Norge

Human Rights Service-redaktør angrer ikke på publiseringen av Tajik-kritisk innlegg

  • Kenneth Lia Solberg
  • Marita E. Valvik
  • Solveig Ruud

Nina Hjerpset-Østlie mener norsk innvandrings-politikk er i ferd med å endre seg.

  • Innlegget hadde en så unik stemme at jeg ikke hadde lyst til å redigere det, sier redaktør Nina Hjerpset-Østlie.

Redaktør Nina Hjerpset-Østlie i Human Rights Service har fått kritikk fra flere hold etter å ha publisert brevet fra Jeanette (hvis etternavn er ukjent red.anm.) til stortingspolitiker Hadia Tajik (A). Kritikken har kommet både fra hennes vanlige kritikere, men også fra organisasjonens trofaste støttespillere.

Stort sett går kritikken på at innlegget er anonymt og svært personlig rettet mot Tajik.

— Ja, jeg har registrert innvendingene deres. Men jeg er ikke enig med dem. Jeg står for at jeg publiserte dette på den måten vi gjorde. Dette er en vesentlig debatt og vi er også veldig fornøyd med svaret fra Tajik, sier Hjerpset-Østlie.

Hun legger til at Jeanette, som selv har vært tilknyttet HRS tidligere, er veldig fornøyd med svaret fra Tajik. Det samme er Hjerpset-Østlie.

- Tajik et godt forbilde

— Vi er veldig fornøyde med utfallet av debatten, og at Tajik var så sterk og klar. Hun er et forbilde for unge mennesker i disse miljøene og viser at det er mulig å snakke ordentlig om disse tingene, sier Hjerpset-Østlie og forklarer hvorfor svaret var så viktig:

— Den tidligere kommentaren til Tajik var ullen. Nå har vi fått et klart og sterkt svar og det er viktig for alle de unge som vokser opp i miljøer der arrangerte ekteskap er en del av kulturen.

- Kritikere har pekt på at innlegget var svært personlig rettet mot Tajik. Angrer du på at du ikke redigerte mer i det før publisering?

— Innlegget hadde en så unik stemme at jeg ikke hadde lyst til å redigere det. I dette tilfellet angrer jeg ikke. Men det betyr ikke at jeg ikke kommer til å ta med meg erfaringen til en eventuell neste gang og kanskje jeg da vil redigere noe.

Full støtte fra Raja

Abid Raja, advokat, Venstre-mann på Stortinget, muslim og ivrig samfunnsdebattant er svært begeistret for Hadia Tajiks debattinnlegg i Aftenposten.

- Jeg støtter Hadia fullt ut. Alle bør ha rett til å gjøre egne frie valg. Ingen skal kunne påtvinges noe mot sin egen vilje, sier Raja i en SMS til Aftenposten, før han fortsetter :

Abid Raja (V) støtter sin stortingskollega fra Arbeiderpartiet fullt ut. Foto: Vidar Ruud

— Hadia er et flott forbilde, og hun må selv få bestemme over eget privatliv. Religion bør uansett være en privatsak, og ingen kan vite hvem som tror på hva, utenom hva man selv forteller.Han sier at han noterte seg et veldig godt støtteinnlegg for Hadia i VG fra totalt fire ulike typer muslimske kvinner:

— Det gjør meg stolt å se flere stå opp for hverandres rett til å være annerledes; rett til å være slik man selv ønsker å være. Norge er på vei fremover, og vi må ha troen på at vi er på rett vei. Og vi må aldri glemme - vi har mer til felles enn det som splitter oss, skriver han.

Flere andre har også støttet Tajik etter debattinnlegget hennes.

- Er det et stort problem at norske muslimer utsettes for psykisk press i et arrangert ekteskap?

— Psykisk press i arrangerte ekteskap er ikke et muslimsk fenomen, men forekommer i de fleste kollektivistiske kulturer, hvor India er det største landet. Men ja, det er press og forventning om at man gifter seg og du kan ikke la være. Det er også press på hvem det skal velges. Da kan rett religion, etnisk opphav og også kaste spille inn, skriver Raja.

Han mener at mørketall rundt psykisk press ved ekteskap er svært høyt.

- Hadia svarer imponerende

— Jeg synes Hadia svarer imponerende som vanlig når det gjelder å ta for segproblemstillinger som er skapt avaktører som kun er ute etter å tyne henne politisk. De ønsker å lage debatt ut av bagateller, men jeg synes hun funderer på utfordringene på en solid måte, sier Nazneen Khan-Østrem som er forlagsredaktør i Aschehoug.

Khan-Østrem er i likhet med Hadia Tajik en muslim som er gift med en ikke-muslim.

- Hva er ditt inntrykk av hvordan muslimske miljøer ser på ekteskap mellom en muslimsk kvinne og en ikke-muslimsk mann?

