelige forslaget at elvene skal skrive tekster blant annet ved å « grunngje val og bortval av informasjon.»

— Det er noe de har dyttet inn i skrivingen for å slå sammen punkter. Men vi kan ikke lære opp 7.-klassingene våre til å skrive en tekst ved å begrunne informasjon de ikke har med i teksten. Det er umulig å gjennomføre, sier Helland.

Utgangspunktet for at læreplanene i norsk, matte, engelsk og samfunnsfag nå skal revideres, er at de fem grunnleggende ferdighetene kom dårlig til syne i læreplanene. Disse ferdighetene er lesing, skriving, regning og digitale og muntlige ferdigheter. Læreplanen skulle også synliggjøre progresjonen i utviklingene av ferdighetene.

— Etter en runde i Kunnskapsdepartementet er tre av de fem grunnleggende ferdighetene helt generalisert bort. Det er ikke samfunnfag igjen når det gjelder lesing, kildektritisk forståelse, å kunne skrive fagtekster og drive digitale informasjonssøk. Man kan si at endringene er små detaljer, men hvis du summerer opp, mener jeg de virkelig har forringet samfunnsfaget i forhold til det forslaget vi leverte, sier Helland.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Sanner gjør obligatorisk leseprøve for de minste frivillig – freder dagens eksamensform

  2. DEBATT

    Kulturdelen av norskfaget er nedvurdert i de nye læreplanene. Det kan øke forskjellene i samfunnet.

  3. NORGE

    Slik blir norsk skole endret – de nye læreplanene fag for fag

  4. KULTUR

    Grammatikk er ikke tran. Grammatikk er gøy!

  5. DEBATT

    Elevene skal lære mer om psykisk helse og livsmestring i skolen

  6. NORGE

    Entreprenørskap, personlig økonomi og nettvett skal inn i skolen