Norge

Flertallet klarer ikke endre usunn livsstil etter hjerteinfarkt

Selv etter et potensielt dødelig infarkt fortsetter mange hjertepasienter å leve usunt. Ann-Mari Lilleskjæret (49) endret kostholdet, men klarte ikke å stumpe røyken.

Hun la om kostholdet, men Ann-Mari Lilleskjæret sliter med å stumpe røyken. Foto: Stig B. Hansen

  • Tine Dommerud
    Journalist

En stor norsk studie av pasienter som har hatt hjerteinfarkt, viser nedslående resultater:

  • Tre av fem røykere fortsetter å røyke.
  • 81 prosent sliter med overvekt (BMI 25 og høyere).
  • 60 prosent er lite eller ikke fysisk aktive.
  • Mange er ikke riktig medisinert.

Bare to prosent av pasientene klarer å følge rådene for å redusere alle de kjente risikofaktorene ved hjerte-/karsykdom. Flertallet har ikke kontroll på tre eller flere risikofaktorer, viser studien.

Lærte om kosthold, rådet til røykeslutt

Ann-Mari Lilleskjæret går små turer, fire år etter tre hjerteinfarkt. Foto: Stig B. Hansen

Hjerteinfarkt rammer drøyt 13.000 nordmenn årlig og er fremdeles en av de vanligste dødsårsakene i Norge. Ann-Mari Lilleskjæret fra Sollihøgda hadde to små og et stort hjerteinfarkt da hun var 45 år.

Det er gått fire år etter infarktene, og Lilleskjæret har vært på rehabilitering blant annet på Feiringklinikken. Her fikk hun hjelp til å legge om kosten og råd om røykeslutt.

– Jeg spiser annerledes enn før, nesten ikke fett, mer grønt og frukt og lavkarbobrød, men røyken har jeg ikke klart å kutte ut. Jeg vet jeg burde, men jeg merker at den beroliger meg, og jeg er dessverre avhengig, innrømmer hun.

Mange får nytt infarkt

En betydelig andel av pasienter med hjerteinfarkt rammes på nytt i løpet av få år.

Årsakene til utvikling av hjerteinfarkt er godt kartlagt. Over 90 prosent av risikoen forbindes med usunn livsstil med røyking, overvekt og lite fysisk aktivitet. Høyt blodtrykk, høyt kolesterol og dårlig regulert diabetes er også risikofaktorer.

  • Dagens Medisin omtaler også undersøkelsen her.

Den nye studien viser at over halvparten av norske pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt fortsetter med usunn livsstil etter infarktet. Og selv om de fleste pasientene blir satt på anbefalte medisiner, nådde bare halvparten behandlingsmålet for blodtrykk. Tre av fem hadde ugunstig kolesterol, og tre av fem diabetikere hadde for høyt langtidsblodsukker.

Lege og forsker John Munkhaugen er overrasket over resultatene, og mener de er nedslående. Foto: Foto: Privat

Forsker: Nedslående og overraskende

– Resultatene er nedslående og overraskende, sier John Munkhaugen, konstituert overlege i seksjon for hjertesykdommer i medisinsk avdeling ved Drammen sykehus og leder av studien, som er ett samarbeid mellom Drammen Sykehus og Sykehuset i Vestfold.

Ifølge forskerne er det flere årsaker til at pasienter med hjerteinfarkt har usunn livsstil og ugunstig blodtrykk, kolesterol og blodsukker.

De forsker nå videre for å finne ut hvorfor helsevesenet ikke lykkes bedre med behandling og oppfølging av denne store og viktige pasientgruppen.

– Denne kunnskapen vil være nødvendig for å forebygge nye hjerteinfarkt og for tidlig død, sier John Munkhaugen.

– Skremmer dere ikke pasientene nok?

– Nei, kanskje vi ikke gjør det. Et annet moment er at vi har det travelt på norske sykehus i dag, det innebærer kortere sykehusopphold og nødvendigvis mindre tid til å informere pasientene.

Munkhaugen sier at hjertepasientene i dag skrives ut fra sykehuset fire dager etter at de har hatt hjerteinfarkt.

– Dette stiller høye krav til videre oppfølging både fra sykehus og fastlege. Samarbeidet mellom hjertespesialister på sykehus og fastleger kan bli bedre for å lykkes med bedre behandling og oppfølging av disse pasientene, sier Munkhaugen.

  • Les mer om studien her.

Mange medisiner hver dag

En av grunnene til at 49-åringen ikke slutter å røyke er engstelsen for å legge på seg. Foto: Stig B. Hansen

Ann-Mari Lilleskjæret forsøker å være fysisk aktiv, men for henne er kostholdsendringene blitt det viktigste akkurat nå.

