Norge

Den siste sabotøren er borte

Med Joachim Rønnebergs bortgang er den siste av de store norske krigsheltene ikke lenger blant oss. Men selv likte han dårlig å bli beskrevet som en helt.

I likhet med mange av sine kamerater fra tungtvannsaksjonen, fikk Joachim Rønneberg et langt liv. Han døde natt til søndag, 99 år gammel. Arnfinn Mauren

  • Arnfinn Mauren

– Vi gjorde bare en jobb, gjentok han når han ble spurt om å bedømme sin egen krigsinnsats.

Likevel måtte Joachim Rønneberg ofte innrømme at det han hadde vært med på under 2. verdenskrig kunne føles uvirkelig; nesten som et eventyr.

Men Rønneberg var i høyeste grad delaktig i krigens virkelighet. I 1943 ledet han det som av mange er blitt beskrevet som krigens mest spektakulære sabotasjeaksjon: Sprengningen av tungtvannsfabrikken på Rjukan.

Den da 23 år gamle fenriken klarte sammen med tre andre i den ti mann store aksjonsgruppen å ta seg inn i Norsk Hydros fabrikk på Rjukan. Formålet var å stanse tyskernes produksjon av tungtvann, som de allierte fryktet at tyskerne skulle bruke til å utvikle en atombombe.

Men bakgrunnen for aksjonen visste ikke Rønneberg noe om på det tidspunktet han tente på lunten. Derfor enset han ikke betydningen en tanke heller – der og da.

– Kanskje var pulsen litt høyere enn normalt, men det var egentlig som å sette en hvilken som helst ladning. Det gjaldt å komme seg vekk så fort som mulig, fortalte han i et intervju med Aftenposten i 2013, 70 år etter aksjonen.

I 2014 avduket prinsesse Astrid en bronsestatue av Joachim Rønneberg i Ålesund. Rønneberg sa ja til statuen på én betingelse: At navnene på alle som deltok i aksjonen mot Vemork-fabrikken kom med. Arnfinn Mauren

Rakk ikke å avtjene verneplikten

Krig og militær aktivitet var heller ikke i tankene hans, da han vokste opp i Ålesund sentrum på 1920- og 30-tallet, som en av tre brødre. Der var Joachim Rønneberg født inn i den mest kjente og markante handelsfamilien i byen.

Hans tippoldefar Carl E. Rønneberg etablerte virksomheten i 1812, og Joachim Rønnebergs far, Alf, ledet rep- og tauproduksjonen i familiefirmaet.

Rønneberg gjennomførte skolegangen – og tok også studentfageksamen i Oslo – men han kan ikke beskrives som noe skolelys. Han likte bedre å bestige sunnmørske fjelltopper enn å sitte i en stol og lese ei bok. Etter oppholdet i Oslo, vendte han tilbake til hjembyen og begynte å jobbe for en fiskeribedrift, hvor han arbeidet da krigen brøt ut i april 1940.

  • Les: Her forberedte de Tungtvannsaksjonen

Dette bildet er tatt i september 1945. Da var Joachim Rønneberg i BBC for å fortelle om tungtvannsaksjonen. Kort tid før dette intervjuet hadde han blitt klar over hvorfor det var så viktig å ødelegge tungtvannsanlegget. Privat

Etter planen skulle han starte verneplikten sommeren 1940, som landmåler. Det ble det naturlig nok ikke noe av. I stedet byttet han ut jobben i fiskeribransjen med en kontorjobb hos skattefogden. Samtidig begynte han å tenke på å dra til England. I mars 1941 gjorde han alvor av planene. Uten å si et ord til sine nærmeste – men etterlot et avskjedsbrev til foreldrene – dro han over Nordsjøen med ei 45 fot stor fiskeskøyte. 24 timer tok turen til Shetland. Deretter bar det til London.

Rønneberg hadde sett for seg at han skulle inn i Marinen. Men etter få dager traff han Martin Linge, skuespilleren fra Sunnmøre som ble leder for det norske kompaniet i England – senere kjent som bare Kompani Linge. På et kontor midt i London fant de tonen, og Rønneberg glemte fort Marinen. I stedet ble han med i en ny, hemmelig avdeling som skulle utføre sabotasje bak fiendens linjer. Avdelingen hadde navnet Special Operations Executive (SOE).

