Norge

Norske menn nærmer seg kvinners levealder

Helseforskjellene er fortsatt store i Norge. Men kjønnsforskjellene er mindre enn på 50 år.

Ifølge forsker Bjørn Heine Strand er kjønnene blitt likere når det gjelder yrkesaktivitet og livsstil, for eksempel når det kommer til fysisk aktivitet.
  • Wenche Fuglehaug Fallsen
    Journalist

— Nordmenns levealder henger som oftest sammen med forskjeller i sosiale forhold. Forskjellen i dødelighet mellom høyt og lavt utdannede personer økte i perioden fra 1960-2009. Men det store sosiale spriket er nå i ferd med å jevne seg ut, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand.

Det viser ferske tall fra Folkehelseinstituttet. Rett før påske ble folkehelseprofiler for Norges 428 kommuner offentliggjort.

Sjekk hvordan din kommune ligger an her!

Gutta haler innpå

Levealderen stiger fortsatt i Norge. Fra 2013 til 2014 økte forventet levealder med 0,5 år for kvinner og 0,4 år for menn. Norske kvinner blir 84,1 år, menn blir 80 år.

Høyt utdannede menn lever syv år lenger enn dem som bare har grunnskole. For kvinner er forskjellen fem år. I flere av årene etter 2000 har levealderen steget mer for menn enn for kvinner.

— De nye tallene viser at kjønnsforskjellen ikke vært mindre siden 1950-tallet. Årsaken er trolig mer lik yrkesaktivitet og livsstil, særlig når det gjelder røykevaner, sier Strand ved Folkehelseinstituttet.

Bjørn Heine Strand, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet

— Hvorfor skjer dette?

— Årsaken til at levealderen for kjønnene nærmer seg hverandre er trolig mer lik yrkesaktivitet og livsstil.

Selv om kvinner i gjennomsnitt kan forvente å leve lenger enn menn, gjelder ikke dette når vi sammenligner utdanningsgrupper. Kvinner med grunnskole har nå kortere forventet levealder enn menn med høyere utdannelse. Dette er en ny utvikling i Norge, sier Strand.

Flere med lav utdannelse røyker

Han forklarer utviklingen slik:

— Utdanning er tett knyttet til levealder og diverse helsemål. Det er trolig ikke utdanningen i seg selv som er det viktigste, men at risiko- og beskyttende faktorer er ujevnt fordelt gjennom utdanningshierarkiet. For eksempel er det vanligere å røyke blant dem med lav utdanning enn blant de med høyere utdannelse.

- Hvor viktig vil du si høy utdannelse er for å leve et langt og godt liv?

— Utdanning ser ut til å være assosiert med de fleste helsemål, også når det gjelder egenrapportert helse og livskvalitet. Årsakene er knyttet til utdanning, slik som helseatferd og oppvekstsvilkår.

2 av 3 kvinner overvektige i Dønna

Bærum kommune i Akershus hadde i fjor drøye 118 000 innbyggere, og er blant landets kommuner som scorer aller best på folkehelsebarometeret. Barometeret har i alt 34 indikatorer som undersøker befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner samt helse og sykdom.

Til sammenligning er Dønna kommune i Nordland med sine1420 innbyggere blant dem som kommer dårligst ut:

25 prosent av kvinnene i Bærum er overvektige, mens tallet er 67 prosent for kvinnene i Dønna.

I Bærum har dessuten 89 prosent høyere utdanning, og kun 13 prosent dropper ut av videregående utdanning. 1,4 prosent av alle mellom 18 og 44 år er uføretrygdede.

I Dønna har 73 prosent høyere utdanning, og hele 39 prosent faller fra videregående skole. Så mange som 4,7 prosent er på trygd. Selv om de to kommunene er ulike hva gjelder innbyggertall og geografi, mener forsker Bjørn Heine Strand de kan sammenlignes .

Her er Bærums folkehelsebarometer - og her er resultatene fra Dønna.

- Ikke overvektige

Dønna-ordfører Anne Sofie Mathisen tar resultatene med stor ro.

Anne Sofie Mathisen, ordfører i Dønna

— Det er mange statistikker som foreligger og denne har jeg ikke noen spesiell kommentar til annet enn at de mange dønnakvinnene jeg møter, jevnt over ikke viser noen tegn til overvekt. Så noen forklaring har jeg ikke på denne statistikken, sier Mathisen.

- I tillegg er det høy grad av turgåere som benytter naturen jevnlig samt at vi har en stor grad av idrettsaktiviteter innen de fleste idretter. Det er også en stor del av befolkningen som jevnlig benytter treningssenteret vårt, sier Mathisen.

Overvekt er i barometeret definert som BMI på mer enn 25, og favner kvinner som har rapportert inn vekt og høyde før svangerskapet.

- Inspirerer

Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krogh sier folkehelse er et stort satsingsområde for hele kommunestyret.

— Resultatene inspirerer, gleder og motiverer til videre arbeid. Bærum er en kommune med stort mangfold, med innbyggere fra 150 ulike nasjonaliteter. Selv om vi topper både på inntekt og utdanning , kommer ikke god fysisk og psykisk helse av seg selv, sier hun.

Lisbeth Hammer, ordfører i Bærum

Nyttig hjelpemiddel for kommunene

Bjørn Heine Strand mener folkehelseprofilene er et nyttig hjelpemiddel for kommuner og fylkeskommuner for å få oversikt over helse og faktorer som henger sammen med helse.

— Datakildene og statistikken er utarbeidet på samme måte for alle kommuner og fylker slik at man kan sammenlikne sine tall med nabokommunens eller lands- og fylkesnivået. På den måten får man en ide om hvordan man ligger an sammenliknet med andre. Dette kan være nyttig i kommune- og fylkesplanleggingen.

- Hvordan kan kommunene bruke opplysningene hvis man finner ut at det er stor forskjell i levealder mellom utdanningsgruppene?

— På kort sikt vil det viktigste arbeidet være å få ned andelen som røyker, spesielt i de gruppene med lav utdanning. Røyking er regnet for å være en viktig årsak til at det er ulike forskjeller i dødelighet mellom utdanningsgrupper i Norge. Hjertesykdommer, kols og lungekreft er alle røykerelaterte sykdommer som forkorter levealderen.

Tall viser, ifølge Strand, at kols er en nesten like hyppig dødsårsak som lungekreft.

Årlig dør rundt 2000 mennesker med kols. Personer med grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for kols enn personer med universitetsutdanning. Det gjelder også når man tar hensyn til røykevaner og yrke.

— På lang sikt kan kommunene redusere sosiale helseforskjeller ved å sørge for trygge og gode oppvekstsvilkår, rettferdig fordeling av inntekt og like muligheter til utdannelse og arbeid. De valgene hver og en av oss tar når det kommer til røyking, fysisk aktivitet, kosthold og andre levevaner er ikke bare personlige valg, men også resultat av miljø og levekår.