Ekspertutvalg: Erosjon av bekk var hovedårsaken til Gjerdrum-skredet

GJERDRUM (Aftenposten): Ekspertene i utvalget mener det må jobbes videre med hvem som hadde ansvaret for å utbedre situasjonen ved bekken.

Etter ti måneders arbeid la et ekspertutvalg klokken 12 onsdag frem sin konklusjon på hva som utløste leirskredet på Gjerdrum. Utvalget ledes av tidligere stortingspolitiker og fylkesmann i Nord-Trøndelag, Inge Ryan.

De konkluderer med at erosjon i Tistilbekken, en bekk som går gjennom skredområdet, var hovedårsaken.

– Skredet startet med en eller flere små utglidninger i Tistilbekken, sa Inge Ryan på pressekonferansen.

Han sier videre at forutsetningene var en bratt skråning og ustabile grunnforhold.

Raset tok med seg 30 boenheter i boligfeltet Nystulia. Ifølge ekspertutvalget var Nystulia det siste området som ble rammet.

Tistilbekken går fra Ask sentrum, gjennom en kulvert forbi golfbanen nær Nystulia boligfelt, under fylkesvei 120 og videre til Tangeelva.

Granskerne peker også på dårlig og manglende sikring tilbake i tid. Bekken skal aldri skal ha blitt steinsatt, og den brøt seg ut av rørene den ble lagt i. Dette førte til mye erosjon i kvikkleireområdet.

Nedbør utløsende årsak

– Skredet ble utløst av en våt høst med mye nedbør, sa utvalgsleder Inge Ryan på pressekonferansen onsdag.

Høsten 2020 var den våteste siden 2000. Høy vannføring i dagene rett før skredet kan ha løsnet leir-skalker i bekkekanten, opplyser utvalgsleder Ryan.

Men utvalget mener at nedbøren i seg selv ikke kan forklare at skredet gikk. Ryan pekte på at skredet da like gjerne kunne kommet i 2000. Da var det lignende forhold, men med enda mer nedbør.

Grunnen til at skredet ble utløst i 2020 og ikke 20 år tidligere, forklarer utvalget med at erosjonen i tiden før den skjebnesvangre januarnatten. Dette svekket stabiliteten.

Olje- og energiminister Tina Bru påpekte at forklaringen på skredet er sammensatt, og at det må arbeides videre med årsaksforklaringer.

I kartet nedenfor ser man hele skredområdet og nærliggende bekker og avløp.

Dette skriver utvalget om årsaken:

«Vitneobservasjoner, fysiske spor, undersøkelser og beregninger bekrefter at skredet startet i skråningen mellom gården Holmen (Byvegen 1-5) og Tistilbekken, sør for Ask sentrum.

Beregninger viser at stabiliteten i denne skråningen var svært dårlig. Det var store mengder kvikkleire der, noe faresonekart til en viss grad indikerte. Skredhendelsen og utførte grunnundersøkelser har bekreftet dette. Det er likevel ikke tilstrekkelig til å forklare hvorfor skredet gikk i desember 2020, siden skråningen har stått i denne tilstanden i lang tid.

At skredet gikk i desember 2020 var resultat av at erosjon i Tistilbekken gjennom flere år hadde forverret en allerede dårlig stabilitet i skråningen vest for Holmen. Dette skapte en situasjon der skråningen ikke lenger var robust nok til å tåle virkningen av den våte høsten og førjulsvinteren i 2020.»

Bekken gravde seg ned 2,5 meter

Deler av Tistilbekken ble lagt i rør tidlig på 1980-tallet, i forbindelse med jordbruksplanering.

Siden har bekken brutt seg ut av rørene, en prosess som trolig startet på 1990-tallet.

Dermed endret bekken løp, og den gravde seg ned og inn i foten av skråningen rett ved.

Dette svekket stabiliteten.

Utvalget skriver at erosjonen var uvanlig kraftig. Endringer av terrenget i flere omganger, og urbanisering, altså stedsutbygging, bidro til å forsterke prosessen.

Tidligere bidro røtter fra trær og busker til at kvikkleiren lå stabilt. Med utviklingen av området ble mye av dette fjernet.

Men den tunge nedbøren som kom senhøsten 2020 var altså ifølge utvalget en avgjørende årsak til at skredet ble utløst.

– Kunne vært unngått

Ti mennesker mistet livet da det store kvikkleireskredet gikk i Gjerdrum på Romerike rett før nyttår 2020.

Til sammen over 30 boenheter ble altså tatt av skredet, som gikk vest for fylkesvei 120 nær Gjerdrum aldershjem. Deler av tettstedet Ask i Gjerdrum ble evakuert.

