Norge

Slik kan eldreomsorgen smake i fremtiden

Nelly Fjeldhus (93) hygger seg på Fagerborghjemmet som eksperimenterer med fremtidens organisering av en individuelt tilpasset eldreomsorg. Men standardøkninger koster penger.

På Fagerborghjemmet i Oslo mener man fremtiden allerede er kommet. –Her vil jeg leve, og her vil jeg dø, sier Nelly Fjeldhus (93).

  • Ingar Storfjell (foto)

Les også:

Hun svinger glasset og er begeistret beboer på det kommunale Fagerborghjemmet i Oslo.

–Ja, her er det fint. Maten er kanskje litt salt av og til for min smak ...

Vi er på ett av forsøkshjemmene i byen som allerede nå gir en smak av det som kan bli fremtidens eldreomsorg. Maksimal brukerstyring. Dvs. det er Nelly og de andre som er i stand til å bestemme, som skal bestemme mest mulig. Hva de vil spise, når de vil spise, når de vil stå opp, når de vil legge seg. Hvor salt det skal være.

–Det er noen som vil sitte oppe til både ett og halv to om natten innimellom, sier bestyrer Svein Arne Risa. Det får de lov til. Hjemmet skal være til for beboerne og dagpasientene, og i en ny måte å organisere seg på vil også ansatte få mer ut av det, er tanken i den såkalte Lottemodellen som er hentet fra Danmark.

Vaktrommet på Fagerborg er avskaffet og omgjort til «palmerom». Fire sykehjem i Oslo prøver ut modellen og det er den retningen byråden for helse og eldreomsorg i Oslo – Sylvi Listhaug (Frp) – sikter seg inn mot.

Rasjonere.

I Sverige har det denne våren vært en forrykende debatt om nivået på eldreomsorgen, etter at det ble kjent at gamlehjem nå rasjonerer kaffe og brødskiver. Maks to kopper kaffe uten påfyll, er dagsmålet for beboerne på Hagalidhjemmet i Timra. Og bare to skiver brød til frokost.

–Det finnes et klart eldrehat i Sverige, hevdet forfatter og 82-åring Jan Myrdal i forbindelse med den saken.

Så ille er det ikke i Norge. Her går kampen om å beholde de lokale kjøkkenene ettersom kommunene prøver å spare penger på å hente maten fra sentralkjøkkener som lager mat opptil en uke i forveien. Men dette kommer trolig ikke fremtidens pensjonister til å godta. Å få spesialtilpasset, frisklaget middagsmat blir ett av symbolene på kampen for standarden.

Denne vinteren var det opprør og demonstrasjonstog i Tromsø da kommunen prøvde å stenge matlagingen på eldresenteret Heracleum. Kommunetoppene mente de eldre «sutret». Da ble det liv i leiren, det haglet med skjellsord. Enden på det hele var at Heracleum fikk beholde matlagingen. Bitten Barman-Jenssen som leder Tromsøs eldreråd, mener at kommunen stirret seg blind på det å spare inn to kokkestillinger:

–Et kjøkken på stedet betyr noe helt spesielt for det sosiale. Sosial isolasjon er vel egentlig det verste for eldre, sier hun.

–Det er laget en vise om Heracleum. Rødvin og Viagra hver dag – det er hva de vil ha, humrer hun. Forresten blir det ikke en eldreeksplosjon fremover. –Det blir en tsunami.

Sentralisert.

–God mat er den beste medisinen, sier bestyrer Risa. Fagerborghjemmet i Oslo har beholdt kjøkkenet sitt, kan skilte med 12-14 forskjellige pålegg, en frokost helt til kl. 12. Men i Oslo ellers er store deler av matlagingen til eldresentrene sentralisert. Her brukes den såkalte kok/kjøl–metoden hvor maten varmes opp og kjøles ned, kjøres rundt og serveres opptil fem dager etter tilberedningen.

–Men dette er vel ikke i tråd med hva beboere ønsker?

–Jeg mener det gir en fleksibilitet også i forhold til mer individuelle tilpasning av maten når vi også har pusset opp mange av postkjøkkenene rundt om, sier byråd for velferd og sosiale tjenester Sylvi Listhaug.

–Spiser du selv mat som ble laget for fem dager siden?

–Av og til tar jeg meg en Fjordland, og det smaker bra. Det er jo skjedd mye med kvaliteten på dette området med kok/kjøl-metoden. Og det er jo ikke sånn at all slik mat er dårlig. Men jeg er enig i at et eget kjøkken, slik som på Fagerborghjemmet, er det beste. Jeg jobber for at flest mulig skal få ha det.

Enerom med bad.

Listhaug mener at de store kostnadene forbundet med standardøkning blir å pusse opp sykehjem og bygge nye.

–I fremtiden kommer vi til å forlange enerom med eget bad, vi vil bestemme selv. Men det koster nødvendigvis ikke mer å drifte det. Det handler mest om å organisere ting på en annen måte og ha andre holdninger, sier Listhaug som selv jobbet på aldershjem i en fireårsperiode til år 2000 og som mener å vite litt hvor skoen trykker.

På Fagerborghjemmet er fremtiden allerede kommet. Med hjemmekinoanlegg og et glass Bailey’s eller portvin attåt for dem som ønsker det. Med hilsen Sylvi Listhaug og i siste instans Sigbjørn Johnsen og statskassen.

–Jeg vil helst ikke se noe gørr kjedelig, sier beboer Nelly Fjeldhus.

Nei, men folk som Sigrun Vågeng – direktør i Kommunenes Sentralforbund – roper nå et varsko mot økende forventninger: –Vi må forberede oss på nye realiteter og dempe forventningene nå. Forventningene om standardøkning vil jo øke, mens oljeinntektene går ned og det er flere som skal dele. –Det går ikke i hop til slutt, sier Vågeng. Eldrebølge og høyere krav kan gi økt skatt eller brukerbetaling.

Derfor vil vi ha en velferdskommisjon. Vi må diskutere nå, mens vi har den lille valgfriheten vi har før Stones–generasjonen kommer, om det må økte skatter til eller om eldre må betale mer selv for ekstra standard.

Selv uten standardøkninger, får vi store problemer, sier hun.

Les også

Det blir andre boller

Det gamle vaktrommet Fagerborghjemmet er omgjort til oppholdsrom for beboerne.
Fortsatt må beboerne spise måltidene sine til faste tider.