— Det kommer helt an på hvor konservativ og tradisjonell du er. Noen mener det ikke er lov, men det finnes også imamer som mener det er uproblematisk å gifte seg med kristne

Hun peker på at slike ekteskap blir stadig mer vanlige.

— I Storbritannia er det registrertover 20.000 såkalte interfaith marriages, hvor muslimer og ikke-muslimer gifter seg. Dette er et tema man kanvelge å gjørekomplisert eller lett.

Les Hadia Tajiks debattinnlegg her

- Antar de mest konservative bryr seg

Religionsforsker Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen tror ikke Hadia Tajiks ekteskap med en ikke-muslim vil være spesielt kontroversielt blant muslimer i Norge.

— Jeg vil anta at det først og fremst er de mest konservative som vil bry seg om dette. Dette er en situasjon som oppstår ganske jevnlig i disse dager i Norge.

Forskeren mener slike ekteskap kan by på større problemer i andre land enn Norge

— Det at man ikke kan gifte seg på tvers av religioner kan være et problem i enkelte land Midtøsten. I land som Libanon og Syria, som har store ikke-muslimske minoriteter, kan det være vanskelig å gifte seg på tvers av religionstilhørigheten. Det er stort sett jentas religiøse samfunn som holder mest igjen, sier han.

- Uproblematisk

Khan-Østrem mener et ekteskap mellom muslimer og ikke-muslimer er totalt ukomplisert. I hvert fall var det uproblematisk for henne.

— Et ekteskap er en privatsak og dersom det er to ulike trosretninger involvert er det ektefellene selv som må finne ut av hvordan dette skal løses, påpeker hun.

Hun understreker at det finnes imamer som vier på tvers av religioner.

— Jeg vet om en imam som vier muslimske og kristne i Storbritannia. Der blir det tatt sterkt hensyn til den muslimske kvinnen og hennes verdier, opplyser hun

- Bare én?

— Personlig kjenner jeg bare til en, men jeg vet også at det pågår et omfattende arbeid i mange muslimske miljøer i Storbritannia der dette tankesettetfremmes.

- Hva med Norge?

— Jeg vet ikke om noen om noen imamer som foreløpigvier i Norge. De fleste muslimske miljøer i Norge veldig konservative, det er vel ikke til å komme bort i fra. Den liberale retningener i ferd med å vinneterrengførst og fremst i Storbritannia og i USA, sier hun og legger til at hun tror mer liberale tolkninger vil spre seg til Norge i større grad i årene fremover.

Feminin Gud

— Noen kan mene det er en nytolkning å la muslimske kvinner gifte seg med ikke-muslimer, mendet finnes imamer sommener at det ikke står eksplisitt i Koranen at muslimske kvinner ikke kan gifte seg med menn som ikke er muslimer, sier Khan-Østrem.

I sitt debattinnlegg bruker Hadia Tajik hunkjønnspronomen når hun beskriver sin gud.

- Hva synes du om at Tajik omtaler Gud som Hun?

— For meg er Gud hverken mann eller kvinne, men mer en kraft. Mendeter kjempefintat hun bruker ordet Hun om Gud, sier hun og humrer.

— Det er nok mer innenfor den kristne tradisjonen at man har sett på Gud som en mann som sitter i himmelen med langt hvitt skjegg, legger hun til.

Selv om hun setter pris på Hadia Tajiks svar til kritikerne, setter hun ikke særlig pris på kritikken Tajik er blitt utsatt for.

— Aktørene som krever svar fra Hadia, skaper et unødvendig hatsk debattklima som bare tjener folk som er ute etter å sverte islam. Det er helt åpenbart at de ikkehelt forstår hvordan religion fungerer i et moderne samfunn, og de er med på å vise et veldig reduksjonistisk bilde av islam. Å bruke ord som frafallen og vantro avslører alt, sier hun.

  1. Les også

    Hadia Tajik: Jeg er muslim. Min mann er ikke muslim

  2. Les også

    Det er ikke hva man kaller ekteskapet som er det viktige, men om det er frivillig eller ikke

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Har prøvd å bli skilt i to år

  2. DEBATT

    Fri oss fra religiøst preik! Vi har fått nok no av religiøse skribentar i Aftenposten. | Marianne Sunde

  3. DEBATT

    Liberale norskpakistanere som krever frigjørelse, oppfattes som en trussel

  4. A-MAGASINET

    Halal forelskelse: Unge manøvrerer mellom hijab og «hooking»

  5. POLITIKK

    Listhaug: Trist at KrF ikke reagerer på at kristne verdier er under press

  6. NORGE

    Amal Aden: Flere muslimer ser ikke på Orlando-ofrene som vanlige mennesker