Helsesøster: Hva med å starte skoledagen kl 14?

Det er biologisk naturlig å bli B-mennesker i ungdomsårene. Lederen for helesøstrene i Norge foreslår at skoler forskyver undervisningen til elever er mer opplagte. Men forskere advarer mot å utsette blåmandag til arbeidslivet.

Kan ungdom få bedre skoleresultater om starten av skoledagen forskyves? Verdt å prøve, mener lederen for norske helsesøstre.

Forskere har sett en sammenheng mellom søvn og karakterer: De som legger seg før 23 har bedre karakterer enn de som legger seg senere, skriver Aftenposten fredag.

Vil du vite mer om hva ekspertene har funnet ut om sammenhengen mellom leggetid og skoleresultater? Les denne:

Les også

Ungdom som legger seg før kl. 23, har best karakterer

— Ut fra denne kunnskapen må vi gjøre en grundig vurdering av om det å tilpasse undervisningstiden kan være ett tiltak, sierleder i Landsgruppen av helsesøstre, NSF, Kristin Sofie Waldum-Grevbo.

- Naturlig med forskjøvet søvn

Hun foreslår at flere skoler forskyver undervisningen for å se om senere skolestart gjør elevene mer opplagte.

Waldum-Grevbo mener det vært spennende hvis flere skoler i Norge forsøker dette.

— At det å være opplagt påvirker læring, burde ikke overraske noen, sier lederen for helsesøstrene.

Hun sier at det er biologisk naturlig å forskyvesøvnfasen i akkurat i ungdomsårene.

— Naturlig å legge seg sent

- Derfor er det naturlig for de fleste å legge seg senere og stå opp senere. Dette er ofte uforenlig med timeplanen på skolen, påpeker hun.

Waldum-Grevbo viser til at det har vært snakk om å justere timeplanen for ungdom, slik at de kan sove ut om morgenen og møte opplagt.

  • De har vært gjennomført forsøk med dette i England der elever kunne velge å møte til vanlig tid eller å være på skolen fra klokken 14.30-20.00. De som valgte å begynne senere, presterte bedre.

- Blir mer B-menneske i puberteten

Søvnekspert Ingvild West Saxvig ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) mener senere skolestart har noe for seg.

Søvnekspert Ingvild West Saxvig ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) i Bergen mener at lederen for Landsgruppen av helsesøstre har et poeng når hun ivrer for å prøve ut senere skolestart.— I puberteten skjer det en del endringer i kroppen. En av dem er at man blir mer B-menneske. Det tror vi forsterkes av at det skjer mye på kvelden, blant annet med nettbrett og smarttelefoner. Og er man ikke beinhard i prioriteringen av søvn, vil man få problemer. Vi vet at de som har et mest forsinket søvnmønster også scorer høyt når man ser på problemer med angst og depresjoner, røyking og dårlige karakterer, sier Saxvig, som er Postdoktor, ph.d. ved Nasjonal Kompetansetjeneste for søvnsykdommer på Haukeland universitetssjukehus.

Dårligere karakterer er dessverre ikke det eneste som har sammenheng med lite søvn:

Les også

Ungdom som sover dårlig selvskader seg oftere

Færre trafikkulykker og mindre angst

Hun tror noe av det store frafallet i videregående skole kan ha sammenheng med skolestartproblemer, søvnmangel og motivasjonsproblemer.

— Søvn og det å få for lite søvn er en del av bildet her. Å ha en ikke alt for tidlig skolestart vil ha gunstige effekter.

Hun viser også til at man har studier i USA som viser positive virkninger av å forskyve skolestart. Et resultat er blant annet færre trafikkulykker fordi man i USA kan kjøre bil allerede som 16-åring.

Skoledagen starter tidligere i USA

— Man finner mindre angst og depresjon og færre symptomer på suicidalitet. Og ungdommene får mer søvn og blir mindre søvnige på dagtid, man forskyver ikke bare døgnet videre. Men disse studiene er ikke nødvendigvis overførbare til Norge. Det spørs om effekten blir like stor her, fordi man mange steder i USA begynner tidligere på skolen– og det er ofte de eldste elevene som begynner tidligst.

— Demp elevenes blåmandag

Det er gjort forsøk med å forskyve skolestart i Bergen. Men da kun på mandager. Dette bør testes ut mer, anbefaler søvneksperten.

— En annen løsningen er kanskje å kanskje ha noen valgfrie timer på begynnelsen eller slutten av dagen? Det er kan hindre at enkelte elever får en skikkelig blåmandag og hjelpe dem å få skrudd klokken tilbake etter helgen. Dette kan gi positive virkninger og bør testes ut mer, anbefaler søvneksperten.

- Praktisk vanskelig

— Men det utfordrende blir hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Det er jo ikke så enkelt at man kan forskyve skolen til 14. Det vil gi store praktiske problemer. Hvordan blir det da for lærerne som selv har barn som skal leveres og hentes i barnehage, for eksempel?

- Må våkne i voksenverden

Saxvig advarer også de som drømmer om senere skolestart mot sjokket som vil komme senere, når en skal ut i arbeidslivet.

— På et eller annet tidspunkt blir man uansett nødt til å tilpasse seg samfunnet rundt.

- En bjørnetjeneste å venne elever til å sove for lenge

På dette punktet støttes hun av søvnforsker Børge Sivertsen ved Universitetet i Bergen. Han mener at forslaget med å forskyve skolestart med fire timer vil ha mange uheldige virkninger.

— Mye forskning viser god effekt med å forskyve skolestart litt. Men å begynne klokken 14 vil ha langt flere bivirkninger enn med én time. Det vil føre til mange konsekvenser for elevens aktiviteter resten av dagen. Vi gjør elevene en bjørnetjeneste ved gi de en slik søvnrytme. Det er verre å gå den veien, ved å utsette sjokket til de blir ferdige med videregående. De vil virkelig slite hvis de da må begynne klokken 7 når de kommer ut i arbeidslivet, advarer professor i klinisk psykologi, Børge Sivertsen.

Vanskelig å logge av

Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre, er i kontakt med helsesøstre over hele landet.

De får tilbakemeldinger fra ungdommen om at det kan være vanskelig å logge av når det foregår kontinuerlig kommunikasjon på sosiale medier.

Krever viljestyrke

— Dette er noe som også forstyrrer ungdom underveis gjennom dagen, når de har satt seg ned for å lese til prøve, eller gjøre lekser. De som legger seg tidlig må ha sterk viljestyrke for klare å logge av, selv om det fortsatt foregår mye på sosiale medier, eller online i spillverden.

Noen ganger er det nødvendig med medisinsk behandling for å komme i normal døgnrytme, sier Waldum-Grevbo.

— Vi ser at en del ungdom av ulike årsaker kommer helt ut av normal døgnrytme, dette kalles forsinket søvnfasesyndrom.

— I ekstreme tilfeller kan det være nødvendig med lysbehandling kombinert med melatonin, som ofte blir kalt søvnhormonet for å justere seg inn mot mer hensiktsmessig døgnrytme.