Norge

Risiko lønner seg, men tap er mulig

Sannsynligheten for å tjene penger på et kombinasjonsfond med en liten andel aksjer er liten. Men dersom du satser på risiko, kan du samtidig tape penger.

Henning Iversen sparer i kombinasjonsfond både til seg selv og de tre barna i familien. Her med Theo Nikolai på syv måneder. Foto: SVEIN ERIK FURULUND

  • Forf>svein Erik Furulund (foto)
  • <forf>karianne Larsen <

Les også:

Når nordmenn flest sparer, er det i aksjer og på bankkonto. Men det finnes ca. 30 ulike kombinasjonsfond på det norske markedet, og flere nordmenn velger å spare i disse. Kombinasjonsfond skal være en mellomting mellom aksje— og rentefond, mellom aksjer og konto. Men kategorien kombinasjonsfond er stor, og det kan være lønnsomt å sette seg inn i fondets struktur før du kjøper produktet. Valgmulighetene er mange for kunder som ønsker å spare i kombinerte fond. På det norske markedet finnes flere kombinasjonsfond som inneholder over 80 prosent aksjer. Pareto Aktiv hadde i juli i år en aksjeandel på 98,6 prosent. I den andre enden av skalaen finner vi DnB NOR Kompass som pr. 31. juli plasserte 30 prosent av forvaltningskapitalen i aksjer. Avkastningen fondene gir speiler forvaltningsstrategien. Mens Pareto Aktiv hittil i år har gitt ti prosent i avkastning, har DnB NORs fond kun gitt 0,9 prosent. Forskjellene er store selv på lengre tidshorisont. Pareto Aktiv har gitt kundene 184,8 prosent i avkastning på tre år, DnB NOR Kompass har gitt 16,6 prosent.

Epler og pærer.

— Å sammenligne Pareto Aktiv med våre kombinasjonsfond blir som å sammenligne epler og pærer. Pareto Aktiv har en minimal eksponering i rentemarkedet og skal fokusere på et begrenset antall norske aksjer, sier Edward Wendel, direktør i DnB NOR Kapitalforvaltning. - Målsetningen for DnB NORs fond er å oppnå god avkastning med lavest mulig risiko. At Kompass har levert dårlig hittil i år skyldes negativ avkastning i det globale aksjemarkedet samt at fondet investerer i obligasjoner som har gitt dårligere avkastning så langt i 2007. - Fondet skal selges under den forutsetningen at man skal spare i minst tre år, og et perspektiv på et halvt år blir derfor altfor kort til å lage noen konklusjoner rundt forvaltningen, mener Wendel. De fleste kombinasjonsfondene selges med anbefalt sparehorisont på minst tre år. Selv med nesten hundre prosent i aksjer mener Pareto Forvaltning at tre år holder for å spare i deres kombinasjonsfond. - Fondet passer for alle kunder som har en horisont på mer enn tre år, og egner seg for den konservative investor, sier Petter Borg, administrerende direktør i Pareto Forvaltning. Han forteller at fondet er registrert som et kombinasjonsfond for at de skal ha muligheten til å kjøpe renter dersom markedet faller. Han tror likevel kunder flest ser fondet som et aksjefond.

- Velg gode forvaltere.

Agnes Bergo, daglig leder av Pengedoktoren, mener at det er viktig å vurdere forvalteren når man kjøper kombinasjonsfond. - En god forvalter vil oppnå mye høyere avkastning enn en dårlig. Småsparerens viktigste oppgave er å velge hvem som skal få lov til å forvalte sparepengene. Hun mener at det ikke bare er andel aksjer i fondet som avgjør hva slags risiko fondet har. Hvilke aksjer forvalteren velger er vel så viktig. Bergo mener Pareto og Warren Wicklunds kombinasjonsfond er det beste kombinerte fondene. - Selv om fondene tar risiko får investoren betalt for merrisikoen i form av høyere avkastning, sier Bergo. Hun mener at kombinasjonsfond passer for de aller fleste langsiktige sparere. Noen utvalgte kombinasjonsfond. Avkastningstall og andel aksjer i fondene.

KombinasjonsfondAvkastning hitill i årAvkastning siste tre årAksjeandel
DnB NOR Kompass0,916,630,03
Storebrand Aktiv Allokering0,32142,5
Nordea Stabil avkastning0,9042,5
Terra Total0,556,250,3
Postbanken Folkefond0,916,629,45
Pareto Aktiv10184,898,6
WarrenWicklund Alpha6,9124,889,4

Avkastning er fra 8.aug 07, hentet fra morningstar.no.

Aksjeandelen er fra 31.juli for de fleste fondene, med unntak av Storebrand, Pareto og WarrenWicklund.

Nordeas fond har kun eksistert siden 2006 og tall for tre års avkastning finnes derfor ikke.

  1. Les også

    - En behagelig sparemåte

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Proffene kjøper billige aksjefond. Folk flest kjøper de dyre.

  2. ØKONOMI

    Kundene betaler for at fondene skal gi dem ekstra avkastning. Men svært mange aksjefond gjør det dårligere enn børsen.

  3. ØKONOMI

    Proffene kjøper billige aksjefond. Folk flest kjøper de dyre.

  4. ØKONOMI

    Han sparer i fond. Les hvorfor nordmenn puttet rekordmye penger i fond i fjor.

  5. ØKONOMI

    KLP: Fondskundene søler bort 1,6 mrd. hvert år

  6. ØKONOMI

    Stortinget har skylden for Oljefondets tap