Joachim Rønneberg fotografert hjemme i stua i Ålesund i 2013. På veggen, over pianoet, henger det et bilde av sabotørene. Arnfinn Mauren

Aksjonen som ga de allierte håp

Etter måneder med trening – blant annet som sprengningsekspert – steg Rønneberg raskt i gradene. Han fikk britenes tillit raskt, og gikk relativt fort fra å være elev til å bli instruktør. Slikt kunne ha resultert i misunnelse. Det skjedde ikke, skal vi tro medsoldat og krigshistoriker Ragnar Ulstein. I boken "Tungtvannssabotøren", som NRK-journalist Gunnar Myklebust skrev i 2011, beskrives Rønneberg av Ulstein på denne måten:

"Joachim er den eineste mannen eg veit om, som gjorde det bra og som ikkje blei misunt. Han var hevet over den terskelen der smågnag og rivalisering spelte ei rolle. "

I november 1942 fikk Rønneberg beskjed om å gjøre seg klar. Det var ikke en dag for tidlig, for Rønneberg. Han hadde begynt å bli utålmodig. Men det skulle gå uker og måneder før den planlagte aksjonen kunne iverksettes. Først ut i februar 1943 kom de seg over til Norge.

Her er major Leif Tronstad – mannen som planla Vemork-aksjonen – omgitt av syv av sabotørene etter aksjonen. På benken Jens-Anton Poulsson (t.v.) og Joachim Rønneberg (t.h.). Bak fra venstre: Hans Storhaug, Fredrik Kayser, Kasper Idland, Claus Helberg og Birger Strømsheim. Knut Haukelid, Knut Haugland og Arne Kjelstrup var i Norge da bildet ble tatt i Storbritannia i juli 1943. Privat

Lørdag 27. februar startet fremrykningen til fabrikken. Detaljene rundt angrepet er behørig beskrevet, men kortversjonen er at de fikk avfyrt sprengladningen og ødelagt fabrikken. Deretter klarte de å flykte over til Sverige uten å avfyre et eneste skudd.

–Vi hadde flaks. Absolutt flaks, men også svært god etterretning om målet, sa Rønneberg i et intervju med Aftenposten.

Bodde ett år i provisorisk hytte

Tilbake i England vanket heder og ære. Både de allierte, statsminister Winston Churchill og den britiske avdelingen som de norske soldatene tilhørte – Special Operations Executive – trengte den oppturen som sabotørene ga dem. Churchill var derfor ikke sen om å sende et brev til SOE-ledelsen. Det inneholdt bare én setning: Hva slags belønning skal vi gi disse heroiske menn?

Men Rønneberg var opptatt av å komme seg på nye oppdrag i Norge. Litt over et halvt år senere, på eget initiativ, ble han og kompisene Birger Strømsheim og Olav Aarsæther droppet over Tafjord-fjellene på Sunnmøre for å gjennomføre sabotasjeaksjoner i Romsdalen. I ett år bodde de i en provisorisk hytte under en berghammer. Men denne delen av Rønnebergs krigsinnsats har fått langt mindre oppmerksomhet enn Vemork-aksjonen, selv om den på mange måter var adskillig mer utfordrende.

– Det var jo mindre «action». I lange perioder var den ene dagen lik den andre, og det var til tider en kamp for å overleve på grunn av en svært vanskelig forsyningssituasjon, fortalte Rønneberg om opplevelsene.

I januar 1945 klarte de å sprenge Stuguflottbroa, en aksjon som blokkerte den tyske jernbanetrafikken gjennom Romsdalen i 19 dager. Men etter ett år i fjellet fikk Rønneberg mageproblemer og måtte komme seg tilbake til England.

