• I denne artikkelen får du vite hvorfor det fortsatt er strid om flyet, i Norge og USA.
  • Du får vite hvordan en av Norges fremste jagerflyvere bedømmer F-35s sjanser i kamp med andre jagerfly.
  • Du kan selv høre brølet fra et F-35 når det tar av.

Trompetisten Ole Edvard Antonsen har en hovedrolle under festen når Norges første F-35 kampfly avdukes.

Det skjer hos fabrikanten Lockheed Martin i Fort Worth, Texas, den 22. september. Nesten 250 gjester er invitert, blant dem forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og en lang rekke norske og amerikanske politikere.

I invitasjonen heter det: «Etter nesten ti år med kravstilling, vurderinger, valg og debatt land og strand rundt får vi nå se det første håndfaste beviset på hva vi får igjen for den største investeringen i Fastlands-Norge noen gang.»

Først nær jul skal en norsk pilot ta av med flyet, som skal være stasjonert i USA som treningsfly.

Samtidig er de første ti F-35 satt inn i aktiv tjeneste, hos US Marines.

MILLIARDSLUKET

254 milliarder — forsvarssjefen vurderer å kutte ned på antall F-35

Påstandene om at F-35 aldri ville fly er gjort til skamme. Flyene representerer utvilsomet en enorm slagkraft. Likevel er debatten om egenskapene alt i alt, og det økonomiske dragsuget kjøpet medfører, stadig like intens.

Hele 254 milliarder kroner. Det er summen Forsvarsdepartementet i dag beregner at 52 stykk norske F-35 kampfly vil koste, inkludert kjøp (67,9 mrd.), drift, vedlikehold og planlagte oppgraderinger.

254 milliarder kroner, som skal betales fra og med 2015 til og med 2054.

Summen er så enorm at den tvinger Forsvaret til å begrense annen virksomhet, i en tid da sikkerhetssituasjonen rundt Norge forverres.

Blir det 52 stykk F-35 kampfly? Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen vet at kjøpet får dramatiske følger for aktiviteten resten av Forsvaret.
Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediesenter

Når forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen den 1. oktober kommer med sitt avgjørende råd om fremtidens forsvar har han derfor vurdert å kutte ned på antall F-35 fly.

— Når man først skal se på Forsvarets fremtid er det naturlig at dette også vurderes, sier kommunikasjonsrådgiver Endre Lunde i Forsvarsdepartementet (FD) sitt kampflyprogram.

— Men vi har ikke faktisk registrert noe konkret forslag om dette, sier Lunde.

PARTNERLANDKUTTENE

Så mye har andre land kuttet i antall F-35 fly

Her er Forsvarsdepartementets egen oversikt over Norges F-35 partnerland som har bestemt seg eller som vurderer å kjøpe færre fly:

  • USA: Ville opprinnelig ha 2852. Nå er tallet 2443.
  • Italia: Ville opprinnelig ha 131. Nå er tallet 90.
  • Nederland: Ville opprinnelig ha 85. Nå er tallet 37.
  • Danmark: Ville opprinnelig ha nærmere 50. Nå er tallet 30. (Danmark har fortsatt ikke forpliktet seg til å kjøpe fly.)
  • Canada: Ville opprinnelig ha 65. Men hele kjøpet er satt på vent, fordi en politisk beslutning om dette er utsatt.
  • Storbritannia: Ville opprinnelig ha 138. Har i første omgang bekreftet kjøp av 48. Som i Norge kommer en ny forsvarsstudie i løpet av året.
  • Australia: Har hele tiden holdt på 100 fly.
  • Tyrkia: Har hele tiden holdt på 100 fly.

ELEKTROSJOKKET

Kan F-35 bli slått ut av elektronisk krigføring?

USA og NATO har latt seg sjokkere av Russlands effektive elektroniske krigføring i Ukraina. Det skrev Aftenposten nylig. Trusselen gjaldt ikke minst fly.

Konsekvensene av vellykket elektronisk krigføring er at kommunikasjon lammes, GPS-er slås ut og at moderne våpensystemer slutter å fungere.

F-35 beskrives som flyvende datamaskiner. Kan kampflyene passiviseres, kan en fiende rett og slett overta kontrollen?

F-35 i aksjon på Eglin Air Base i Florida.
Charles Eckert

Da Norge for syv år siden (den 20. november 2008) valgte F-35 som erstatter for dagens F-16 fly ble to egenskaper trukket frem.

Som det het i vedtaket: «Det var særlig stealth-egenskapene (evnen til ikke å bli oppdaget på radar), sensorkapasitet og mulighet for elektronisk krigføring som utgjorde forskjellen.»

— Men hva nå, i 2015?

