Norge

Regjeringen stoler ikke på politiet og Forsvarets felles terrorberedskap

Skal Forsvarets tyngre våpen og flere soldater trekkes inn tidligere i bistanden til politiet? Bakteppet er terrorhendelser i Europa.

Politi og gardister under felles øvelse i Oslo. Garden er den avdelingen som ligger nærmest hovedstaden, i tillegg til Heimevernet. Avdelingen fikk for få år siden tyngre våpen og nye, pansrede personellkjøretøy.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Dette skjer bare fire år etter at 22. juli og rapporter om store svakheter i norsk beredskap tvang frem endringer og bistandsinstruksen som gjelder i dag.

Det er faktisk bare noen få uker siden de nye endringene ble tatt inn i politiloven, og satt i kraft. Likevel har altså Regjeringen nettopp samlet en hittil hemmeligholdt «supergruppe» med mandat til å utarbeide forslag til en helt ny instruks.

Instruksen som Stolteberg II-regjeringen vedtok, ble tatt inn i politiloven i juni i fjor og satt i kraft 1. desember 2015. Allerede 12. januar i år nedsatte Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet sammen den nye gruppen.

Er reglene for bruk av Forsvaret for strenge i dag?

Dette skal «supergruppen» vurdere:

  • Hva skjer i det øyeblikk politiet ikke har våpen eller personell til å møte en trussel mot det norske samfunnet?
  • Kalles Forsvaret raskt nok inn?
  • Er reglene for strenge for bruk av Forsvaret i dag?
  • Bør Norge gjøre som England — der tre gjerningsmenn i en gitt situasjon er nok til at Forsvaret kan involveres?
  • Hvilke våpen skal kunne settes inn?
    Gruppen består av nåværende og tidligere forsvarstopper, polititopper, regjeringsadvokaten og representanter fra Forsvarets spesialstyrker og Forsvarets Høgskole.

Politiet satte seg på bakbena da man forsøkte sist

Soldater og politi på felles anti terror-øvelse.

Sist det ble foreslått å utvide Forsvarets oppdrag i fredstid protesterte politiet kraftig. Et forslag til ny lov for bistand som ble behandlet i 2013 var altfor mye på Forsvarets premisser, hevdet politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Han har selv bakgrunn fra Forsvaret.

Grunnloven krever lovregulering

Riksadvokaten påpekte i forrige runde at det var avgjørende å avklare Forsvarets oppgaver med Grunnlovens § 99 som sier at regjeringen ikke er «berettiget til militær Magts Anvendelse mod Statens Medlemmer, uden efter de i Lovgivningen bestemte Former».

Riksadvokat Tor Aksel Busch

Ett av medlemmene i den regjeringsnedsatte Gjørv-kommisjonen etter terrorangrepet, forsker Ragnar L. Auglend ved det juridiske fakultetet i Bergen, konkluderte med at instruksen var grunnlovsstridig slik den var i 2013.

Instruksen som kom etter 22. juli holdt ikke mål

Det var nødvendig med en lovhjemmel. Forsvarsdepartementet fremmet et lovforslag som møtte sterk motstand, noe som endte med at den nye instruksen ble hjemlet i en endring i politiloven som altså trådte i kraft så sent som 1. desember i fjor.

I august skal leder Arne Røksund og den nye gruppen gi sin anbefaling til når og hvordan Forsvaret skal tilkalles, i en gitt situasjon.

Skal stoppe kampen om «revir» mellom forsvar og politi

Bakteppet er blant annet terrorhendelser i Europa. Men det er også et faktum at mye har gått skeis når politiet og Forsvaret har øvet sammen på antiterror.

Og, at det i flere år har pågått en profesjonsstrid mellom politiet og Forsvaret, om roller i en terrorsituasjon, om utstyr og «revir».

— Jeg er nok hentet utenfra for å se litt objektivt på dette. Og min ambisjon er i hvert fall at vi skal redusere eventuelle tilløp til profesjonsstrid. Oppgaven vi snakker om er for viktig vil at den skal stoppes av en slik strid, sier Arne Røksund til Aftenposten.

- Dagens modell umulig. Nødvendig med sentral kommandosentral

Ståle Ulriksen er forsker og lærer på Sjøkrigsskolen og NUPI. Han mener det nær sagt er umulig å få politiet og Forsvaret til å samarbeide etter den modellen som legges til grunn i dag. Han tror det er fornuftig å benytte seg av en modell som ligner på Hovedredningssentralen, som henter bistand der den finnes når det trengs.

— Den eneste måten å få dette til å fungere på, er å bygge det opp med en kommandosentral som er direkte underlagt statsministeren.

