Norge

- Jeg kan ikke være somalier i Norge. Jeg må være norsksomalier.

- Mitt somaliske pass, utstedt i 1981. Det er ekte, sier Bashe Musse, vel vitende om at mange av asylsøkerne som kommer til Norge i dag, ikke har med seg reisedokumenter.
Barndommen som gjetergutt for kamelkalver, kveg og geiter i en landsby i nord-Somalia har gitt Bashe Musse erfaringer som han brukte til å integrere seg selv og andre landsmenn. Her er han tilbake til gamle trakter i nord-Somalia i 1998. Foto: Privat.

Nomadelivet med ansvar for kamelkalvene var hardt og lærerikt. Det er bra erfaring når Bashe Musse, en av Norges mest profilerte norsksomaliere, fronter kritikk mot somaliere og drapstrusler fra «sine egne».

  • Olga Stokke
    Olga Stokke
    Journalist

På gården i den lille landsbyen i Somalia trakterte familien Musse gjester med mat og drikke.

— Men etter tre-fire dager ble det forventet at besøket måtte bidra. Bidra eller gå.

I en serie artikler har Aftenposten sett på hvordan somaliere i Norge blir stående utenfor arbeidslivet. Bashe Musse (48), leder i Somalisk nettverk, ser paralleller fra hvordan gjester ble mottatt i Somalia til innvandrere som kommer til Norge.

— Man kan ikke bare slå seg ned uten å tilføre noe. Hvis man ikke deler pliktene, blir man en byrde for samfunnet, sier han og legger til:

— Mange norsksomaliere liker ikke at jeg sier dette. Andre kaller meg svartskalle eller konservativ kvinneundertrykker.

I skuddlinjen

Gang på gang har han svart på medienes spørsmål om hvorfor mange somaliere ikke jobber, går på trygd, tygger khat, dessuten spørsmål om kjønnslemlestelse, radikalisering, ungdomskriminalitet og kvinneundertrykkelse.

Klassereisen startet i landsbyen i nord-Somalia, via skolegang hos en onkel i nabobyen, til Mogadishu. 15 år gammel dro han til Egypt for å få mer skolegang, i 1987 kom han til Norge, 21 år gammel. Etter noen måneder hadde han praksisplass ved biblioteket i Risør, gikk så Risøy folkehøgskole, før han i 1992 ble Risør-russ. Fra Universitetet i Oslo har han cand.mag. med sosiologi mellomfag, statsvitenskap og sosialantropologi grunnfag.

Musse mener høy debatt kan skape forbedring – for norsksomaliere og det norske samfunnet.

— Man kan ikke gjøre alle til lags. Jeg prøver å si sannheten, selv om den smaker bittert, sier han og påpeker at det er mediene som kommer til ham.

Rett fra leveren

Dette er noe av det han tidligere har uttalt til Aftenposten:

2008: «Hvis man ikke vil integreres i Norge, har man lite her å gjøre. Da får man finne seg et annet sted å være.» 2008: « Man kan ikke leve i Norge uten å ville lære seg norsk, uten å omgås nordmenn»

2013: «Arbeid står ikke øverst på agendaen for en del innvandrere fra kulturer der eldre ikke er i arbeid ... Mange melder seg ut av arbeidslivet og inn i trygdesystemet»

For norsk

Kritikk om at han er blitt for norsk, rister han av seg. Han sier at han de første årene i Norge var for opptatt av å forsvare somalisk kultur.

— Men jeg kan ikke være somalier i Norge. Jeg må være norsksomalier.

Han forteller om drapstrussel fra en landsmann.

— Jeg fikk beskjed om at jeg skulle drepes, kuttes i småbiter og legges i en søppelsekk. Jeg ble veldig skremt, sier han.

Da han ble født i den lille nomadelandsbyen ble en bit av navlestrengen knyttet til en kamelkalv. Ansvaret var plassert. Han tror livet som ung gjeter for kamelkalver, kveg og geiter lærte ham å bli tilpasningsdyktig og utholdende.

Rådgiver for mange

Bashe Musse har en fot i mange miljøer: Han gir råd til den somaliske Tawfiiq-moskeen, ungdom som søker identitet og tilhørighet, familien som leter etter døtrene som reiste til Syria, foreldre som er livredde for barnevernet. Han har bidratt til å starte en rekke somaliske organisasjoner og holder foredrag om integrering over hele landet. I 2011 ble han stemt inn i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet.

— Jeg representerer 627 000 Osloborgere, men har spisskompetanse på somaliere, ler han så øynene forsvinner i en lang, smal rynke.

Tilbake til Mogadishu

— Lukten av Somalia – fantastisk! Han trekker luft gjennom neseborene. På stranden i Mogadishu lot han sanden sildre mellom fingrene. Han så også en by i ruiner. Dette var i 2012, han var tilbake for første gang siden han forlot byen. Etter at norske myndigheter åpnet for å returnere somaliere til det krigsrammede Mogadishu, ville han selv undersøke om dette kunne være trygt.

— Det var fantastisk og skremmende å være i Mogadishu. Jeg var redd hele tiden, særlig om nettene da jeg hørte skyting.

Han konkluderte med at det ikke er trygt å bli returnert til Mogadishu.

Ikke råd til å kjøpe

Året etter at han var russ i Risør ble han «pappa» og forsørger for søsteren, en bror og en niese som kom til Norge i 1993. Foreldrene hans var døde.

Selv om han har fast jobb i Oslo kommune hvor han koordinerer introduksjonsordningen for flyktninger, leier han fremfor å kjøpe egen bolig. Hver måned sender han tusenvis av kroner til to brødre og deres barn i Somalia. Det er en forpliktelse.

Den nye rapporten «Somaliere i Oslo» fra den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Open Society Foundations (OSF) utfordrer samfunnsengasjerte og aktive norsksomaliere til å gjøre enda mer slik at flere kan bli aktive og likeverdige borgere fremfor passive mottagere av statlige tjenester.

— Jeg gjør mye allerede, det må anerkjennes. Jeg vil være en ressursutløser. Men alle må stå på litt selv, ta initiativ til å bli en del av de gode verdiene i Norge: Arbeid, spleiselag, betale skatt, bidra – delta.

Les også

  1. Unge norsk-somaliere: Viktig at foreldrene våre jobber

  2. - Innvandrere frykter barnevernet

  3. Somaliere i Oslo føler seg ekskludert

  4. - Somaliske kvinner er på vei!

Bashe Musse ble russ i Risør, fem år etter at han kom til Norge. Han brenner for at ungdom skal føle tilhørighet til det norske samfunnet.
Bashe Musse dukker ikke når det blåser rundt norsksomaliere. I mange år har han stilt opp og svart på medienes kritiske spørsmål.