Ny rapport: Må hjelpe stadig flere ofre for menneskehandel, selv under pandemien

Mildrid Mikkelsen trodde hun skulle få mindre å gjøre under pandemien. I stedet ble det en kraftig økning.

Mennesker som blir tvunget til å selge sex. Menn og kvinner som jobber under slavelignende forhold.

– Utnyttelsen er ofte grov. Mennesker settes på gaten når de ikke lengre er profitable, sier Mildrid Mikkelsen. Hun leder organisasjonen ROSA, som gir bistand til ofre for menneskehandel.

Da pandemien rammet Norge, trodde Mikkelsen at hun skulle få mindre å gjøre. I stedet økte presset.

I en ny rapport fra ROSA kommer det frem at de har opplevd en økning i menneskehandelsaker under pandemien.

I 2020 bisto ROSA 74 personer fra 32 land. De har bodd på over 20 krisesentre rundt om i Norge, i tillegg til flere botiltak. Dette er en økning fra 2019, da ROSA bisto 63 antatte ofre for menneskehandel.

Flertallet av ofrene var kvinner som ble utnyttet til prostitusjon, men de siste årene har det også vært flere saker der mennesker tvinges til kriminalitet og settes til arbeid under slavelignende forhold.

Frykter at det blir verre

– Selv med stengte grenser og en kraftig pandemi, har vi identifisert flere ofre for menneskehandel enn i tidligere år. Vi frykter at dette vil bli enda verre når grensene åpner opp igjen, sier Mikkelsen.

I tillegg er det blitt vanskeligere å nå frem med hjelp på grunn av smittevernsituasjonen.

– Antall deportasjoner øker, med bakgrunn i smittevern. Mye går under radaren. De langsiktige konsekvensene vil først bli tydelige når pandemien er over, sier Mikkelsen.

– Særlig vanlig er en kombinasjon av seksuell utnyttelse og tvangsarbeid, men vi ser stadig nye måter disse menneskene blir utnyttet på, sier Mikkelsen.

Fødte barn på krisesentre

Mikkelsen forteller at flere av brukerne har barn. Seks barn har fulgt med sine foresatte inn i krisesentrene, mens fem ble født mens mødrene bodde på sentrene. I tillegg er det mange av ofrene som har barn i hjemlandet.

– Mange som har barn i hjemlandet forteller at trusler mot barna er en viktig grunn til at de ikke kan bryte med bakmennene, forteller Mikkelsen. Flere sier også at de er redde for at barnevernet skal ta fra dem barna hvis de tar dem med til Norge.

ROSA er helt sikre på at det er mange der ute som ikke får hjelp, og som heller aldri blir oppdaget av hjelpeapparatet.

– Vi ser fortsatt at henleggelsesraten er høy. Spesielt gjelder dette utnyttelse til arbeid. Vi har over tid sett at utnyttelse og menneskehandel i arbeidslivet ikke straffeforfølges, og at saken henlegges - ofte uten etterforskning, sier Mikkelsen.

– Det har ført til et diskriminerende arbeidsmarked, der utenlandske arbeidstagere jobber under lovstridige forhold, mens useriøse arbeidsgivere kan fortsette uforstyrret, sier Mikkelsen.

Oslo-politiet fikk kritikk

Aftenposten har tidligere skrevet at Oslo-politiet har fått kritikk for sin innsats mot menneskehandel. Oslo-politiet avdekker ikke nok og etterforsker for få menneskehandelssaker, var konklusjonen i Oslo statsadvokatembeters seneste inspeksjonsrapport.

Men det er ikke bare Oslo-politiet som sliter med å identifisere menneskehandelsaker. I 2020 fant barnevernet ingen mulige mindreårige ofre for menneskehandel, mens tallet i 2013 var 30.

– Vi er ikke i tvil om at det er barn som ikke får den hjelpen de trenger, sa Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir), til Aftenposten sist onsdag.

ROSA tar nå til orde for en nytenkning innenfor menneskehandelfeltet.

– I stedet for at bistanden styres av straffesak og innvandrerregulering, bør den funderes i en menneskerettslig tilnærming, sier Mikkelsen.

I den siste årsrapporten fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) kommer det frem at hjelpeapparatet er svært kritisk til hvordan smittetiltak er blitt brukt mot sårbare grupper.

– Et sentralt aspekt ved håndteringen av pandemien er den intensiverte reguleringen av personer med utenlandsk bakgrunn. Det betyr blant annet deportasjoner på tvilsomt grunnlag, og en hard offentlig debatt hvor politiet tillater seg å kalle mennesker som selger sex «potensielle smittebomber», sier Mikkelsen.

Grete Lien Metlid, leder av Felles enhet for etterretning og etterforskning hos Oslo-politiet, innrømmet tidligere i sommer at det har vært et for kraftig fokus på å sende ut folk, i stedet for å identifisere dem som mulige menneskehandelofre.

Nedgraderer Norge

Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) er forelagt kritikken fra ROSA og Mikkelsen. KOM er administrativt underlagt Politidirektoratet. De har et eget mandat fra Justisdepartementet. De kommenterer kritikken med følgende melding:

«KOM viser i rapporten til flere utfordringer knyttet til covid-19 pandemien. Smittevernstiltak og restriksjoner har gjort avdekking, identifisering og oppfølging mer krevende, det har vært utfordrende å nå ut til målgruppen på digitale flater, og det er bekymring for økt sårbarhet for utnyttelse».

Det har også kommet internasjonal kritikk mot Norges håndtering av menneskehandelofre.

Torsdag skrev NTB at Norge er en av seks nære allierte som USA nå har nedgradert fra øverste til nest øverste nivå i en ny rapport om menneskehandel.

Nedgraderingen betyr at amerikanske myndigheter mener disse landene ikke oppfyller alle de internasjonale standardene i kampen mot menneskehandel, men at de likevel gjør betydelig innsats.

I rapporten blir Norge kritisert for å ikke ha straffeforfulgt noen for menneskehandel i den perioden rapporten omhandler. Personer som har vært mistenkt for menneskehandel, er heller blitt tiltalt for mindre alvorlige lovbrudd, ifølge rapporten.

De fem andre nedgraderte landene er Kypros, Israel, New Zealand, Portugal og Sveits.