Norge

- Ressurssterke norsksomaliere må bli mer synlige

Først ble de godt integrert selv. Nå står Ubah Abduqadir og Fatima Ali Madar på for å inkludere norsksomaliere som sliter.

Fatima Ali Madar (t.v.) og Ubah Abduqadir, her under møte i Oslo bystyre, mener det er viktig å si tydelig fra om hva som går godt og dårlig i inkludering av norsk-somaliere. De nedlegger mye innsats for å inkludere flere. Foran på bildet er Khamshajiny Gunaratnam fra Arbeiderpartiet.
  • Olga Stokke
    Olga Stokke
    Journalist

Med engasjement, flere verv, kurs og foredrag utfører de allerede mye usynlig arbeid for å inkludere andre norsksomaliere. Likevel føler de seg forpliktet til å gjøre enda mer.

— Vi ressurssterke må bli mer synlige! Ikke alle norsksomaliere sliter, men mediene overfokuserer på dem, sier Ubah Abduqadir (45), en av tre norsksomaliere i Oslo bystyre. De to andre er Basse Musse (48) Fatima Ali Madar (38). Alle er innvalgt for Arbeiderpartiet. Her forteller de to kvinnene om hva de gjør for å inkludere flere.

— Det er lettere for oss som selv er minoriteter, å si tydelig fra til målgruppen. Vi blir ikke misoppfattet når vi sier rett ut hvor det går galt, sier Fatima Ali Madar.

Bruk de sterke!

I tillegg til å dokumentere at mange norsksomaliere sliter med arbeid, bolig, fattigdom, fremhever også den nye rapporten «Somaliere i Oslo» fra den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Open Society Foundations (OSF) at norsksomaliere i Oslo utmerker seg med å være samfunnsengasjerte og aktive i lokalpolitikken sammenlignet med somaliere i en del andre europeiske byer.

Rapporten utfordrer både myndigheter og norsksomaliere til å utnytte dette bedre – slik at flere kan bli aktive og likeverdige borgere fremfor passive mottagere av statlige tjenester.

Abduqadir, som også satt i ekspertgruppen for OSF-rapporten, og Madar, er enige - selv om de allerede nedlegger mye frivillig arbeid. Her forteller de to kvinnene hva de mener må til for å inkludere andre.

- Jeg er klar over utfordringene, men de må vi ta i egne fora. Jeg har stor tro på å spre dette budskapet: Gjør din plikt, krev din rett! sier Abduqadir.

Hun fikk med seg 12 år skolegang i Mogadishu før hun i 1994 kom til Norge. Her har hun tatt cand.mag. i offentlig styring, dessuten spesialpedagogikk, karrièreveiledning, ledelse og administrasjon. Hun fikk fast jobb fem måneder etter første eksamen, gjennom nettverket sitt. Mange innvandrere tar utdannelse, men mangler nettverk.

Glødende jern i ilden

Hun har full jobb som rådgiver i IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), tre aktive barn på 7, 10 og 13 år sammen med ingeniørektemannen som i en årrekke har arbeidet i plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

Hun har en rekke verv: medlem av FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen), Kulturdepartementets idrettsutvalg som skal se på minoritetsjenters deltagelse i idrett, skolens FAU (foreldrenes arbeidsutvalg), nestleder i LOs familie- og fagpolitiske utvalg i Oslo og Akershus, styremedlem i Arbeiderpartiets lokallag på Holmlia og i partiets kvinnenettverk i Oslo – og altså bystyremedlem siden 2011.

Nå vil Ubah Abduqadir invitere ressurssterke og andre norsksomaliere til åpne debattmøter hvor de snakker om hva de lykkes med, hva de sliter med – og hvorfor.

— Jeg prøver å påvirke folk til selv å tenke: «Hva kan jeg gjøre for å bli en skattebetaler, en likeverdig borger? Hva kan jeg gjøre for å bli bedre inkludert?», sier hun.

Unik erfaring

- Hvorfor klarer noen norsksomaliere seg veldig godt, mens andre sliter?

— Språk, utdannelse, nettverk og mentorer som sørger for tett oppfølging, svarer Abduqadir.

Som politiker er hun med på å utforme politikken, som byråkrat praktiserer hun den og som innvandrer kjenner hun utfordringene på kroppen og erfarer effekten.

Hun håper at informasjon om at 80 prosent av norsksomalierne født i Norge er under 10 år, kan skape forståelse for at noen i miljøet sliter.

— Et ordtak sier vi det trengs en hel landsby til å oppdra et barn. Nettverket som følger med barna gjør at man ikke føler seg alene. Når barna mine er aktive i fotball, håndball og basket blir jeg kjent med de andre foreldrene og barna. Vi kan samarbeide om kjøring til treninger og kamper – og følge opp hverandres barn. Det skaper en landsby.

Verdens snilleste mann

I tillegg til samarbeidet mellom skole og hjem brenner hun for likestilling.

Les også

«Jeg vil at datteren min skal realisere seg selv, gjøre det beste ut av livet»

— Jeg har verdens beste mann. Da jeg som student ble gravid med vårt første barn, vurderte jeg å ta studiepermisjon, men han oppfordret meg til å fullføre. Han tok permisjon fra jobben, og kom trillende med barnevognen til høyskolen på Bislett slik at jeg kunne amme i pausene. Vi fikk nok begge blikk og kommentarer fra noen andre innvandrere, Men det tåler vi!

Hvordan gikk det med de fem barna?

Også Fatima Ali Madar føler en forpliktelse til å bidra til at norsksomaliere blir inkludert i det norske samfunnet. Hun jobber til daglig som dataingeniør ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I 1989 kom hun til Norge sammen med moren og fire søsken.

I dag er en bror ernæringsfysiolog i postdoktorstilling, søsteren er advokatfullmektig, en bror er ingeniør i miljøteknologi, en bror er rørlegger og Fatima har master i IKT. Hun er dessuten leder i Somaliland Women's Solidarity. Hun reiser rundt og holder kurs og foredrag – for å bidra til bedre integrering.

- Vi som er ressurssterke, har en utrolig viktig rolle i integreringsarbeidet. I tillegg prøver jeg å være en god rollemodell for de unge fra Somalia, sier Fatima Ali Madar.

— Mange av oss som utfører allerede mye usynlig udokumentert integreringsarbeid.

Ikke skylde på andre

Madar ledet nylig et prosjekt, finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, hvor målet var å bygge tillit mellom norsk-somaliske familier og barnevernet.

Les også

«Jeg trodde jeg skulle få arbeid med en gang jeg kom hit»

Barnevernansatte fikk undervisning i somalisk kultur, synet på skole og oppdragelse. Somaliske foreldre fikk informasjon om FNs barnekonvensjon og innspill til hvordan de bedre kan ta sitt foreldreansvar – ikke bare skylde på andre.Madar mener det er lettere for dem med minoritetsbakgrunn å si tydelig fra til målgruppen.

— Vi blir ikke misoppfattet når vi sier rett ut hvor det går galt.

- Foreldre har sviktet

Forleden holdt hun foredrag for foreldre, representanter for bydelspoliti og andre om ungdomskriminalitet på Stovner i Oslo.

— Jeg sa at foreldre har sviktet. Foreldre lar ungdommene overta makten hjemme, og er livredde for å sette grenser fordi ungdommene truer med barnevernet. Foreldre frykter at barnevernet skal ta barna deres. Samtidig sa jeg at myndighetene ikke styrker foreldrene i voksenrollen.

Les også

  1. - Somaliske kvinner er på vei!