Gatekamp om ytringsfriheten
Norges første skilt- og reklameplan har utviklet seg til en hard kamp om hvem som skal styre utviklingen av offentlige byrom i Oslo: Innbyggerne eller pengene.
Forrige tirsdag, vil kritikerne hevde, tok pengene en foreløpig seier. Da sendte byråd for byutvikling i Oslo, Merete Agerbak-Jensen (H), og resten av byrådet fra seg skilt— og reklameplanen til byutviklingskomiteen. Håpet til byråden er at den historiske planen skal vedtas før valget til høsten. - Det er blitt en bra plan. Det må være reklame i byrommet, men den må samtidig underordne seg estetiske hensyn. Vi tror vi har fått med hensynene til dem som ønsker strengere reklamepolitikk, og næringslivets behov. Men debatten rundt planen kunne kanskje vært mer nyansert, sier Agerbak-Jensen.For Plan- og bygningsetatens arbeid med den nye skilt- og reklameplanen har skapt reaksjoner og rabalder. Privatisering, paradigmeskifte, kommersialisering, frislipp av reklame. Det manglet ikke på negative karakteristikker fra motstanderne da planen var ute på høring i fjor. Hvorfor skaper en slik plan så sterke reaksjoner? Hvor ligger uenigheten?
Fellesskapets rom.
Motstanderne ser planen som en kamp om det offentlige byrommet, en verdikamp om hvem som skal få slippe til med sine ytringer. De mener offentlige byrom skal være et sted for ikke-kommersiell aktivitet og et rom for ikke-kommersielle ytringer.Byens rom blir oppfattet som en viktig demokratisk arena - et viktig rom for ytringsfrihet, fellesskap og åpenhet. Kritikerne mener den nye skilt- og reklameplanen representerer en kommersialisering av byrommet. Debatten blir sett på som en verdi- og ideologidebatt i likhet med debatten om tiggere og prostituerte og kampen om graffiti. Alle skal ha tilgang til byens offentlige rom, ikke bare kommersielle aktører. Spørsmålet er hvem som har rett til byen, rett til å bestemme hva som skal tolereres og godtas.
Et demokratisk problem.
Audun Myhra Bergwitz er redaktør for bladet "Vreng", som utgis av aktivistnettverket Adbusters, en av de mest høylytte motstanderne av Oslos reklamepolitikk sammen med stans!no de siste årene.- Jeg er opptatt av at vi ikke legger opp til en ensretting av bybildet. Vi i Adbusters har prøvd å legge til rette for prinsipielle perspektiver i debatten om reklame som har pågått i Oslo de siste årene. Dette er til dels en verdidebatt, en debatt om hvilke perspektiver som skal trekkes frem i byutviklingen. Høringsutkastet var slett arbeid fra Plan- og bygningsetaten. Planen tilgodeser de store aktørene og fører til en kommersialisering og ensretting av bybildet. Hvis reklame fra de store aktørene er det som synes i bybildet, og de små aktørene samtidig får bot på 500 kroner for å henge opp plakater ulovlig, blir det etter hvert et demokratisk problem. De små aktørene blir skviset ut. Reklameplanen vil ramme de små aktørene i kulturlivet, sier Bergwitz.
Naturlig rom for konsum.
Kritikerne mener byrådet, gjennom skilt- og reklameplanen, ser på byens offentlige rom som et naturlig rom for konsum og derfor også reklame. Byen blir sett på som et sted hvor markedskreftene og næringslivet har en rett til å ytre seg. "Dagens utkast tar som en selvfølge at reklamen er en naturlig del av byen, og at reklame spiller en viktig rolle for næringslivet. Disse selvfølgelighetene er langt fra selvfølgelige", skrev Byen Vår i en kronikk i Aftenposten 12. april. Det viktigste er at reklamen er relevant for byens borgere, mener de.
Prinsipiell debatt.
Leder i byutviklingskomiteen i Oslo, Ola Elvestuen (V), mener det er særdeles viktig å trekke debatten opp på et prinsipielt nivå slik også Adbusters har gjort.- Dette handler ikke bare om reklame, men om hva vi mener byens fellesarealer og offentlige rom skal være. Det må være utgangspunktet. Offentlige byrom er vår viktigste felles demokratiske arena. Vi må få slutt på at kjøpesentrenes taktikk overføres til byrommet. Det er viktig å skape byrom som er tilgjengelig for alle. En skilt- og reklameplan må ta opp disse temaene, sier han.Elvestuen er ikke sikker på om planen blir klubbet igjennom før valget i september.- Det viktigste er at planen blir god. Vi skal ha rom for reklame også i Oslo, det er ikke nødvendig å gå så drastisk til verks som i São Paulo, hvor de ikke tillater reklame i det hele tatt, sier han.
Byen trenger reklame.
— En by uten reklame er en utopi. Byen trenger reklame, og det er en naturlig del av det pulserende bylivet. Vi hilser samtidig en slik skilt- og reklameplan velkommen fordi vi trenger retningslinjer for reklame, sier organisasjonssjef i Oslo Handelsstands Forening, Claus Møllbach-Thellefsen.
Ønsker seg lov om reklame
— Denne planen åpner opp for mer reklame i byen og er sånn sett i hovedtrekk en liberalisering av reklame i byens rom som vil være negativt for innbyggerne i Oslo, som ikke ønsker mer reklame, sier talsmann i aksjon Stans!no, Håkon Wium Lie.Stans!no har vært en av de mest markante kritikerne av skilt- og reklameplanen generelt og lysreklametårn spesielt.- Føler dere at slaget er tapt hvis planen blir vedtatt?- Nei, på ingen måte. Nå som planen er sendt til politisk behandling, vil vi jobbe hardt mot de politiske partiene. Jeg vil tro det blir en politisk diskusjon rundt dette i ukene som kommer. Vi kommer også til å jobbe opp mot partiene på Stortinget. Jeg synes at en lov mot visse reklametyper i byrommet bør være en lov som også kan vedtas på riksdekkende plan. Jeg tror det vil komme en slik lov fra Stortinget. - Er skilt- og reklameplanen en privatisering av byrommet?- Ja. Det er et problem når folk får bøter for å henge opp ulovlig reklame, mens de kommersielle store selskapene får plass bare de betaler nok, sier Lie.Det viktigste punktet for Stans!no har vært å få fjernet lysreklamen på nedstigningstårn. I forslaget som ble sendt fra byrådet forrige tirsdag, foreslås det at reklame på nedstigningstårn ikke tillates.