– Jeg tenker på dette veldig ofte. For meg vil det være verre å gå opp i vekt. Jeg er veldig redd for at jeg skal gå opp i vekt hvis jeg slutter å røyke. Det vil heller ikke være bra for helsen.

49-åringen sier mye har endret seg etter at hun fikk hjerteinfarkt. Tidligere var hun en kjappis på fotballaget til Bærums Verk, og hun spilte Old Girls fotball i Slemmestad til langt oppe i 30-årene.

Nå må Lilleskjæret må ta mange medisiner hver eneste dag. Det må hun gjøre livet ut.

Dyrt for samfunnet

Hjerteinfarkt er en alvorlig livshendelse som påvirker livet til hjertepasientene selv og deres familie betydelig. Akutt hjerteinfarkt er den viktigste enkeltårsaken til sykehusinnleggelse i den vestlige verden, og forekomsten er ventet å stige ytterligere i årene som kommer.

– Det er gjort studier i flere land og flere ganger i andre europeiske land. Vi finner at vi ligger på snittet, men når det gjelder røyking, er vi dårligere stilt. Det kan være faglige årsaker til dette, men også at selve utvalget blant pasienter som deltar, er ulikt.

Overlege ved Statens legemiddelverk og kardiolog Steinar Madsen er skuffet over resultatene og mener at det er særlig to problemer som må løses.

Hjertelege: Må bli flinkere til å forebygge

– De som får hjerteinfarkt, har flere risikofaktorer før de får infarktet. Det er nå om lag 14 prosent av alle voksne som er dagligrøykere, mens det var over 30 prosent av infarktpasientene som røykte. Vi må bli flinkere til å forebygge enn i dag, og vi må bli flinkere til å følge opp risikopasienter. Forebygging er alltid bedre enn behandling, sier Madsen.

Steinar Madsen mener samfunnet må tenke nytt i oppfølging av hjerteinfarktpasienter. Foto: Tom Kolstad

Han mener helsevesenet må tenke nytt når det gjelder oppfølging av pasienter etter infarkt og andre sykdommer.

– På Legemiddelverket arbeider vi med et system for å gi råd og varsler til pasienter som begynner med et nytt legemiddel. Gjerne kombinert med påminnelser om hvor viktig det er å ta legemidlene slik legen har bestemt. Vi er nødt til å tenkte nytt – blant annet hvordan vi kan bruke moderne teknologi for å hjelpe pasientene våre til å etterleve behandlingen bedre, sier han.

Helseministeren: Lett å forstå at det er vanskelig å endre livsstil

Helseminister Bent Høie sier undersøkelsen viser hvor vanskelig det er å endre på livsstilen. – Selv etter en så dramatisk opplevelse som hjerteinfarkt, er det lett å skli tilbake slik man er vant til å leve. Jeg tror alle kan kjenne seg igjen i at det er vanskelig å endre livsstil, sier Høie.

Helseministeren forstår at det er vanskelig å endre vaner, også etter alvorlig sykdom. Foto: Johansen, Carina / NTB scanpix


Han sier kommunene har mange tilbud som nettopp hjertepasienter kan ha nytte av for å endre livsstilen, blant annet frisklivssentralene.

– Der har de kompetanse på å finne gode redskap for varige endringer.

Høie sier det er viktig at folkehelsearbeidet fortsetter å ha fokus på blant annet å redusere salt, sukker og fett i maten.

– Det er viktig å gjøre de sunne valgene lettere, slik at det ikke blir så store endringer for for eksempel hjertepasienter.

– Mange fortsetter å røyke, likevel ble røyketelefonen som hjalp folk til å slutte lagt ned. Hvorfor?

– De siste årene har vi sett en klar tendens til at folk ønsker å få hjelp digitalt. Avviklingen av røyketelefonen er et resultat av dette. Slutta.no er godt verktøy som mange har nytte av, sier han.

Les mer om

  1. Sykehus
  2. Drammen
  3. Diabetes
  4. Legemidler
  5. Rehabilitering
  6. Legemiddelverket
  7. Bent Høie

Relevante artikler

  1. VITEN

    Dette er grunnene til at færre dør av hjerteinfarkt

  2. NORGE

    Mange kolesterolpasienter mener de får muskelplager av behandlingen. Nå frikjenner ny norsk forskning de kolesterolsenkende medisinene.

  3. VITEN

    Hard intervalltrening er medisin for hjertesyke. Problemet er at for få trener. Det skal forskerne gjøre noe med.

  4. SPREK

    Terje fikk hjerteinfarkt i en alder av 35 år. Dette er signalene du må ta på alvor.

  5. SPREK

    Vranglære om hjerteinfarkt spres på sosiale medier. Det får spesialist til å reagere.

  6. DEBATT

    Hadde folkehelsepolitikken etter krigen bygget på Listhaugs råd, hadde hun knapt hatt noen eldre å være minister for