De er 25 meter lange og veier 60 tonn: Monstervogntog øker dødsrisikoen på veiene

Ekstra store vogntog slipper til på stadig flere norske veier. De gir økt risiko for dødsulykker, varsler en fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI).

De veier opp til 60 tonn. De er over 25 meter lange. Formelt heter de modulvogntog. De har også fått navnet monstervogntog.

Etter at de i 2008 fikk slippe til på utvalgte norske veier, som en forsøksordning, har utviklingen gått raskt.

I 2014 fikk de permanent grønt lys. Siden har blant andre NHO Logistikk og Transport presset på for å utvide ordningen.

I år har Vegdirektoratet tillatt at man kan søke dispensasjon for å kjøre modulvogntog også på «tilstøtende» veier til hovedveiene der de kan operere i dag.

Monstervogntogene vil altså dukke opp på stadig flere veier.

Norges Lastebileier-Forbund protesterer mot antakelsen om økt risiko, og sier det at ikke foreligger faktiske undersøkelser som dokumenterer flere ulykker med modulvogntog.

Rapporten: Derfor økes dødsrisikoen

Et modulvogntog består av enten lastebil med semitrailer, trekkbil med semitrailer og påhengsvogn, eller trekkbil med to påfølgende semitrailere.

De har én klar fordel: De gir i utgangspunktet behov for færre lastebiler på veiene.

Færre lastebiler innebærer også færre dødsulykker med tungtransport, der Norge ligger påfallende høyt på statistikken sammenlignet med mange andre europeiske land.

Men ifølge TØI-rapporten kan gevinsten bli mer enn opphevet:

TØI kan ikke vise til høyere faktiske dødstall for store vogntog – de mener tallgrunnlaget er for lite, men begrunner økt dødsrisiko slik, i sin rapport:

• Andelen uerfarne, utenlandske sjåfører vil øke. Modulvogntog er spesielt gunstig for langtransport, hvor utenlandske aktører har store og økende markedsandeler.
• Ikke-skandinaviske transportører har opp mot tre ganger høyere ulykkesrisiko enn skandinaviske transportører.
• Modulvogntog trenger mer plass i svinger. Mange ulykker skjer på veier som for smale til at to store kjøretøy kan møtes. Når hjul havner utenfor hvit stripe øker faren for at sjåføren mister kontroll.
• Forbikjøringer tar lengre tid.
• Økt vekt og større dimensjoner på kjøretøyene reduserer muligheten for raske og smidige manøvrer.
• Økt vekt gir større skader i kollisjoner og reduserer gevinsten ved ny teknologi som automatisk nødbrems.
• Økt vekt øker belastningen på motor, drivverk og bremsesystem. Det igjen øker sannsynligheten for varmgang i kjøretøyene i stigninger, og større brann om et kjøretøy skulle ta fyr i en tunnel.
• Faren for tekniske feil og svakheter øker for kontaktleddet mellom kjøretøy og tilhenger. En enkeltfeil i lasting, sikring eller bremser kan forplante seg gjennom hele vogntoget.
• Med mer lasteplass styrker lastebilen sitt konkurransefortrinn. Da blir det flere av dem.

Ikke på alle veier

Regjeringen sier at en rekke kriterier skal være oppfylt før veier kan åpnes for modulvogntog.

Det gjelder blant annet last, totalvekt, veibredde og kurver, stigning, utforming av kryss og rundkjøringer, forholdet til gående og syklende og planoverganger over jernbanen.

NHO protesterer på TØI-konklusjonene

Erling Sæther er direktør i NHO Logistikk og Transport, som har mange av landets største transportaktører som medlemmer.

Han ivrer fortsatt for modulvogntogene:

– Undersøkelser i Sverige, som har hatt modulvogntog i 25–30 år, viser at de faktisk er tryggere, fordi de har lavere tyngdepunkt. Det er ikke påvist noen økt ulykkesforhold sammenlignet med andre vogntog, sier han.

Til dette sier forsker Per Andreas Langeland hos TØI, som fronter rapporten, at erfaringsgrunnlaget så langt er lite. Og at tunge kjøretøy har særlige problemer på norske veier.

– De blir ikke mindre av at kjøretøyene blir lengre og tyngre, sier Langeland.

Lastebileierforbundet: Dette gir helt galt inntrykk

– Dette er direkte feilinformasjon, noe vi vet TØI er enig i. Rapporten handler om ulykker med tyngre kjøretøy og modulvogntog er kun drøftet som et sidetema. TØI har derimot i 2014 levert en stor rapport på bruk av modulvogntog i Norge. Denne konkluderer at disse har samme eller lavere ulykkesrisiko som vanlige vogntog, sier Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund.

TØI torsdag: Ikke grunnlag for å si at risiko totalt sett øker

Torsdag la TØI ut følgende kommentar til Aftenpostens omtale av rapporten:

«Rapporten gir ikke grunnlag for å hevde at risikoen totalt sett øker med modulvogntog, men påpeker at det kan være behov for å stille strengere krav til sikkerheten for at risikoen med bruk av slike kjøretøykombinasjoner ikke skal øke.»

Akkurat hvor mye av norske veier er dårligere enn de burde være?

I det ferske forslaget til samferdselsbudsjett for 2017 gir Regjeringen selv svaret.

Norske veier utsettes for stor slitasje. Behovet for gjentatt asfaltering er stort. Men visste du at det bare er en liten andel av bilene på veien som står for ødeleggelsene?