Norge

Røde Kors slakter myndighetenes flyktninghåndtering

Mangel på mat. Mangel på omsorg. Mangel på koordinering og overordnet ledelse. Myndighetene får flengende kritikk i en ny rapport om den norske håndteringen av flyktningkrisen.

Her på Tøyen ligger mottaket for enslige, mindreårige asylsøkere.
  • Simen Granviken

«En 12 år gammel gutt fra Afghanistan satt på EMA rommet hele dagen og gråt fordi han ble splittet fra sin 15 år gamle bror. Vi snakket med politiet om dette. Dagen etter (6.11) satt han fortsatt på dette venterommet og hadde ikke fått noen informasjon om situasjonen sin." (Røde Kors’ psykososiale støtte-team i internrapport).

De norske utlendingsmyndighetene kom under et voldsomt press av den store tilstrømmingen av asylsøkere utover høsten 2015. I følge Røde Kors klarte norske myndigheter aldri å koordinere ressursene for å møte asylsøkernes grunnleggende humanitære- og omsorgsbehov.

«Dette gjorde at den humanitære situasjonen ble prekær, til tross for mange enkeltmenneskers store innsats», skriver Røde Kors i en evalueringsrapport som ble oversendt torsdag.

Kritikken fra Røde Kors rammer særlig Justisdepartementet
og Politidirektoratet. Røde Kors skriver i rapporten at Justis- og beredskapsdepartementet var «svært usynlige i sin koordineringsrolle».

– Etatene har evaluert sin egen innsats smed kritisk resultat. Vår rapport understreker denne kritikken, sier kommunikasjonsdirektør Øistein Mjærum i Røde Kors.

Tungt samarbeid

Røde Kors skriver også at de allerede i august 2015 erfarte at «asylsøkernes humanitære behov ikke ble møtt og håndtert på en forsvarlig måte».

Flere hundre frivillige og ansatte i Røde Kors ble derfor satt til å samarbeidet med utlendingsmyndighetene for å ta imot asylsøkerne som ankom Norge
utover høsten og vinteren i fjor. Totalt var Røde Kors høsten og vinteren 2015 til stede på nærmere 50 mottak, akuttinnkvartering samt registreringsstedene til PU på Tøyen, Råde og Vestleieren.

Men i følge rapporten «Grunnleggende humanitære behov og rettigheter for asylsøkere ved ankomst - Røde Kors sine erfaringer og anbefalinger til norske myndigheter» var samarbeidet tungt, noen ganger fraværende.

«Røde Kors opplevde også at Omsorgssenteret nektet å ta imot barn som var i Røde Kors varetekt og ville kun kommunisere med Politiets Utlendingsmyndighet», heter det i rapporten.

Innelåste barn

Røde Kors’ ulike team opplevde utover høsten en rekke kritikkverdige forhold som ble påtalt og tatt opp uten nevneverdige forbedringer.

  • Aftenposten har tidligere omtalt kritikk av forholdene ved mottaket på Tøyen.

I rapporten skriver Røde Kors om enslige mindreårige asylsøkere som ble innelåst i lokaler i opptil 17 timer per dag i påvente av registrering. Enkelte ganger ble barn helt ned i 10 års alderen innelåst i opptil 11 timer. I disse lokalene var det begrenset med luftemuligheter og enkelte barn måtte overnatte på gulvene i lokalene.

– Røde Kors frivillige var svært bekymret og det var ingen fra barnevernet med ansvar for omsorgen, heter det i rapporten.

«Det observeres en total forsømmelse av emosjonell støtte og omsorg til barna som oppholder seg på EMA-rommet på Tøyen. Dette kan beskrives som psykologisk vanskjøtsel (ignorering) av barna, noe som er dokumentert like skadelig som fysisk mishandling. Noen av barna viser tydelig tegn til hjelpeløshet og utrygghet. Dette er først og fremst tydelig på grunn av den urovekkende stillheten i rommet når vi kommer inn. Barn og kanskje spesielt unge gutter/tenåringer i denne alderen forventes å være svært aktive, gjerne bråkete og oppsøkende. Når vi kommer inn i rommet sitter eller ligger mange av barna på gulvet, noen av dem alene. De er tomme i blikket og forstyrres knapt av at vi er der.»

(Røde Kors’ psykososiale støtte-team i internrapport)

– Trenger nye beredskapsplaner

Røde Kors anbefaler nå myndighetene om å utarbeide beredskapsplaner for en lignende situasjon den Norge opplevde høsten 2015:

  • Røde Kors mener myndighetene må ha større oppmerksomhet på grunnleggende humanitære behov ved ankomst, som mat og grunnleggende helse.
  • Bedre koordinering og tydeligere overordnet ledelse.
     Røde Kors mener at de humanitære og praktiske utfordringene i stor grad var en konsekvens av dårlig koordinering og mangel på overordnet ledelse. Det var vanskelig å se hvem som tok tydelig helhetlig ansvar for å løse utfordringene så snart de ble kjent.
  • Bedre informasjon. Røde Kors' frivillige opplevde at asylsøkernes informasjonsbehov ble oversett og nedprioritert av myndighetspersoner og at informasjonen som faktisk ble gitt var unøyaktig, mangelfull og feilaktig. Dette bidro til å forsterke følelsen av stress og usikkerhet, spesielt for barnefamiliene og de enslige mindreårige asylsøkerne.
  • Mer barnevennlig håndtering av enslige mindreårige asylsøkere
    som kommer til Norge. Barnefaglig kompetanse var nærmest fraværende ved ankomst og det var ikke tatt hensyn til barns behov for mat, hvile, omsorg og mulighet for å kunne leke.
  • Standarder. Til tross for at det finnes regler og forskrifter om hvilke standarder norske mottak skal ha, opplevde Røde Kors at disse reglene ble satt til side og enkelte mottak ble drevet fullstendig uforsvarlig.
  • Kompetanseheving og tilsynsordninger. Røde Kors peker på at
    beslutningstagere må ha nødvendig kompetanse dersom Norge skal kunne oppfylle sine folkerettslige forpliktelser og ivareta rettighetene til den enkelte asylsøker. Organisasjonen mener det også trengs en egen
    tilsynsordning etter modell av Sivilombudsmannen.

Statssekretær Marit Berger Røsland (H) i Justisdepartementet skriver i en epost til Aftenposten at alle aktører i mottaksapparatet gjorde en «fantastisk innsats» under et «enormt press».

«Samtidig er vi ikke enig i beskrivelsen av at håndteringen var "fullstendig uforsvarlig" eller at det "manglet ledelse"», skriver statssekretæren.

Departementet vil gå nøye gjennom rapporten for å se om det er forhold til kan forbedre, skriver de.

Les mer om

  1. Røde Kors
  2. Mottak