- Helseministeren svikter de svakeste

Politisk feighet og mangel på prioriteringer har gjort de rike og de prestisjefulle diagnosene til vinnere i helsevesenet. De svake står igjen som tapere, mener professor Stein Evensen.

Denise Samson mener hun kunne ha sluppet å skifte ut ledd etter ledd dersom hun ikke hadde måttet vente 20 år på riktig diagnose. FOTO: CARL MARTIN NORDBY

Menn på Vinderen, på Oslos vestkant, lever nå 12 år lenger enn menn på Sagene, Oslo Øst.

Og den sosiale ulikheten i Helse-Norge øker, ifølge Folkehelseinstituttet.

Det får en av nestorene innen prioriteringsdebatten, overlege Stein Evensen ved Rikshospitalet, til å rette tungt skyts mot norske helsepolitikeres manglende vilje til å prioritere tøffere.

Når helseministeren er så feig at hun skygger unna temaet, svikter hun de gruppene som ikke er sterke nok til å hevde sin rett
— Professor Stein Evensen

Feig helseminister

Mandag kritiserte helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) sin egen helsedirektør Bjørn-Inge Larsen for å spre frykt. Han varslet at prioriteringene i fremtidens Helse-Norge vil bli tøffere. Evensen mener Strøm-Erichsen svikter de svakeste når hun avfeier debatten.

– Debatten er overmoden og må tas i det offentlige rom. Når helseministeren er så feig at hun skygger unna temaet, svikter hun de gruppene som ikke er sterke nok til å hevde sin rett. Disse gruppene vil jo tape enda mer når eldrebølgen og teknologisk utvikling skjerper kampen om pengene i helsevesenet, sier Evensen.

Han berømmer helsedirektørens varsko om tøffere prioriteringer som «klokt og modig». Evensen var medlem i det siste offentlige utvalget om helseprioriteringer og var en foregangsfigur i arbeidet med prioriteringer innen benmargstransplantasjoner på 80-tallet.

– Hvem er taperne?

– Det er i dag omfattende forskjeller i hvordan ulike samfunnslag skaffer seg helsehjelp. I fraværet av klare prioriteringer har eldre, kronikere, rusavhengige og psykisk syke ikke nådd opp i kampen, sier Evensen.

Kroniske lidelser, som psykisk sykdom, muskel- og skjelettsykdommer, fedme, kols og diabetes (type 2) er i følge Folkehelseinstituttet den sykdomsgruppen som vokser mest. Men tall fra OECD som Aftenposten har innhentet, viser at Norge i dag har et dårligere tilbud til pasienter med kroniske lidelser enn gjennomsnittet i OECD.

I fjor sa daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen at manglende prioritering av rusavhengige var hans aller dårligste samvittighet. Ifølge Evensen er også den skrikende mangelen på spesialister innen eldremedisin et eksempel på at store, men svake, pasientgrupper lider under mangelen på klarere prioriteringer.

Hva vi bruker ressurser på bestemmes ofte mer av legers interesser enn pasientens beste

Prestisje avgjør

Evensen mener en viktig forklaring på dagens skjevheter i Helse-Norge er at ressurser i stor grad følger de medisinske fagenes prestisje.

– Hva vi bruker ressurser på bestemmes ofte mer av legers interesser enn pasientens beste. Dere ville bli forbauset hvis dere visste hvor mye som bestemmes av legers egne ønsker om å prøve det siste og det nyeste innen medisinsk behandling, sier Evensen som selv har vært lege i 35 år.

En studie foretatt av professor Dag Album i 2007 avdekket store forskjeller i hvor prestisjefulle sykdommer er blant leger. Mest status gir det å jobbe med hjerte og hjerne. Kroniske lidelser, psykiatri og eldremedisin havner på bunnen. Album konkluderer med at det har konsekvenser for hvilke pasientgrupper som prioriteres.

Sterkestes rett

Stein Evensen mener også skjevhetene i dagens helsevesen skyldes langt mer omfattende individuelle rettigheter. Det har gjort at ressurssterke står sterkere til å hevde sin rett på bekostning av svake grupper, mener Evensen.

– Jeg ser ofte at folk fra Oslo Vest skaffer seg mye bedre helsehjelp. De er mer pågående og kjenner sine rettigheter. Resultatet er at vi har omfattende forskjeller i hvordan ulike samfunnslag skaffer seg helsehjelp, sier Evensen.

Kraftig lut

Han ønsker modigere politikere som tør å debattere vanskelige temaer som:

  • Oftere nei til svært dyr livsforlengende behandling.
  • Økte egenandeler for en rekke behandlinger, blant annet sykehusopphold.
  • Nei til offentlig finansiering av flere tilstander, som for eksempel barnløshet.
  • Tøffere særbehandling av svake grupper, for eksempel rusavhengige.
  • «Lønnstilskudd» for leger og sykepleier innenfor lite prestisjefulle helseområder.
    Evensen savner også kraftigere lut fra politikerne for å kanalisere mer ressurser fra dyr sykehusbehandling til forebygging av sykdom på områder som rus, overvekt og røyking. På tross av politiske løfter om det motsatte, viser tall fra Helsedirektoratet at ressursbruken til forebygging falt med to prosent i perioden 2002 til 2008, mens sykehusutgiftene økte med 31 prosent.

Likhet på spill

Evensen mener prioriteringsdebatten er svært viktig.

– Hele den skandinaviske likhetstanken står på spill når eldrebølgen treffer oss og de nye, virkelig dyre behandlingsmetodene snart kommer. Hvis vi ikke våger å si oftere nei og diskutere de vanskelige temaene, vil vi få store klasseforskjeller i helsevesenet, avslutter Evensen.

  • Professor Stein Evensen