I 1996, under kongeparets reise i Telemark, møtte kong Harald og dronning Sonja de seks gjenlevende tungtvannssabotørene: F.v. Knut Lier Hansen, Birger Strømsheim, Knut Haugland, Claus Helberg, Jens Anton Poulsson og Joachim Rønneberg. Stein Bjørge

Brøt tausheten for å fortelle ungdommen

Etter å ha arbeidet ett år ved Statens innkjøpskontor i London, vendte han tilbake til hjembyen. Der fikk han etter hvert jobb som journalist ved NRKs distriktskontor – hvor han arbeidet til 1990. I 1949 giftet han seg med Liv Foldal, som døde i 2015. Sammen fikk de tre barn: Jostein, Åse Dorthe og Liv Birte.

Som NRK-reporter ble han en kjent skikkelse med en markant radiostemme. Men i årene etter krigen – faktisk i flere tiår – snakket han lite om det han hadde vært med på. Det var en selvpålagt taushet. Han ønsket ikke å bli beskyldt for å forsøke å utnytte krigsinnsatsen til å oppnå personlige fordeler. Men på jobb som radioreporter fikk han ofte spørsmål. Det likte han dårlig i begynnelsen, men etter hvert kom han til den erkjennelsen at de hadde lov til å spørre – og også krav på å få et svar.

Det førte til at han åpnet opp, og de siste tiårene av sitt liv holdt han utallige foredrag. Han likte spesielt å møte nysgjerrige ungdommer, og utallige skoleklasser fikk besøk av Rønneberg. Et av spørsmålene som dukket opp –både blant barn og voksne – var hva Rønneberg og medlemmene av aksjonsgruppen var laget av. Selv svarte han som regel tilbake at de var vanlig norsk ungdom som ønsket å gjøre en innsats for fedrelandet; at de var bare representanter for gjennomsnittet av norsk ungdom på den tiden.

Svaret var preget av beskjedenhet. Og det var også preget av at Rønneberg ikke ville bli beskyldt for å bruke krigsinnsatsen til å fremme seg selv.

Laget av et spesielt materiale?

Men de må ha vært laget av et spesielt materiale. Det var ikke gjennomsnittsnordmannen som ble rekruttert til Kompani Linge. Ikke bare lyktes tungtvannssabotørene under krigen. Det gikk også bra med dem etter krigen. De fleste fikk et langt liv. Én ble over 100 år og fem ble over 90 år.

Joachim Rønneberg opprettholdt et sterkt og nært forhold til London gjennom hele livet. Her er han fotografert i Special Forces Club. Det er en privat medlemsklubb i London for dem som tjenestegjorde i blant annet Special Operations Executive. På veggen henger det bilder av krigshelter fra hele verden. Her står Rønneberg under sitt eget portrett (nr. 4 fra høyre, øverste rad). Marte Lundby Rekaa / MLR PHOTO

Rønneberg ville ha fyllt 100 i august neste år. Han var senest å se i bybildet i Ålesund for noen få uker siden, da han satt ved ett av vindusbordene på sin stamkafe i byen - slik han har gjort utallige lørdager de siste årene.

Joachim Rønneberg selv mente at Vemork-sabotørene hadde en ballast som fikk betydning både under aksjonen og senere - og kanskje også for deres lange liv: Det var deres erfaring fra naturen og fjellivet. Selv forklarte han det slik:

– Vi levde i pakt med naturen. Vi følte oss små i et stort univers. Kanskje var det derfor det gikk så bra med oss etter krigen?

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Joachim Rønneberg
  2. Nekrolog
  3. Krig
  4. Rjukan
  5. London
  6. Ålesund

Relevante artikler

  1. NORGE

    Krigsveteranen Joachim Rønneberg (99) er død

  2. NORGE

    Aftenpostens siste intervju med Rønneberg: – Vi må alltid ha et sterkt forsvar, uavhengig av skiftende trusselbilder

  3. NORGE

    Tok farvel med vår siste store krigshelt: – Sterkt at et enkelt menneske har utgjort en slik forskjell

  4. NORGE

    Gikk i skisporene til bestefar og krigshelt Fredrik Kayser: Tidenes tøffeste vinterferietur

  5. NORGE

    Statsminister Solberg: Tyskerjentene behandlet i strid med Grunnloven

  6. NORGE

    De ble satt i leirer, fratatt statsborgerskap og sendt ut av landet. Nå gir Erna Solberg tyskerjentene en unnskyldning.