På pressekonferansen sa Inge Ryan at de mener kunnskapen om erosjon og varslene i forkant burde ført til sikring av bekken.

Men Gjerdrum-utvalget har ikke konkludert om noen hadde ansvar for dette, eller hvem det i så fall var.

Utvalget mener det er et viktig spørsmål, som må avklares nærmere.

– Kunne skredet vært unngått?

– Det er alltid lett å se dette i ettertid. Men hvis man hadde visst at det kunne blitt en katastrofe, og gjennomført de tiltakene som vi ved en grundig gjennomgang har funnet ut av, med steinsetting av bekken og den type ting, så kunne det ha vært unngått, sier Ryan.

Han sier videre at kommunen kunne koordinert et sikringsarbeid, uten at de konkluderer med at det var kommunens ansvar.

– Når det skjer slike tragedier som dette, må vi lære av det som har skjedd. Vi må sørge for at det ikke skjer igjen. Derfor setter jeg stor pris på det grundige arbeidet utvalget har utført på kort tid, sier olje – og energiminister Tina Bru.

Dette er Gjerdrum kommunes rolle

Utvalgets fastslår at Gjerdrum kommune har vært godt kjent med at det er kvikkleire i området, i forbindelse med utbygging av Nystulia. Kommunen fikk varsler om erosjon av bekken allerede i 2008.

NGI påpekte at stabiliteten mot den øvre delen av Tistilbekken ikke var tilfredsstillende. NGI påpekte også at det var behov for sikring mot erosjon i bekken.

Rapporten beskriver at det ble gjennomført tiltak for å bedre stabiliteten. Bekken ble erosjonssikret. I hovedsak ble det foretatt riktige vurderinger.

Men det ble ikke gjort nok.

– Gjerdrum kommune har mange faresoner for kvikkleire. Det fremgår av plan- og byggesaksbehandlingen at kommunen har et bevisst forhold til denne risikoen i plan- og byggesaker, heter det i rapporten.

Videre står det at det på tross av dette, kan det virke som om kunnskapen om risiko for kvikkleireskred og om konsekvensene av tidligere slike skred på Romerike ikke i tilstrekkelig grad ble koblet med varslene om erosjon.

– Det fremstår for utvalget som at kommunen forsto at det var en risiko, men ikke graden av og mulige konsekvenser av denne risikoen, og at tiltak derfor lot vente på seg, heter det.

Kjent teori

Manglende sikring av Tistilbekken har vært trukket frem som en teori tidligere.

Aftenposten skrev den 7. januar at flere bekker ved skredområdet kunne frakte bort jordmasser. I 2009 advarte Gjerdrum kommune selv om at nettopp dette kunne utløse skred.

Rådgivningsselskapet Asplan Viak skrev i mars 2009 at overvannet fra store deler av Ask sentrum i Gjerdrum havnet i Brådalsbekken og Tistilbekken. Begge bekkene var ifølge Viak svært sårbare for erosjon.

I Romerikes Blad og TV 2 fortalte hydrologen Steinar Myrabø, med fartstid fra Jernbaneverket og Naturvernforbundet, rett etter skredet at han i 2008 advarte sterkt mot utbygging av Nystulia. Han hadde ved selvsyn oppdaget erosjon i en bekk nedenfor boligfeltet.

Dette var oppdraget utvalget fikk:

• Jobbe grundig med å finne årsaken til tragedien.
• Vurdere tiltak for å styrke forebyggingen av slike skred over hele landet.
• Vurdere risikobildet for bebyggelse og fare for kvikkleireskred i Norge, ansvarsdeling, regelverk og forvaltningspraksis.
• Svaret på de to siste oppgavene skal foreligge i en egen rapport. Den kommer trolig i januar-februar 2022.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil i høst starte befaringer for å sjekke tilstanden langs kvikkleiresoner i Gjerdrum, Nannestad og Ullensaker, ifølge NTB.

Oppstart for befaringene var mandag, altså to dager før rapporten ble lagt frem. Hoveddelen av arbeidet vil pågå i uke 39 og 42, har NVE varslet.

Gjerdrum-skredet:

• Kl. 04.01 den 30. desember 2020 begynte telefonen å ringe hos politiet. Så ringte det igjen. Og igjen. Slik var katastrofenatten på Gjerdrum.
• Aftenposten møtte menneskene som ble rammet av skredet, etter at blålysene var slått av. Her er deres historier.
• Disse bildene fra skredet rystet et lite lokalmiljø – og resten av landet.