— F-35 er svært godt beskyttet. Men det er ikke usårbart. På samme måte som stealth-egenskapene ikke gjør det usynlig, sier Endre Lunde.

Dårlig sikt for piloten beskrives som en ulempe for F-35 i en eventuell luftkamp med andre moderne kampfly.
Charles Eckert

Slik beskriver Lunde F-35s forsvar mot elektronisk krigføring:

— F-35 har lag på lag av kommunikasjonssystemer og sensorer av ulike typer, som hver for seg er vanskelig å forstyrre, og som støtter hverandre gjensidig, sier han.

- Men har det ikke skjedd mye siden 2008?

— Ikke betydelig. Det er ingen nye fly som er kommet på markedet siden den gang. Vi ser ingen betydelig endring i forhold til andre fly i styrkeforhold her. F-35 representerer fortsatt noe av det mest moderne som finnes innen både sensorer og kommunikasjonssystemer.

- Likevel hevdes det at Israel ikke er fornøyd, og at de får et eget system for elektrionisk krigføring i sine F-35?

— Israel er ikke del av F-35-partnerskapet, og hva de måtte avtale direkte med amerikanerne kjenner ikke vi til. F-35 møter norske krav på dette området, og vi får den kapasiteten vi trenger.

- Kan en motstander likvel «hacke» flyet og overta det?

— Det er ikke mulig, ikke en gang teoretisk, sier Lunde.

NÆRKAMPEN (THE DOGFIGHT)

Ja, F-35 har fått juling av F-16 på trening, men....

I sommer er det igjen rapportert at F-35 har fått bank under nærkamp med F-16, denne gang under faktisk trening. Ifølge kritikerne av F-35 er det primært til nærkamp og beskyttelse av norske grener Norge trenger kampfly, ikke til bakkebombing under NATO-oppdrag utenlands.

To av verdens beste kampfly som F-35 sammenlignes med. Til venstre en Typhoon Eurofighter fra britenes Royal Air Force, til høyre enrussiskprodusert, indisk SU30 MKI Flanker.
Jimmy Wise, Royal Air Force

F-35 har svakheter under nærkamp, sammenlignet med andre, bekrefter FD.

— På noen områder har F-16 og andre fly bedre kapasiteter, sier Lunde.

- Men samlet sett mener vi at F-35 tilbyr flyveren en mye større verktøykasse enn F-16. Luftkamp handler om å best mulig utnytte sin verktøykasse.

- Likevel er det nylig påstått at F-35 er dårlig egnet for nærkamp, sammenlignet med nær sagt hvilke annen superjager, som amerikanske F22, Eurofighter Typhoon, russiske Sukhoi Su-35 og svenske Gripen?

— Vi mener at F-35 kommer til å bli svært kapabelt i nærkamp. Rapporten fra i sommer forteller om nærkamp mellom F-16 og F-35 tidlig på året. Da fløy F-35 uten store deler av sine systemer og sensorer, og før det er utviklet egne taktikker for flyet, sier Lunde.

KAMPFLYPILOTEN

Slik vil den norske piloten fly F-35 i kamp med F-16

Morten Hanche er selv kampflyver, og en del av kampflyprogrammet. Han kan bli en av de første norske pilotene som flyr F-35.

I flere år har han fløyet F-16. Her står kampflypilot Morten Hanche foran en F-35. Han kan bli blant de første norske pilotene som får fly det nye kampflyet.
Torbjørn Kjosvold/Forsvarets me

I en blogg har han beskrevet hva en «dogfight» går ut på, og hvordan han vil håndtere F-35s styrker og svakheter i kamp med F-16.

Hanche skriver at F-16 i «naken utgave» er en formidabel motstander under nærkamp, men at situasjonen er en ganske annen når det utstyres med sin krigsutrustning, det vil si når missiler og andre våpen festes til flyet.

F-35 er vanskelig å snike seg inn på, og vil gi flyveren den beste situasjonsforståelsen når «arenaen» entres.

EUROPAPREMIEREN

F-35 bygges ikke bare i USA. Flyene settes også sammen i Japan og i Italia. Den 8. september fikk et italienskbygd fly æren av å bli første F-35 på vingene over Europa.

Her flyr F-35 ved fabrikken Cameri utenfor Milano, vide inkludert.

DYRE-EGENSKAPENE

— Hærstyrker slutter ikke med kamuflasje

Betegnelsen Stealth brukes om fly og skip som skal være uhyre vanskelig å oppdage på radar. Stealth, eller «lavsignatur» som det kalles på norsk, var altså en avgjørende grunn til at Norge valgte F-35 i 2008.