Daværende sjef for Forsvarets spesiakommando, Eirik Johan Kristoffersen, viser forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen norske spesialsoldater.

— Kommandosentralen bør bemannes med representanter både fra politiet, Forsvaret, brannvesenet og helsevesenet. Da kan en slik kommandosentral håndtere alt - naturkatastrofer, terrorangrep, skipsforlis, praktisk talt hva som helst, sier Ulriksen.

Satt sammen av politi- forsvar- og justistopper

Arne Røksund har selv lang erfaring fra Forsvaret, regjeringsarbeid og ulike politisk oppnevnte utvalg.

Fra november 2012 til sommeren 2013 ledet han utvalget som skulle foreslå endringer i politiet som følge av svikt avdekket under terrorhandlingene 22. juli 2011. Utvalget skrev den såkalte «Politianalysen» i juni 2013.

Spesialsoldater fra Forsvaret under felles antiterror-øvelse med politiet.

Røksund er utdannet ved Sjøkrigsskolen, har seilt flere år på kystvaktfartøy, har vært sjef for Forsvarets stabsskole og Forsvarets høgskole, har i fire år vært ekspedisjonssjef i avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet, og er i dag departementsråd i Fiskeri— og kystdepartementet.

Med seg i utvalget har han:

  • Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.
  • Kjell Inge Bjerga, professor og ekspert på sikkerhetsforhold ved Forsvarets Høgskole
  • Joar Holen Sveen fra Forsvarets spesialstyrker, som er de første politiet skal kunne få hjelp av i en terrorsituasjon
  • John Reidar Nilsen, visepolitimester i Vest politidistrikt
  • Ann-Kristin Kvilekval, visepolitidirektør i Politidirektoratet
  • Leif Petter Sommerseth , brigader ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
John Reidar Nilsen

Hvor mye mer skal Forsvaret involveres? Det er essensen i supergruppens oppdrag:

Derfor trengs ny instruks allerede nå

Aftenposten har tatt kontakt med Røksund etter et tips om gruppens eksistens. Gruppen har hittil hatt ett møte.

— Røksund, med dine egne ord, hva er det dere skal se på?

— Selve utformingen av bistandsinstruksen. Hvordan Forsvaret kan understøtte politiet der politiets ressurser er uttømt. Det handler om volum, og om vi har et effektivt beslutningssystem for å iverksette bistand til politiet.

Arne Røksund

— Dagens instruks kom så sent som i juni 2012. Hva har utløst behov for en ny allerede nå?

— Vi skal se på om dagens instruks svarer på de utfordringene vi ser rundt oss. Vi skal også vurdere hva som er utfordringene, og hvordan dette håndteres i andre land.

Skal studere hendelser ute i Europa

- Er det riktig å si at reglene for Forsvarets bruk av maktmidler i Norge, i fredstid, er strengere enn i andre land?

— Det er dette vi ønsker å bringe på det rene. Vi ser på flere europeiske land, og på hvordan bistanden til politiet er regulert her.

- Er det også svakheter man har oppdaget under øvelser for politi og forsvar som ligger bak?

— Det jeg kan si er at vi går gjennom rapportene fra disse øvelsene, for å se om det er avdekket svakheter.

- Hvilke svakheter kan det dreie seg om?

— Det vet jeg ikke ennå. Det er naturlig at vi ser på alle hendelser som har vært i Europa de siste årene. Vi går bredt ut, selv om vi bare har et halvt år, sier Røksund.

Kan komme til å lage en helt ny instruks politi-forsvar

- Hva kan «regulering av andre områder enn det som omfattes av dagens bistandsinstruks» innebære?

— Vi vil se på om dagens instruks svarer til de forventninger som finnes om effektiv bistand. Vi ser ikke bort fra at vi skriver en helt ny instruks. Vi har et relativt åpent mandat, der det står eksplisitt at vi kan se på en helt ny instruks.

- Hva kan en «ny regulering av Forsvarets bruk av våpen ved bistand til politiet» innebære?

— I dag har politiet og Forsvaret forskjellige våpeninstrukser. Forsvarets er strengere. Vi må spørre om dette legger hindringer for bistand fra Forsvaret. Men det kan også hende at våpeninstruksen bør være slik den er, sier Røksund.

Antiterrorøvelse for politi og forsvar ble fadese

I september i fjor kunne nettstedet aldrimer.no og avisen Nordlys avdekke at svært mye sviktet under fellesøvelsen «Gemini», i juni 2015.

Spesialsoldater fra Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen, samt politi fra beredskapstroppen under felles anti terror-øvelse.

