Norge

Psykolog Peder Kjøs:– «Barnets beste»- diskusjoner kan øke konflikt mellom foreldre

– Konflikt mellom foreldre etter samlivsbrudd kan bli verre hvis megleren snakker for mye om «barnets beste», sier psykolog Peder Kjøs.

Peder Kjøs synes det har vært spennende å analysere lydopptakene fra meglingssamtaler. – Det er ikke slik som folk tror – at det er veldig mye hyl og skrik fra sinte foreldre, sier han. Foto: Tor Stenersen

  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Alle foreldre med barn under 16 år, som går fra hverandre, må møte opp til obligatorisk megling om foreldreansvar, barnas bosted og samvær.

Psykolog Peder Kjøs, kjent fra NRK TV-serien «Jeg mot meg», har forsket på hva som virker bra og mindre bra i meglingssamtaler mellom foreldre som skal gå fra hverandre.

– Diskusjoner om hva som er «barnets beste» kan gjøre vondt verre – hvis megleren legger for mye vekt på det, fastslår han.

Han har jobbet mye med familieterapi og tok mandag 22. mai doktorgraden på meglingssamtaler ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

Materialet for undersøkelsen består av lydopptak og utskrifter av et representativt utvalg på 154 saker der det ble utført alminnelig megling, samlet inn for noen år siden. Det er særlig 38 høykonfliktsaker studiene hans er bygget på.

  • Les hva de mener på familievernkontoret : - Sett barna fri fra 50/50-krav

Kamp om hva som er «barnets beste»

– «Barnets beste» er et vagt, ikke-definert begrep som det er opp til foreldrene å fylle med innhold. Hvis den ene forelderen mener han eller hun har eierskap til hva som er det beste for barnet, blir det helt umulig for den andre – og meglingen går i lås, påpeker han.

– Det blir en kamp om hvem som best representerer hensynet til barnet.

Foreldrekonflikter er blant de viktigste årsakene til at barn får vanskeligheter med følelser og oppførsel - eller får psykiske problemer når foreldrene skilles, fastslår Bufdir. Foto: Sara Johannessen/Scanpix

Ikke for mye følelser – og ikke for lite

Kjøs har funnet ut at «den gode megler» klarer å finne et «meglingsvindu», et balansepunkt der foreldrene både kan uttrykke følelser og forhandle effektivt om de praktiske sidene ved å skulle samarbeide som foreldre etter et samlivsbrudd.

– Megleren bør passe på at det ikke blir for mye, men heller ikke for lite følelser. Diskusjonen bør styres inn mot praktisk samarbeid om barnets hverdag, men foreldre kan også ha nytte av å snakke om de følelsene de har overfor hverandre – hvis begge vil, påpeker han.

– Det er viktig å huske at avtaler ikke er hugget i sten for all fremtid, og at det man avtaler når barnet er tre år ikke behøver å gjelde når barnet er 12, påpeker han.

Kjøs understreker at de aller fleste foreldre fint klarer å lage en avtale og komme til enighet. Foto: Tor Stenersen

– Kan virke bortkastet

Er det en utakknemlig jobb å megle ved samlivsbrudd?

– Det kan det være. Selv om mange gjør en veldig god jobb, kan det nok virke bortkastet å megle i saker der foreldrene åpenbart ikke er motivert for å bli enige, men har bestemt seg på forhånd for å gå rettens vei, sier han.

Psykologen har ikke selv jobbet som megler. Derimot har han vært på den andre siden av bordet da han selv opplevde samlivsbrudd for mange år siden. – Meglingen hjalp oss ikke mye, nei, og vi endte i retten, sier han.

Han synes det har vært spennende å analysere lydopptakene fra meglingssamtaler. – Det er et unikt materiale, og det er ikke slik som folk tror – at det er veldig mye hyl og skrik fra sinte foreldre. Det er faktisk lite av det, selv i høykonfliktsaker, fastslår han.

– Ofte bortkastet

– Meglingsinstituttet står fortsatt sterkt, mye fordi det er forankret i begrunnelsen om «barnets beste», sier Kjøs. – Men vi ser at det er en bevegelse på gang, og at det tas til orde for nettbaserte løsninger for foreldre som er enige om avtale. I slike tilfeller er det ofte bortkastet for alle parter å bruke tid og ressurser på en meglingstime, sier han.

– Dersom megling gjøres frivillig, vil dette kunne frigjøre kapasitet hos meglerne til å arbeide mer med de mest konfliktfylte sakene.

Ikke minst vil de ha bedre tid til å arbeide mer preventivt i familie- og parsaker som kanskje ikke hadde trengt å utvikle seg til meglingssaker.

Kjøs understreker at barn har en juridisk rett til å bli hørt, en rett som altfor sjelden blir oppfylt. – Meglingen kunne i mange saker kanskje ha vært supplert med eller helt erstattet av en obligatorisk barnehøring, sier han.

– Dagens meglingstilbud ivaretar ikke i tilstrekkelig grad behovene til de barna som opplever de mest konfliktfylte bruddene.

Han legger til at de aller fleste foreldre fint klarer å lage en avtale og komme til enighet om omsorgen for barn etter samlivsbrudd.

Les mer om

  1. Familiepolitikk
  2. Samliv
  3. Konflikt
  4. Barn og unge