Salgstallene på enkelte varer har eksplodert. Stadig flere forbereder seg på en ny krise.
Nordmenn er blitt mer bevisst på beredskap, ifølge en ny undersøkelse fra DSB. Det viser også salgstallene på flere varer.
I perioden 31. oktober til 6. november ble alle kommuner oppfordret til å ha kampanjen Egenberedskapsuka. Det var Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som kom med oppfordringen. Målet er å forberede folk til ulike kriser.
Like før og etter kampanjen utførte DSB også en undersøkelse for å kartlegge nordmenns forhold til egenberedskap.
– Resultatene viser at Egenberedskapsuka har økt folks kjennskap til egenberedskap. Det er en signifikant endring i positiv retning.
Det forteller seniorrådgiver i DSB, Anita Andersen, til Aftenposten.
Krigen i Ukraina kan spille en rolle
Man bør være forberedt på å klare seg i minst tre dager hvis strøm, telenett og internett blir borte. Det er oppfordringen fra myndighetene.
Folk flest er kjent med anbefalingen. Hele 87 prosent, ifølge undersøkelsen som ble gjort etter Egenberedskapsuka. Det gir en økning på 8 prosent fra 2019, da samme undersøkelse ble gjort.
Salmer fra beredskapslageret
Andersen tror at krigen i Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen kan ha økt folks bevissthet.
Etter at krigen brøt ut i februar ville også flere lese artiklene om egenberedskap på sikkerhverdag.no.
Men har folk gjort de nødvendige forberedelsene?
Flere lagrer ti liter vann
Skulle vannet i springen bli avstengt eller forurenset, er det viktig at man har andre alternativer. Derfor anbefales det at man lagrer drikkevann hjemme.
Det har 43 prosent gjort, viser undersøkelsen.
– Det er under halvparten av befolkningen, så vi har fortsatt forbedringspotensial, sier DSBs seniorrådgiver.
Det har likevel skjedd en positiv utvikling sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 2019. Da lå prosentandelen på 23.
Blant de som har lagret drikkevann, er det flest som oppgir at husstanden har lagret over ti liter vann.
En salgseksplosjon
Detaljhandelen Biltema har opplevd en salgsekseksplosjon av varer for egenberedskap etter at krigen i Ukraina brøt ut.
Det forteller pressekontakt hos Biltema, Laila Solberg.
Men økningen startet allerede da pandemien brøt ut.
Årsomsetningen deres har mer enn doblet seg på vanndunker siden før pandemien.
– Det viser at det er en generelt høyere bevissthet blant folk, sier Solberg.
Men det er ikke bare vanndunksalget som har økt.
Solberg trekker frem varer som lommelykter, gassovner, lampeolje, rødsprit, batteribanker og førstehjelpsutstyr.
Ber folk være oppmerksomme
I en krise vil myndighetene gi informasjon gjennom flere kanaler, blant annet radio. I Norge har myndighetene besluttet å legge ned FM-nettet til fordel for dab.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) opplyser at de har fått flere henvendelser om produkter som selges som beredskapsradioer. Men ikke alle oppfyller kravene.
– En god nødradio har DAB+ teknologi og kan brukes på 230 V og på batteri. Dersom du møter en radioforhandler eller en annonse som sier at en FM-radio er en fullverdig nødradio, er dette ikke korrekt.
Det sier avdelingsdirektør i Nkom, John-Eivind Velure, i en pressemelding.
Han forteller at lokale FM-nett kun er et tillegg. De kan bli brukt i nødstilfelle om mobilt radio- og TV-nett er nede.
Nkom har sendt varsel om dette til Forbrukertilsynet. De ber dem om å undersøke salgskommunikasjonen for produkter som selges som beredskapsradio.
Økende engasjement hos unge
Undersøkelsen viser også at folk prater mer med venner og familie om egenberedskap. Rett før Beredskapsuka lå andelen på 43 prosent, nå har den økt til 52 prosent.
Blant unge mellom 18 og 29 år har andelen økt med 29 prosentpoeng.
Tall fra posttesten viser at det er færrest i aldersgruppen 40–59 år som har pratet om egenberedskap med familie eller venner.
49 prosent svarer at de ikke har pratet med andre om temaet.