Oppdraget til Forsvarets spesialstyrker og politiets beredskapstropp Delta var å komme 200 gisler på et utenlandsk supplyskip og en utenlandsk borerigg til unnsetning.

Rapporten etterpå ble ifølge aldrimer.no ønsket hemmeligholdt fordi:

  • Det tok 28 timer fra den første gisselredningsaksjonen kunne gjennomføres.
  • Den andre ble aldri noe av.
  • Delta ventet i timevis på et transportfly
  • Forsvaret ville ikke gi politiet tilgang til helikoptre
  • Bare ett transportfly var tilgjengelig
  • Sea King helikoptre var ikke tilgjengelig
  • Ubåt var ikke tilgjengelig
  • Det tok mange timer før spesialstyrker greide å ta seg til Nord-Norge
  • Forsvarets spesialkommando lyktes aldri å gjennomføre aksjonen mot boreriggen.
    For første gang ble «Gemini» gjennomført som en ikke varslet øvelse.

Detaljene rundt fadesen kan du lese om her.

Det var ikke første gang det klikket

I bladet «Politiforum» fra desember 2013 vises det til forsvarsminister Grete Faremos grep to måneder etter 22. juli med å innføre beredskap for to militære helikoptre på Rygge.

Samtidig vises det til dramaet i Årdal november 2013 der en asylsøker drepte tre personer på Valdresekspressen. Mens man ventet på svar fra Forsvaret om helikoptertransport kjørte beredskapstroppen med bil, fra Oslo.

Da svaret kommer fra Forsvaret er gjerningsmannen pågrepet.

— Slik jeg ser det er helikopterberedskapen knyttet til mannskapstransport marginalt styrker, sier stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt.

I tillegg til Forsvarets spesialkommando er Kystjegerkommandoen satt på norsk terrorberedskap.

- Helt nødvendig med forankring i norsk lov!

— Det er uansett avgjørende at en slik instruks har forankring i loven, sier Arne Willy Dahl, tidligere generaladvokat og øverste ansvarlig for straffebehandling i Forsvaret.

— Det ble ved en tidligere anledning diskutert om det var nødvendig med en spesifikk lovhjemmel, og konklusjonen var at det var riktig med en lov, sier han.

- Hva kan du si om bistand mellom forsvar og politi i andre land?

— Militær maktbruk i fredstid er nok spesielt kontroversielt i Norge og Sverige. Dette med bakgrunn i erfaringer fra saker som Menstad-slaget i Norge, der det var like før Forsvaret ble satt inn, og en hendelse i Sverige der det også gikk liv tapt.

— Jeg har ikke detaljkunnskaper for andre land, men Finland har en fleksibel ordning der det er kurant at Forsvaret assisterer politiet. I Storbritannia er det satt en grense, mener jeg, der det ved tre eller flere gjerningsmenn regnes som en sak for Forsvaret, sier Dahl.

Skarpskyttervåpen - ubåter og panserkjøretøy

- Hva slags våpen kan det være snakk om, som Forsvaret kan assistere politiet med?

— Det kan være snakk om skarpskyttervåpen, og våpen som 12,7 mm materiellødeleggelsesrifle.

— Også en panserbil kan regnes som et våpen. Under gisselsituasjonen på Klokkerstua i 1995 ble en panserbil brukt for å bringe en politimann tett inn på huset der en sinnsforvirret person befant seg som skjøt på forbipasserende.

— Helikoptre er aktuelle i forbindelse med forflytning av personell, mens også ubåter kan brukes til å plassere ut personell, og samle informasjon. Forsvaret har også tatt i bruk droner, sier Dahl.

Må bestemme når skal Forsvaret kunne skyte

— Med min bakgrunn er den viktigste tematikken likevel å definere hva Forsvarets personell skal gjøre, i en gitt situasjon.

— Hva som blir rammen for «rules of engagement», som styrer soldaters rett til å bruke våpen, og hva slags opplæring personellet skal få, som handler om å kunne bruke våpen med forsiktighet, sier Dahl.

Forsvarsministeren: Militær støtte må være oversiktlig og tydelig

Aftenposten har bedt om en kommentar fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. I en epost skriver hun:

«Samfunnets samlede ressurser må utnyttes på best mulig måte, og det er viktig at Forsvaret og politiet samarbeider godt og effektivt.

Reguleringen av Forsvarets støtte til politiet må være oversiktlig og tydelig. Vi setter derfor ned et utvalg med representanter fra begge sektorer og med bred kompetanse, som vil se nærmere på dette.»

Les mer om

  1. Politikk
  2. Politiet
  3. Forsvaret