Hverken F-16 (t.v.) eller Typhoon Eurofighter har det som kalles stealth- eller lavsignatur-egenskaper. De er derfor lettere å oppdage på radar enn F-35. Nå diskuteres verdien av stealht-egenskapene.
Ints Kalinis

Men nå, i 20015, hevdes det at langt mer avanserte systemer enn de tradisjonelle radarsystemer kan «se» også F-35.

— Dette er hele tiden en prosess, hvor vi utvikler ny teknologi, og andre utvikler nye for å møte den, sier Endre Lunde i Forsvarsdepartementet.

- Selv om det kommer flere sensorer på land slutter ikke bakkestyrker å bruke kamuflasje. Stealth har absolutt en relevans, da det er med på å gi flyveren større muligheter. Så kan man uansett ikke basere seg utelukkende på om flyet er synlig eller ikke. Vi må bruke en kombinasjon av systemer for å kunne løse oppdrag, sier Lunde.

— Allerede nå er man i gang med et oppgraderingsprogram for F-35. Denne utviklingen vil fortsette, sier han.

I dette blogginnlegget skriver kampflypiloten Morten Hanche om myter om stealth. Her er lite utdrag:

«Lavsignatur er ikke det samme som å være usynlig, men «stealth» betyr å være vanskelig å oppdage. I naturen har lavsignatur vært populært lenge. Rovdyrene har utviklet skarpe sanser og hurtige reflekser. Byttedyrene har i sin tur kamuflert seg bedre, listet seg stillere, utviklet bedre syn og hørsel.»

Kampflypilot Morten Hanche har fotografert seg selv i en F-16. Dette er flyet F-35 skal erstatte.
Morten Hanche, Luftforsvaret

Her er hele blogginnlegget: Lavsignatur er ikke overtro

SJEFSKRITIKEREN

Mener fortsatt at F-35 er et feilkjøp

Militærflyeksperten John Berg er en av de sterkeste kritikerne i Norge til F-35, og en erklært tilhenger av svenske Gripen. I en blogg erkjenner han at 80-90 prosent av de såkalt «5. generasjons-kapasitetene» som ble lovet til F-35 kan bli realisert. Det er mer enn Berg tidligere har forventet.

Han mener imidlertid fortsatt at flyet er et feilkjøp, bedre egnet til å drive bakkebombing under et NATO-oppdrag enn til å løse oppdragene norske kampfly har i egne områder.

Militærflyekspert John Berg har kritisert valget av F-35 gjennom en årrekke.
Privat

Selv USAs egne, uavhengige men offisielle kalkyler hevder at flyet blir et nær uakseptabelt pengesluk, skriver Berg.

Så langt kan vi konkludere med at F-35s sterke sider er mer eller mindre perifere for småstaten Norge, mens flyets svake sider er viktige.

John Berg ser for seg flere scenarier der F-35 kan havne i trøbbel, som:

  • Det russiske Flanker-E kan akselerere fra F-35, fly fortere og stort sett manøvrere bedre. Kan brukes under provokasjoner langs grensen til norsk luftterritorium.
  • F-35 er aller sterkest på lang avstand. Det kan gi trøbbel ved de militærrettslige RoE (Rules of Engagement) — som styrer når man kan forsvare seg. Russiske fly kan manøvrere seg inn på kloss hold, der F-35 ifølge Berg «nærmest er hjelpeløst». Berg mener Norge bør opprette kampflyflåter i tett samarbeid enten med Sverige, og Finland, eller med Storbritannia og eventuelt Tyskland.

F-35: TORDEN-UTEN-LYN?

Skepsis også i USA

Men kritikken gjør seg gjeldende også i USA, som i regi av den uavhengige institusjonen National Security Nework.

F-35 fotografert bakfra, på Eglin Air Base i Florida, USA.
Charles Eckert

I den nye rapporten «Torden Uten Lyn» oppsummerer de sin kritikk mot F-35 som nærstridsfly slik:

  • Den er mindre manøvrerbare enn mange av 4.-generasjons kampflyene det er ment å erstatte, eller som det trolig vil møte i kamp.
  • Overlevelsesevnen er avhengig av stealth-teknologi, som står fare for å bli foreldet og stadig mer ineffektivt. I så fall vil F-35 være utmanøvrert, underlegen i våpenkapasitet og synlig for fiendens sensorer. «For å unngå et katastrofalt utfall bør Kongressen og Forsvarsdepartementet starte prosessen med å vurdere alternativer til en storstilt satsing på F-35,» heter det i rapporten.

— Dette er de samme påstandene som kommer igjen og igjen, avvæpner Endre Lunde i kampflyprogrammet.

— Kildene som bidrar er de som har vært kritiske fra dag én. Anklagene kommer her i ny innpakning, sier hevder han.

Den amerikanske F-35 sjefen mer kritisk enn Forsvarsdepartementet i Norge

General Chris Bogdan
Sang Tan